Milten er et lilla-rødt organ med en konsistens som en svamp og er dekket av en tynn bindevevskapsel. Milten er et viktig organ for immunforsvaret og lymfesystemet vår.
Milten er formet som en bønne, veier omtrent 150 gram, og er rundt 10-11 cm lang, men dette varierer ganske mye basert på kroppsvekt og høyde hos hver person. Den ligger øverst i den venstre delen av buken, bak bukhinnen og under mellomgulvet. Den ligger innenfor de nederste ribbena, så man kan vanligvis ikke kjenne den.
Slik fungerer milten
Skader og ulykker kan ramme milten
Fordi milten har så mye blod, og fordi den bare er dekket av en tynn bindevevskapsel, kan den også sprekke hvis den blir utsatt for slag eller støt. Dette skjer vanligvis ved bilulykker, men det kan også skje ved mindre traumatiske støt hvis man allerede har en forstørret milt. Ved kyssesyken er milten ekstra utsatt og sprekker lettere enn ellers. Dette er en av grunnene til at man oppfordrer ungdom med kyssesyken til å unngå kontaktsport de første ukene de er syke.
Kyssesyken (mononukleose)
Hvis milten sprekker, kan det begynne å strømme blod ut i bukhulen med en gang. Andre ganger samler blodet seg under kapselen som ligger rundt milten. Det kan i så fall gå mange dager, noen ganger opptil et par uker, før kapselen sprekker og blodet renner ut i bukhulen.
Unge mennesker er utsatt for å få sprukken milt, også ved forholdsvis små skader mot magen, som for eksempel når man velter med sykkel det oppstår en ake-ulykke. V
Symptomer
Smerter i venstre side av magen. Det kan også gjøre vondt i venstre skulder og venstre armhule.
Sprukken milt fører ofte til stor blødning. Da er det fare for at den skadde skal utvikle sirkulasjonssvikt (sjokk). Det gir kald, blek og klam hud og rask puls. Hvis blødningen fortsetter, kan den skadde bli bevisstløs.
Behandling
Ta øyeblikkelig kontakt med lege. Se behandling av bukskader
Omtrent 90 % av alle barn som får en miltskade etter å ha vært utsatt for skade med en stump gjenstand (for eksempel sykkelrattet de falt på ved sykkelvelt) kan behandles uten å måtte opereres, men observeres vanligvis på sykehus (1).
Kilder:
Denne saken ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger, 01.01.2000.
Revisjon: 08.10.2018 av Friederike Rieger, lege. Kilder: (1) tidsskriftet.no 2) lvh.no
Utvidet 22.10.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Lagt til info om anatomi og fysiologi. Kilder: Lommelegen.no