Spiserørsbetennelse heter øsofagitt på det medisinske fagspråket og esophagitis på engelsk.

Magesyre som kommer opp fra magesekken til spiserøret, kan gi spiserørsbetennelse. Mange har opplevd episoder med svie i øvre del av magen og hals- eller brystbrann i løpet av livet, og endel er mye plaget. Det finnes flere behandlingsalternativer, både medisiner, tiltak man kan gjøre selv og i uttalte tilfeller kirurgi.

Omtrent 10% av den voksne befolkningen har daglige plager med brystbrann/halsbrann. Dette kan skyldes spiserørsbetennelse. Spiserørsbetennelse i seg selv er ikke farlig, men ubehagelig. Det kan også over tid, dersom ubehandlet, føre til arrdannelser i spiserøret. En langvarig ubehandlet spiserørsbetennelse kan øke risikoen for kreft i spiserøret.

Barretts øsofagus: Forandring i spiserøret kan utvikle seg til kreft

Årsaker til spiserørsbetennelse

Som oftest er årsaken til spiserørsbetennelse at sur magesyre kommer opp i spiserøret, som ikke er beregnet på å tåle så surt innhold. Når dette skjer gjentatte ganger og over lengre tidsrom, kan det oppstå en irritasjon i slimhinnen i spiserøret, som oftest nederst. Denne kan man se ved gastroskopi (kameraundersøkelse ned i spiserøret).

Vanligvis vil lukkemuskelen mellom magesekk og spiserør sørge for at det ikke kommer magesyre opp i spiserør, men denne kan være svekket.

Forhold som øker risiko for at magesyre kommer opp i spiserør er blant annet overvekt, graviditet, mellomgulsvbrokk (hiatushernie, diafragmabrokk) som gjør at den delen av magesekken med lukkemuskelen befinner seg i brysthulen, noen nevrologiske sykdommer, tobakk, alkohol og noen medisiner.

Spiseørsbetennelse gir disse symptomene

Spiserørsbetennelse er ofte en del av en tilstand som man på fagspråk kaller gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) eller refluks. Man får da gjerne en brennende følelse bak brystbenet, eventuelt sammen med sure oppstøt, særlig etter å ha spist store, sterkt krydrede og fete måltider, etter inntak av alkohol, ved tunge løft og ved å bøye seg fremover. Spiserørsbetennelse kan også gi nattlige plager.

Røyking øker også risikoen for refluks. De sure oppstøtene skyldes lekkasje av magesyre opp i spiserøret og ikke selve spiserørsbetennelsen.

LES OGSÅ: Ulcerøs kolitt - kroniske mage- tarmplager

Kan det være noe annet?

Symptomene ved spiserørsbetennelse kan ligne på symptomer ved noen andre og mer sjeldne sykdommer. Det er viktig at lege utelukker dette.

• Koronararteriesykdom (angina pectoris)
• Perikarditt
• Aortaaneurisme
• Refluks og halsbrann
• Innsnevring av urinrøret (uretrastriktur)

Hva er refluks?

Hva er spiserørsbrokk?

Hvordan finner man ut at man har spiserørsbetennelse?

For å påvise spiserørsbetennelse må man undersøke med kameraundersøkelse ned i spiserøret, såkalt gastroskopi. Ved denne undersøkelsen vil man også kunne ta vevsprøver for å utelukke kreft. Imidlertid er det relativt mange i befolkningen som har plager med hals- og brystbrann, sviende smerter øverst i magen og sure oppstøt.

I tilfeller der legen mener plagene er typisk for gastroøsofageal reflukssykdom og mener det er forsvarlig å avvente gastroskopi, forsøker man ofte behandling først. Dersom man i tillegg til plagene nevnt over, har tegn som ufrivillig vektnedgang, redusert almenntilstand, svelgevansker og følelsen av å ikke få svelget maten, vil fastlegen henvise til gastroskopi snarlig, og dersom man har slike plager, er det viktig å ta raskt kontakt med fastlegen.

Videre kan brystbrann og halsbrann også forekomme ved andre tilstander, som hjertesykdom og en lege vil kunne vurdere hvordan man skal håndtere plagene.

Slik lindrer du halsbrann

Slim i halsen: Hva er årsaken og hva hjelper?

Behandling

Behandling består i både langsiktige tiltak som å heve hodeenden av sengen 15 centimeter ved nattlige plager, vektnedgang og å unngå utløsende faktorer. Disse er viktige på lang sikt. For å fremme tilheling av spiserørsbetennelsen på kort sikt, vil ofte medikamenter være nyttige. Av medikamenter mot plager og følger av magesyre som kommer opp i spiserøret, finnes medikamenter som nøytraliserer syren fra magesekken, medikamenter som legger seg som et lokk på magesyren og medikamenter som reduserer syreproduksjonen. I tillegg er kirurgi en mulighet. Hvilken behandling og oppfølging som anbefales, vil avhenge av omfanget av plagene syreplagene og av hva man finner ved en eventuell kameraundersøkelse (gastroskopi) av spiserøret.

LES OGSÅ: Kreft i magesekken - ventrikkelkreft

Kilder:

Almennmedisin av Steinar Hunskår, Norsk legemiddelhåndbok.
Revisjon 14.05.2021 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved revisjon: Medscape: Esophagitis Differential Diagnoses