En del mennesker er plaget med at de føler seg oppblåste og har luftplager som kan komme i den ene eller begge retninger. Plagene kan være betydelige, og vanskelighetene med å skulle unngå å ha luftavgang i tide og utide kan oppleves som svært pinlig for den det gjelder.

Luftplagene kan også gi andre kroppslige symptomer, hovedsakelig i form av mageknip - som trykkende eller krampeaktige magesmerter som kan kjennes nærmest hvor som helst i magen.

Magesmerter etter mat - hva er årsaken?

De fleste tilskriver en slik oppblåsthet at de produserer og har mer gass i tarmene enn det som er normalt, men forskning blant annet i form av røntgenundersøkelser av tarmene til de som er plaget med dette, har vist at dette i realiteten ikke er tilfellet hos de aller fleste. Hos mange kan slike luftplager heller tilskrives en økt sensitivitet for luftavgang.

Hvor mye luft i magen er normalt?

Gjennomsnittspersonen har luftavgang fra endetarmen rundt 15-20 ganger om dagen. Hvor mye tarmgass som produseres i tarmsystemet er avhengig av hva man spiser og andre individuelle faktorer, og hos noen plagede vil det faktisk foreligge en økt mengde tarmgass. I denne saken ser vi på de normale kildene til tarmgass, hva som kan gi økte mengder tarmgass og tilstander som kan medvirke til økte luftplager. (1) (2)

Normale kilder til tarmgass

Tarmgass stammer hovedsakelig fra to kilder. Svelging av luft er den aller viktigste av disse. En viss svelging av luft når man spiser eller drikker er uunngåelig. Ved mye tygging av tyggis, rask spising eller drikking samt røyking får man dog i seg mer luft enn normalt. Mesteparten av denne luften kommer opp igjen før den går videre i tarmsystemet, men dette er blant annet avhengig av kroppspositur - ligger man flatt for eksempel vil mer luft gå videre til tarmene.

Matvareallergi og matvareintoleranse

Gassproduksjon av bakterier i tarmen er den andre hovedkilden til tarmgass. Det finnes milliarder av harmløse bakterier i tykktarmen vår, og mange av disse er også svært viktige for tarmens normale funksjon. En del matvarer brytes ikke fullstendig ned av kroppens fordøyelsesprosesser, til eksempel gjelder dette karbohydratet raffinose som finnes i bønner og hodekål, og når denne ufullstendig fordøyde maten kommer til tykktarmen vil bakterier kunne bryte disse videre ned der. Denne nedbrytingen vil normalt resultere i en del gassproduksjon - disse gassene er hovedsakelig karbondioksid, hydrogen- og metangass. (1) (2)

Årsaker til økte mengder tarmgass

Sammenhengen mellom luftplager og faktisk mengde luft i tarmen er ikke helt forstått, og som nevnt er det kun et fåtall av de som er plaget med en følelse av oppblåsthet og luftplager som faktisk har en påviselig økt mengde tarmgass.

Likevel er det flere årsaker som potensielt kan gi en økt gassproduksjon:

• Svelging av store mengder luft
• Stort inntak av mat som gir økt gassproduksjon (som fiberholdig mat og matvarer med såkalte FODMAP, som er en samlebetegnelse for flere tungt fordøyelige karbohydrater)
• Laktoseintoleranse: Ved inntak av laktose vil en person med laktoseintoleranse ha vanskeligheter med å bryte ned laktosen og dette kan resultere i luftplager og diaré
• Andre matintoleranser, som for eksempel glutenintoleranse, intoleranse mot fruktose i frukt eller mot det kunstige søtstoffet sorbitol
• Andre tilstander som påvirker tarmen, som irritabel tarm, inflammatorisk tarmsykdom, bakterieovervekst i tynntarmen eller endret bakterieflora i tykktarmen f.eks. grunnet medikamentbruk(1) (2)

Tilstander forbundet med følelse av oppblåsthet og luftplager

Videre følger noen tilstander som i seg selv ikke gir en økt gassproduksjon, men som er forbundet med luftplager:

Hva er normal avføring?

1. Irritabel tarmsyndrom (IBS):

Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en fellesbetegnelse for flere plager relatert til fordøyelseskanalen, som magesmerter, følelse av oppblåsthet, forstoppelse eller diaré, og dette på tross av at blodprøver og andre undersøkelser ikke finner noe galt med tarmen. Årsaken til IBS er ukjent, men tilstanden er blant annet assosiert med stress, kosthold og arv. Mange mennesker med IBS er sensitive og føler ubehag overfor tilsynelatende normale mengder tarmgass. En teori om hvorfor dette er tilfellet er at tarmens omfattende nervesystem er mer aktivt hos de med IBS sammenlignet med normalbefolkningen.

Slim i avføring: Grunn til bekymring?

2. Funksjonell dyspepsi:

Funksjonell dyspepsi er en vanlig tilstand og er karakterisert av kroniske smerter og ubehag i øvre deler av magen i tillegg til rask metthetsfølelse, uten at det finnes et påvisbart magesår eller en annen åpenbar årsak til plagene. Den underliggende årsaken er ikke godt forstått, men funksjonell dyspepsi kan også være assosiert med luftplager.

3. Irritasjon i endetarm eller spiserør:

Personer med irritasjon av eller betennelse i relasjon til endetarmen eller spiserøret av ulike grunner vil kunne oppleve økte plager i forbindelse med luftavgang.

LES MER: Spiserørsbetennelse

4. Forstoppelse:

En treg mage med hard avføring er et vanlig og også betydelig problem for mange. Flere faktorer kan virke inn på utviklingen av forstoppelse, som kosthold, fysisk aktivitet og medikamentbruk. Forstoppelse kan gjøre det vanskelig å kvitte seg med luft, noe som kan resultere i betydelige luftplager. (1) (2) (3)

Hva hjelper mot luftplager?

En endring i kosthold og livsstilsvaner kan bedre plagsomme luftplager for mange og er det viktigste behandlingstiltaket. Ved underliggende tilstander vil disse ofte kunne kreve en annen, spesifikk behandling.

De fleste med luftplager opplever økte eller reduserte plager avhengig av kostholdet sitt, og det åpenbare første tiltaket bør derfor være å forsøksvis justere på dietten slik at man spiser mindre av det som man tror eller føler gir plager.

Man bør forsøksvis redusere inntak av matvarer som er kjent for å gi økte luftplager, som kan innebære å redusere inntak av provoserende matvarer som bønner, erter, hodekål, løk, brokkoli, hvete, potet med mer, og følge en såkalt lav FODMAP-diett.

Man kan også forsøksvis prøve å midlertidig redusere fiberinntak, inntak av fet eller sterk mat, og inntaket av melkeprodukter. Det finnes enkelte preparater som kan kjøpes reseptfritt på apoteket som er ment å skulle redusere luftplager, som silikonpreparater og aktivt kull, men effekten er noe tvilsom og disse anbefales i utgangspunktet ikke. Ved plager hos barn skal man aldri få de til å følge spesielle dietter eller endre drastisk i kosthold uten å forhøre seg med lege først. (1) (2)

Kilder:

1) Uptodate.com - intestinal gas and bloating
2) National Center for Biotechnology Information, U.S. National Library of Medicine: Abdominal Bloating: Pathophysiology and Treatment3) Helsenorge.no , irritabel tarm (3)