Omgangssyke har den medisinske betegnelsen enten viral gastroenteritt, gastroenteritt eller infeksiøs diaré. Noen kaller det også akutt mage- og tarminfeksjon, sjau og andre bruker navnet på et av de vanligste virusene som forårsaker omgangssyke, norovirus. Av og til sier folk at de har fått influensa når de får omgangssyke, men influensavirus forårsaker ikke omgangssyke, men er en lungeinfeksjon.
LES OGSÅ: Omgangssyke sesongen 2021 og 2022
Hva er omgangssyke?
Omgangssyke er en tarminfeksjon og skyldes vanligvis et type virus. Det ligger i navnet at disse infeksjonene ofte er veldig smittsomme. Omgangssyke er vanlig over hele verden og fører til at så mange som 200 000 barn dør hvert år.

Kvalme og oppkast hos barn: Hva kan årsaken være?
Når på året?
Man kan få omgangssyke hele året, men i Norge er omgangssyke mest vanlig om vinteren og på våren.
Symptomer
De vanligste symptomene ved omgangssyke er:
Det er ikke normalt å ha blodig diaré eller blodig oppkast.
Hva skjer i kroppen når vi får omgangssyke?
Virusene som fører til omgangssyke angriper tarmene på flere måter. I tarmene fører det til en forsinket tømming av tarmen, noe som antakeligvis er forbundet med oppkast og kvalme. Virusene invaderer tarmene våre og endrer tarmveggene og tarmtottene slik at de slipper ut vann. Dette fører til diaré, og dermed spres viruset i magen via avføring. I tillegg utskiller virusene et giftig stoff som binder seg til spesielle celler i tarmene. Disse cellene sender signal til hjernen via et stoff som kalles serotonin, og dette aktiverer hjernens oppkastrefleks. Dermed sprer viruset seg både via diaré og oppkast. (1) (2)
Kroppen kan reagere videre på infeksjonen og man kan få feber og muskelsmerter i tillegg til hodepine og slapphet.
Smitte
De fleste virusene som forårsaker omgangssyke smitter via det som kalles fekal-oral rute, det vil si at de smitter fra avføring til munnen vår. Dette kan skje hvis en smittet person for eksempel ikke vasker seg på hendene etter at de har hatt diaré, og de tar på overflater eller lager mat og drikke til andre personer. Andre måter å smittes på inkluderer å puste inn viruspartikler i lufta, kontakt med oppkast eller avføring fra en smittet person, eller fra dråpesmitte når en smittet person brekker seg. Noen virus kan også spres i vann og via håndklær og sengetøy. Les mer om hvordan unngå smitte av omgangssyke

Inkubasjonstid
Hvor lang tid går det fra jeg blir smittet til jeg blir syk? Inkubasjonstiden for omgangssyke varierer fra 10 timer til flere dager.
Ved norovirus oppgir fhi at det tar fra 12–48 timer fra man blir smittet til man blir syk. (8)

Kvalme og oppkast hos voksne - hva kan årsaken være?
Årsak
Det er mange forskjellige virus som kan forårsake omgangssyke. De vanligste er:
- Norovirus
- Adenovirus
- Rotavirus
- Sapovirus
- I tillegg kan man få omgangssyke av bakterier og parasitter, men disse gir vanligvis ikke så utbredt smitte at vi kaller det omgangssyke.
Hvor vanlig?
Omgangssyke er en av de vanligste sykdommene i verden. Bare i USA er det over 20 millioner tilfeller hvert år, og i Norge er det gjennomsnittlig mellom 15 000 til 20 000 konsultasjoner hos lege hvert år for omgangssyke. De fleste som får omgangssyke oppsøker ikke lege, så antallet som blir syke er svært høyt.
På verdensbasis pleide omgangssyke å føre til at rundt 500 000 barn døde hvert år, men etter at man fikk vaksine for rotavirus har dette tallet heldigvis blitt redusert dramatisk.
I USA har antallet tilfeller blitt redusert med opp til 90% i noen stater, og minimum 50 % i alle stater siden innføring av vaksinen. I Norge er antallet tilfeller antakeligvis halvert siden innføringen av vaksinasjon mot rotavirus. (3)

Barn
De aller fleste barn takler omgangssyke bra, men spesielt de aller minste kan fort bli svært syke. Da er det viktig at du kjenner faresignalene og vet hvordan du best mulig kan hjelpe barnet gjennom infeksjonen.
Les mer om barn og omgangssyke
Oppsøke lege?
For de fleste går omgangssyken sin gang og man blir frisk av seg selv etter noen dager uten at man trenger å oppsøke lege. Noen bør imidlertid oppsøke lege.
For voksne:
- Voksne bør oppsøke lege hvis de ikke klarer å holde væske nede i over 24 timer, hvis de har kastet opp i over to døgn, hvis de kaster opp blod eller har blod i avføring, og også hvis de er veldig dehydrert (uttørket) eller har feber over 40 grader Celsius.
- Typiske tegn på dehydrering er kraftig og overdreven tørste, en tørr munn, mørk gul (eller nesten brunlig) urin, lite eller ingen urin, utpreget slapphet og svimmelhet.
- Noen kan også få en rask puls og bli kortpustet hvis de er veldig dehydrerte. Dette er alvorlig og man bør se legen med en gang.
For barn:
- Hos barn bør man til lege hvis de er slappe, mindre kontaktbare, eller veldig irritable, ser ut som eller uttrykker at de har mye ubehag eller smerte, har blodig diaré, eller virker dehydrerte. Hos barn kan man ofte måle dette ved å se hvor mye de drikker og sammenligne det med hva som kommer ut.
For spedbarn:
- Hos spedbarn må man ringe legen med en gang hvis:
– barnet har kastet opp i mer enn noen timer,
– Ikke har hatt en våt bleie på seks timer
– Har kraftig diaré eller blod i avføringen
– Har en nedsunket fontanelle
– Gråter uten å produsere tårer
– Har en tørr munn
– Er veldig trett, søvnig eller mindre kontaktbar enn vanlig. - Spedbarn kan bli alvorlig syke av å være dehydrert mye fortere enn voksne, så hvis man er i tvil er det best å ringe legen.
- Hvis din baby er tre måneder eller mindre og har feber bør lege alltid kontaktes (7)

Tegn på dehydrering
Kan det være noe annet?
Hvis du har symptomer på omgangssyke, er det absolutt mest sannsynlig at du har pådratt deg en forbigående virusinfeksjon som vil gå over av seg selv. Mer sjeldent kan symptomene være tegn på annen sykdom, men da er det gjerne også andre og eventuelt mer alvorlige symptomer til stede.
Andre ting som kan føre til akutt diaré hos voksne utenom virus er:
- Bakterier som E. coli eller salmonella
- Parasitter som Giardia eller Cryptosporidium.
- I tillegg kan man få en akutt diaré som bivirkning av medisiner som for eksempel antibiotika, avføringsmidler, eller cellegift.
- Noen ganger er akutt diaré tegn på en akutt prosess i magen som blindtarmbetennelse, Crohns, laktoseintoleranse, eller cøliaki, eller andre sykdommer som hiv, amyloidose, eller kreft i tarmen.
- Det kan også være tegn på endokrine sykdommer som høyt stoffskifte (hyperthyroidea), eller binyresykdom.
Hos barn er det enda flere ting legen må tenke på og finne ut av hvis barnet har akutt diaré:
- Inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns
- Invaginasjon av tarmen
- Kolitt, og blindtarmbetennelse.
I tillegg kan det være tegn på sykdommer utenfor tarmen, som ørebetennelse, urinveisinfeksjon, meningitt eller lungebetennelse. Oppkast hos barn kan være tegn på hjertesvikt, traume, metabolske sykdommer, forgiftning, eller øket trykk i hjernen. Det er likevel viktig å huske på at akutt diaré vanligvis er tegn på en kort og udramatisk episode med omgangssyke. (4,5)

Diaré - hva kan årsaken være?
Diagnose
Diagnose stilles vanligvis via en grundig gjennomgang av sykdommens forløp. Det er viktig å fortelle legen om når sykdommen startet, hvor lenge den har vart, hvor ofte man har diaré, hvordan avføringen ser ut, om man er kvalm eller kaster opp, hvordan oppkastet ser ut, hvor ofte man kaster opp og om man klarer å holde væske nede.
I tillegg vil legen vite om man har feber og andre symptomer som smerter, hodepine, svimmelhet, er tørst, har smerter i endetarmen ved avføring, eller har mindre urin enn vanlig.
Man blir undersøkt, og det er vanlig å sjekke temperatur, puls, og vekt hos barn.
I tillegg blir man spurt om reiser man har vært på, seksuell atferd, mat man har spist, medisiner man tar, operasjoner man har hatt og andre medisinske tilstander.
Legen kan også ta en CRP, en avføringsprøve og blodprøver.
LES OGSÅ: Matråd når du er plaget av kvalme
Pleie og behandling
Vanligvis er behandling støttende. Det vil si at det finnes ingen kur som får deg raskere frisk av omgangssyke, men du kan gjøre flere ting for å lindre ubehag, og sørge for at du ikke blir uttørket (dehydrert). Her er noen råd om mat og drikke:
- Det aller viktigste er at du får i deg nok væske.
- Man kan begynne å spise helt vanlig mat så fort man orker.
- Unngå for store mengder med søt (sukkerholdig) drikke, fordi dette kan forverre diareen.
- På apoteket kan man kan kjøpe en spesiell væskeblanding – Gem
- For barn: Det anbefales å få barnet til å drikke små mengder av gangen, men hyppig; for å unngå at barnet at barnet kaster opp enda mer.
- Dersom barnet ikke vil drikke, må det få væske på skje eller sprøyte, et par milliliter hvert femte minutt. Dette er en stor jobb for foreldrene, men ofte nødvendig hos de aller minste for å unngå alvorlig uttørring.
- Spedbarn bør ammes så ofte som mulig.
- Forsøk også å gi de litt større barna en saftis; det kan gi barnet mye væske og energi.
- Forsøk lettfordøyelig mat som yoghurt, suppe eller salte kjeks hvis barnet har litt matlyst.
LES MER:
Medisiner
Finnes det noen medisiner som hjelper? I tillegg kan man ta medisiner som reduserer feber, dette er medisiner som har virkestoffet paracetamol, kjent som Paracet. Dette legemiddelet kan også kjøpes som stikkpiller, det kan være fornuftig ved stadig oppkast.
Det finnes medisiner som demper diaré og oppkast, men dette er ikke lurt å bruke fordi diaré og oppkast er en måte kroppen bekjempe sykdommen på. Men hvis væsketapet er stort, og du viser tegn på dehydrering, kan noen ganger lege vurdere å gi deg medisiner. Medisiner anbefales derfor bare når væsketapet blir spesielt stort, eller for å unngå diaré og oppkast i spesielle situasjoner (for eksempel under nødvendig flyreise). Disse medisinene bør ikke brukes av barn under 12 år.
Det gjøres studier på en medisin som heter nitazoxanid, en antiparasitt-medisin, som ser ut til ha en god effekt mot norovirus, men dette er ikke en vanlig behandlingsmetode enda.

Kvalme og oppkast hos gravide
Varighet
Hvor lenge varer det? Vanligvis varer omgangssyke et par dager, og det går fort over når man først blir bedre.
Hvis diare vedvarer og blir langvarig kan det være andre årsaker.
Noen kan oppleve at selv om diare og oppkast gir seg, føler man seg trett, slapp og sliten etter en infeksjon. Det er en nokså vanlig reaksjon etter sykdom, og det kan henge i en god stund. Her kan du lese hvorfor det er slik.
Forebygging
Det viktigste man kan gjøre er å vaske hendene sine med såpe og vann når man er på toalettet, før man tar seg i ansiktet, før man lager mat, etter at man har vært ute blant folk eller når man har vært sammen med folk man vet er syke. Håndvask er den mest effektive måten å unngå omgangssyke på. (6)
For noen av virusene fungerer ikke alkoholbasert hånddesinfisering, og andre kan ikke drepes i det hele tatt.
Det er også viktig å holde seg hjemme hvis man er syk, for å redusere smitte. Det er også viktig å bruke separate ting i hjemmet som egne bestikk, håndklær, glass og tallerkener når noen i din husstand er syke.
For barn er det viktig at nyfødte blir vaksinert mot rotavirus.
Jobb og skole
Hvor lenge må man vente før man går tilbake på jobb eller skole? Det er best å holde seg hjemme når man er syk, og barn skal holdes hjemme fra skole og barnehage i 48 timer etter at de hadde siste episode med oppkast eller diaré.
Prognose
Omgangssyke oppleves generelt som en mild, men ubehagelig sykdom. De fleste får ikke alvorlige symptomer, men har mange episoder med diaré og eller oppkast, føler seg kvalme og er slappe og trette et par dager. Når viruset er over blir man raskt frisk uten senvirkninger eller videre problemer.

Langvarig kvalme. Hva kan være årsaken?
Kilder:
1) sciencedaily.com 2) ncbi.nlm.nih.gov 3) fhi.no – rotavirus 4) aafp.org 5) aafp.org 6) fhi.no – håndvask trinn for trinn 7) Helsebiblioteket om barn og feber 8= Fhi – slik forebygger du omgangssyke