Antallet EHEC-tilfeller (E.coli-bakterier som produserer toxiner/gifter) har økt jevnt de siste 10–15 årene, ifølge Folkehelseinstituttet.
Det viser rapporten «Mat- og vannbårne infeksjoner 2014», som beskriver forekomsten av de vanligste mat- og vannbårne infeksjoner.
I 2014 økte antall meldte EHEC til 151, mot 103 meldte tilfeller i 2013, og 75 i 2012.
Folkehelseinstituttet mener at noe av økningen skyldes økt oppmerksomhet og prøvetaking, men at det kan også være en reell økning i forekomst av sykdommen.
LES OGSÅ: Diaré? Her er maten du ikke bør spise
E. coli infeksjon
Hva er E. coli?
Hos alle mennesker og varmblodige dyrt finnes Escherichia coli i tarmens normalflora. Så lenge bakteriene oppholder seg i tarmen, er disse bakteriene vanligvis ufarlige.
Det er likevel noen grupper E. Coli som ikke er en del av normalfloraen, og som fører til ulike typer tarminfeksjoner hos mennesker.
En EHEC-infeksjon (Enterohemoragiske E. coli) kan etter en initial diaréfase føre til massiv, blodig diaré med varighet 4-10 dager, ifølge Fhi.no. Dette kan vare noe lengre hos barn, som ofte ikke har noen feber.
Ifølge Folkehelseinstituttet er EHEC er et økende problem i industrilandene. Det utgjør en betydelig utfordring for smittevernet, til tross for det forholdsvis beskjedne antall tilfeller som har vært rapportert årlig.
Infeksjonen kan forårsake alvorlige komplikasjoner, hovedsakelig hos barn, eldre og immunsupprimerte.
Komplikasjoner til EHEC-infeksjon kan være hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) med nyresvikt og trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP).
LES OGSÅ: Derfor får du akutt diaré
Slik smittes E. coli
EHEC smittes gjennom kontaminerte næringsmidler, ifølge Fhi.no.
Det kan være via:
- kjøtt og kjøttprodukter fra storfe og småfe
- grønnsaker
- upasteurisert melk
- produkter av upasteurisert melk og drikkevann
EHEC kan også smittes ved direkte kontakt med dyr, eller indirekte via dyrenes avføring, fra badevann, og direkte fra person til person gjennom forurensede hender. EHEC har en inkubasjonstid på 3 til 4 dager (1- 11 dager).
LES OGSÅ: Helserådet som bare gjør vondt verre ved diaré
Slik forebygges E. coli-enteritt
Reiser du til land med dårlige hygieniske forhold, er det viktig å unngå ukokte grønnsaker, iskrem som ikke er ferdigpakket fra produsenten, og frukt som ikke kan skrelles, råder Fhi.no. Frukt og grønnsaker bør alltid være godt vasket med rent vann, og du bør unngå drikkevann som ikke selges på flasker.
- All farsemat, som kjøttdeig, hamburgere og kjøttkaker bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt.
- Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten.
- Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.
- Grønnsaker som skal spises rå bør skylles godt
- Oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C) – husk kjøleboks i sommervarmen.
- Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider.
- Vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.
Smittestoffer i mat og vann er den viktigste kilden til alvorlige infeksjoner og epidemier i verden.
Nylig konkluderte Mattilsynet at maten i Norge er trygg i årsrapporten for 2014. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge lav forekomst av smittestoffer i næringsmidler og husdyr.
Drikkevannet i Norge er også av god kvalitet, og 90 prosent av befolkningen har tilgang på et godt drikkevann, viser undersøkelsen.
LES OGSÅ: Hvor god kjøkkenhygiene har du?
Norovirus og Campylobacter vanligst
De vanligste årsakene til mat- og vannbårne infeksjoner i Norge er, ifølge Folkehelseinstituttet.no:
- Norovirus
- Campylobacter
- Salmonella
- Shigella
- E. coli
- Listeria
- Yersinia
Campylobacter er i dag en av de vanligste årsakene til diaré og antall meldte tilfeller øker fortsatt i Norge. I 2013 var tallet høyere enn noen gang tidligere, mens i 2014 har det i tillegg vært en økning på 3 prosent.
Forekomsten av av mat- og vannbårne infeksjoner har steget kraftig i Norge. For en stor del skyldes økningen at flere blir smittet i utlandet gjennom økt reisevirksomhet til land med større smittepress.
Mange mat- og vannbårne infeksjoner skal meldes til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Selv om det blir meldt om flere tusen sykdomstilfeller, er det likevel ikke alle som blir registrert, da ikke alle går til legen.
I 2013 var det 310 000 tilfeller av bakterielle matbårne sykdommer innen EU-området, som medførte til 322 dødsfall.
- Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen.