Økning av E.coli-tilfeller i Norge

Det har vært en økning i antall meldte tilfeller av mat- og vannbårne infeksjoner i 2014.

E. COLI: Infeksjonen gir diaré og magesmerter.  Foto: Scanpix
E. COLI: Infeksjonen gir diaré og magesmerter. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Antallet EHEC-tilfeller (E.coli-bakterier som produserer toxiner/gifter) har økt jevnt de siste 10–15 årene, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det viser rapporten «Mat- og vannbårne infeksjoner 2014», som beskriver forekomsten av de vanligste mat- og vannbårne infeksjoner.

I 2014 økte antall meldte EHEC til 151, mot 103 meldte tilfeller i 2013, og 75 i 2012.

Folkehelseinstituttet mener at noe av økningen skyldes økt oppmerksomhet og prøvetaking, men at det kan også være en reell økning i forekomst av sykdommen.

LES OGSÅ: Diaré? Her er maten du ikke bør spise

Hva er E. coli?

Hos alle mennesker og varmblodige dyrt finnes Escherichia coli i tarmens normalflora. Så lenge bakteriene oppholder seg i tarmen, er disse bakteriene vanligvis ufarlige.

Det er likevel noen grupper E. Coli som ikke er en del av normalfloraen, og som fører til ulike typer tarminfeksjoner hos mennesker.

En EHEC-infeksjon (Enterohemoragiske E. coli) kan etter en initial diaréfase føre til massiv, blodig diaré med varighet 4-10 dager, ifølge Fhi.no. Dette kan vare noe lengre hos barn, som ofte ikke har noen feber.

Ifølge Folkehelseinstituttet er EHEC er et økende problem i industrilandene. Det utgjør en betydelig utfordring for smittevernet, til tross for det forholdsvis beskjedne antall tilfeller som har vært rapportert årlig.

Infeksjonen kan forårsake alvorlige komplikasjoner, hovedsakelig hos barn, eldre og immunsupprimerte.

Komplikasjoner til EHEC-infeksjon kan være hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) med nyresvikt og trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP).

LES OGSÅ: Derfor får du akutt diaré

E. coli kan smittes via grønnsaker, eller farsemat som ikke er godt nok gjennomstekt. Foto: Scanpix
E. coli kan smittes via grønnsaker, eller farsemat som ikke er godt nok gjennomstekt. Foto: Scanpix Vis mer

Slik smittes E. coli

EHEC smittes gjennom kontaminerte næringsmidler, ifølge Fhi.no.

Det kan være via:

  • kjøtt og kjøttprodukter fra storfe og småfe
  • grønnsaker
  • upasteurisert melk
  • produkter av upasteurisert melk og drikkevann

EHEC kan også smittes ved direkte kontakt med dyr, eller indirekte via dyrenes avføring, fra badevann, og direkte fra person til person gjennom forurensede hender. EHEC har en inkubasjonstid på 3 til 4 dager (1- 11 dager).

LES OGSÅ: Helserådet som bare gjør vondt verre ved diaré

Slik forebygges E. coli-enteritt

Reiser du til land med dårlige hygieniske forhold, er det viktig å unngå ukokte grønnsaker, iskrem som ikke er ferdigpakket fra produsenten, og frukt som ikke kan skrelles, råder Fhi.no. Frukt og grønnsaker bør alltid være godt vasket med rent vann, og du bør unngå drikkevann som ikke selges på flasker.

  • All farsemat, som kjøttdeig, hamburgere og kjøttkaker bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt.
  • Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten.
  • Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.
  • Grønnsaker som skal spises rå bør skylles godt
  • Oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C) – husk kjøleboks i sommervarmen.
  • Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider.
  • Vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.
I utlandet bør du være spesielt oppmerksom på at  frukt og grønnsaker alltid bør være godt vasket med rent vann Foto: Scanpix
I utlandet bør du være spesielt oppmerksom på at frukt og grønnsaker alltid bør være godt vasket med rent vann Foto: Scanpix Vis mer

Smittestoffer i mat og vann er den viktigste kilden til alvorlige infeksjoner og epidemier i verden.

Nylig konkluderte Mattilsynet at maten i Norge er trygg i årsrapporten for 2014. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge lav forekomst av smittestoffer i næringsmidler og husdyr.

Drikkevannet i Norge er også av god kvalitet, og 90 prosent av befolkningen har tilgang på et godt drikkevann, viser undersøkelsen.

LES OGSÅ: Hvor god kjøkkenhygiene har du?

Norovirus og Campylobacter vanligst

De vanligste årsakene til mat- og vannbårne infeksjoner i Norge er, ifølge Folkehelseinstituttet.no:

  • Norovirus
  • Campylobacter
  • Salmonella
  • Shigella
  • E. coli
  • Listeria
  • Yersinia

Campylobacter er i dag en av de vanligste årsakene til diaré og antall meldte tilfeller øker fortsatt i Norge. I 2013 var tallet høyere enn noen gang tidligere, mens i 2014 har det i tillegg vært en økning på 3 prosent.

Forekomsten av av mat- og vannbårne infeksjoner har steget kraftig i Norge. For en stor del skyldes økningen at flere blir smittet i utlandet gjennom økt reisevirksomhet til land med større smittepress.

Mange mat- og vannbårne infeksjoner skal meldes til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Selv om det blir meldt om flere tusen sykdomstilfeller, er det likevel ikke alle som blir registrert, da ikke alle går til legen.

I 2013 var det 310 000 tilfeller av bakterielle matbårne sykdommer innen EU-området, som medførte til 322 dødsfall.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer