Matforgiftning

Mat eller væske som inneholder bakterier, virus eller parasitter, kan gi matforgiftning. Slik kan det unngås.

MATFORGIFTNING: Kvalme, oppkast og diare er vanlige symptomer ved matforgiftning. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
MATFORGIFTNING: Kvalme, oppkast og diare er vanlige symptomer ved matforgiftning. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

I Norge registreres 5000-7000 tilfeller av mat- og vannbårne infeksjoner årlig, men det reelle antallet tilfeller er sannsynligvis mye høyere. Dette er fordi mange ikke oppsøker helsevesenet, og disse tilfellene blir derfor ikke registrerte.

Selv om mange nordmenn rammes, har Norge en av Europas laveste forekomster av smitte fra matvarer. I USA anslås det at én av fire personer opplever å få en matbåren sykdom hvert år, og at hver person i snitt blir syke hvert tredje-fjerde år.

Forekomsten av matforgiftning har økt kraftig de siste tiåra, både fordi vi reiser mer enn før og økt import av matvarer fra utlandet.

Så lenge er maten holdbar, og disse matvarene bør du unngå å spise etter utgått dato.

Infeksjon eller forgiftning?

Begrepet matforgiftning brukes ofte både om matinfeksjoner og matforgiftning. Forgiftning skjer på grunn av giftstoffer som bakterier, muggsopp eller alger har produsert i maten. Infeksjon skyldes levende bakterier, virus eller parasitter som skaper infeksjon i mage/tarmkanalen. Siden symptomene ofte likner, brukes ofte begrepet matforgiftning om begge tilstandene.

Inkubasjonstida, det vil si tiden det tar fra inntaket av den urene maten eller væsken til personen blir syk, varierer avhengig av hvilken bakterie, virus eller parasitt som er årsaken. Der hvor bakteriene har dannet giftstoffer som finnes i maten eller væsken før det inntas, skjer forgiftningen i løpet av timer. De fleste virus bruker noen dager på å gjøre personen syk.

LES MER: Hvordan vet du at det er matforgiftning?

Bakterier, virus og parasitter

De hyppigste bakterier som er blant de hyppigste årsakene til matforgiftning er:

Det finnes mange flere bakterietyper som kan gi sykdommen. Norovirus og rotavirus er navn på to av de vanligste virustypene som gir matforgiftning. I utsatte land er parasitter en relativt hyppig årsak.

De mest alvorlige tilfellene av matforgiftning, ses ved botulisme. Denne sykdommen skyldes bakterien Clostridium botulinum, som danner et giftstoff som gir lammelser. Av og til er sykdommen dødelig. Årlig ses det noen få tilfeller av denne sykdommen i Norge. Dersom sykdommen mistenkes, finnes det en motgift som kan gis.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Hva er symptomene på matforgiftning?

Kvalme, oppkast og diaré er de klassiske symptomene ved matforgiftning. Som regel er avføringen vanntynn, men det kan også være diaré som er slimete eller blodtilblandet. Slim eller blod i avføringen er tegn på invasjon av slimhinna i tarmen – en matinfeksjon.

Høy puls, rask pustefrekvens, feber og nedsatt allmenntilstand er andre vanlige symptomer. Ved sykdommen blir noen ømme i magen. Pasientene kan bli betydelig dehydrerte på grunn av vanntapet i oppkastet eller avføringen.

Som hovedregel er matforgiftninger sykdom som går over av seg selv i løpet av noen dager, og er en helt ufarlig sykdom. Men eldre, barn og gravide er mer sårbare for matforgiftninger enn andre, blant annet fordi et stort væsketap og forstyrrelser i saltbalansen kan være mer alvorlig enn hos andre.

Ved matforgiftning med parasitter, kan sykdommen vare i uker til måneder.

image: Omgangssyke og smitte

Omgangssyke og smitte

Hvordan behandles matforgiftning?

Viktigst i behandlingen av matforgiftning, er å få i den syke væske og gi behandling som lindrer plagene. Febernedsettende og kvalmestillende medisiner kan hjelpe, men er som regel ikke nødvendig i milde tilfeller. Midler mot diaré kan forsøkes. Ved alvorlige tilfeller av matforgiftning kan det bli skjevhet i saltbalansen i kroppen, og da kan det være nødvendig med tilførsel av de saltene som mangler.

Av og til kan det være nødvendig med antibiotika mot matforgiftningen. Dette er aktuelt i de tilfellene hvor en bakterie er årsaken, og der hvor en avføringsprøve har vist oppvekst av en bakterien.

Svært viktig er det å forebygge smitte av andre. Den syke må unngå å føre smitte videre, og god hygiene er sentralt. Ved større sykdomsutbrudd, er det må myndighetene få oversikt gjennom rapportering av sykdomstilfeller – slik at nødvendige tiltak kan iverksettes.

Hvordan kan matforgiftning unngås?

Underkokt, ukokt eller rå mat gir høyere risiko for matforgiftning. Kjøttmat er spesielt viktig å håndtere riktig for å unngå matforgiftning, men inntak av fjørfe, rå og upasteurisert melk og ost, skalldyr og fisk er også vanlige kilder. Oppbevaring av mat i kjøleskap med for høy temperatur, øker risikoen for forgiftning.

Her er noen råd for å unngå matforgiftning:

  • Ha god håndhygiene. Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider. Dersom du er syk med oppkast og diaré bør du unngå å lage mat til andre.
  • Ha god kjøkkenhygiene, spesielt ved utegrilling og tilberedning av fjørfeprodukter. Dette omfatter vask av kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer (for eksempel rått kjøtt), før utstyret brukes til annen mat.
  • Fjørfe, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten.
  • Grønnsaker som skal spises rå bør skylles godt.
  • Oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C) – husk kjøleboks i sommervarmen.
  • Rask nedkjøling og oppvarming av varm mat som skal lagres og brukes seinere. Mat skal aldri fryses mer enn én gang.
image: Akutt mage- og tarminfeksjon

Akutt mage- og tarminfeksjon

Vær oppmerksom på enkelte matvarer

Noen matvarer er kjent for å kunne gi matforgiftning. Her er en liste over matvarer hvor man bør være spesielt oppmerksom:

  • Upasteurisert melk og produkter laget av det
  • Upasteurisert fruktjuice
  • Myke, modnete oster som camembert, brie, blåmuggost
  • Varmebehandlet kjøttpålegg som kokt skinke, servelat o.l. Pass på holdbarhetsdato.
  • Røkelaks og gravlaks – må serveres ferskest mulig, og oppbevares i kjøleskap
  • Rakefisk
  • Rått eller lite stekt kjøtt eller kjøttprodukter.
  • Varmebehandlede produkter som serveres kalde (som fiskekaker, pølser etc.). Skal ikke ligge mer enn to dager i kjøleskap
  • Skjell og skalldyr – bør serveres varmebehandlet
  • Importerte egg gir fare for salmonella
  • Rå egg og eggedosis
  • Rå grønnsaker, salat og frukt som ikke er vasket eller skrelt
  • Spirer (rå)
  • Importert minimais, asparges og sukkererter (bør kokes)
  • Ferske og frosne bær – bør helst varmebehandles (særlig importvarer)

Våre leger har svart på mange spørsmål om matforgiftning:

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder:

1. BMJ Best Practice. Food poisoning. Mai 2018. 2. UpToDate. Patient education: Food poisoning (The Basics). Oktober 2019. 3. Folkehelseinstituttet. Mat- og vannbårne infeksjoner i Norge. Juni 2014.