Mage- og tarmsykdommer

Hvordan fungerer mage- og tarmsystemet? Og hvilke sykdommer kan ramme disse organene? Les mer i Lommelegens oversiktsartikkel.

Fordøyelseskanalen: En lang tube fra munnhulen til endetarmsåpningen. Les mer om tubens funksjon og sykdomsprosesser i Lommelegens oversikt. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
Fordøyelseskanalen: En lang tube fra munnhulen til endetarmsåpningen. Les mer om tubens funksjon og sykdomsprosesser i Lommelegens oversikt. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.Vis mer

Symptomer fra mage- og tarmsystemet er svært vanlig. Alle har opplevd magesmerter eller løs mage. Ofte er slike plager helt ufarlig, men i noen tilfeller er det tegn på akutt og potensielt alvorlig sykdom. I denne saken skal vi se nærmere på ulik sykdom som kan ramme fordøyelseskanalen.

Akutte magesmerter (akutt abdomen) er en svært vanlig problemstilling på norske sykehus. Slike smerter trenger ikke være grunnet en mage-tarmsykdom, årsaken kan like gjerne være akutt hjertesykdom, lungesykdom, nyresykdom eller gynekologisk sykdom.

Hvordan fungerer fordøyelseskanalen?

For å forstå ulike mage- og tarmsykdommer må man først ha noe kunnskap om organene som rammes, og deres funksjon:

Fordøyelseskanalen kan ses på som en kontinuerlig tube gjennom kroppen. Innholdet i tuben skilles normalt fra kroppen forøvrig mekanisk (tarmsystemet er en fysisk barriere) og immunologisk (tarmsystemet har sitt eget immunforsvar). For å sikre organismen næringsstoffer og væske slipper noe tarminnhold gjennom denne barrieren og inn i blodbanen. Dette opptaket kan være passivt (skje av seg selv) eller aktivt (kreve enzymatisk nedbrytning eller energikrevende transport over en membran). Avhengig av sykdomsprosess kan disse ulike funksjonene rammes:

  • Tubefunksjonen kan rammes ved at innholdet ikke lenger beveger seg fremover på grunn av en mekanisk årsak (svulst, eller tarminnhold blokkerer veien) eller nevrologisk (musklene i tarmen skyver ikke lenger innholdet fremover).
  • Tap av barrière kan gi tarminnhold utenfor tarmen og alvorlig infeksjon (Blodforgiftning).
  • Immunsystemet i tarmen kan fungere for dårlig og gi mage-tarminfeksjoner eller være overaktivt og gi autoimmun sykdom (inflammatorisk tarmsykdom) eller allergi.
  • Passivt opptak av næringstoffer kan være nedsatt fordi deler av tarmen er satt ut av funksjon (betennelse) eller mangler (etter operasjon)
  • Aktivt opptak av næringstoffer kan være nedsatt fordi den spesifikke delen av tarmen der stoffer tas opp mangler (etter operasjon) eller på grunn av manglende hjelpestoffer.

LES OGSÅ:

TARMTOTTER: Den buktende overflaten i tarmen øker overflaten betraktelig og er en forutsetning for adekvat opptak av næringsstoffer. Tarmens innside er øverst på illustrasjonen. Rød og blå åre er henholdsvis tilførende og fraførende blodåre. Grønn er lymfeganger. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
TARMTOTTER: Den buktende overflaten i tarmen øker overflaten betraktelig og er en forutsetning for adekvat opptak av næringsstoffer. Tarmens innside er øverst på illustrasjonen. Rød og blå åre er henholdsvis tilførende og fraførende blodåre. Grønn er lymfeganger. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Anatomi: Mage og tarm

Fordøyelseskanalen kan, som tidligere nevnt, betraktes som en tube gjennom kroppen. Denne tuben består av følgende strukturer, fra start til slutt:

  1. Munnhulen: I munnhulen («cavum oris») tygges maten, det gjør den mulig å svelge og enklere å bryte ned. Spyttet bidrar både til immunforsvar (bekjemper bakterier og virus) og starter kjemisk nedbrytning av maten (bryter ned sukker). Sjögrens syndrom er en sykdom der spyttproduksjonen blir nedsatt og de som blir rammet bruker kunstig spytt.
  2. Svelget: Svelget («farynx») har en enkel, men viktig funksjon: Det skal sørge for at maten havner i spiserøret og ikke i luftrøret. Havner maten feil kan det medføre kvelning eller lungebetennelse. Svelget kan rammes av infeksjoner: uskyldig halsbetennelse, bakteriell halsbetennelse eller alvorlig strupelokksbetennelse.
  3. Spiserøret: Spiserøret («øsofagus») går bak luftrøret, gjennom brysthulen, inn i en åpning i mellomgulvet og danner deretter en forbindelse med magesekken som ligger buken. Hvis spiserøret blir utsatt for magesyre kan det gi betennelse og står tilstanden ubehandlet over lang tid økt risiko for kreft.
  4. Magesekk: Magesekken («ventrikkel») mater tarmen med mageinnhold i passe porsjoner (slik at ikke alt kommer på en gang etter et måltid). I tillegg produserer magesekken magesyre, som bryter ned maten, og hormoner som påvirker sultfølelsen. Infeksjon med en spesiell bakterie kan gi magesår som behandles med antibiotika, vet du hvilken? Eldre kan få kreft i magesekken.
  5. Tolvfingertarmen: «Duodenum» er den første delen av tynntarmen. Denne delen av tarmen har flere viktige funksjoner. Via hormoner gir den beskjeder om tarminnholdet: Til magesekken slik at den vet om det er plass til mer mat i tarmen, til bukspyttkjertelen slik at den vet om det må produseres insulin eller enzymer for nedbrytning av proteiner og beskjed til lever og galleblære slik at de vet om tarmen trenger hjelp til å bryte ned fett. Diagnostisering av en spesiell autoimmun sykdom krever vevsprøve fra denne delen av tarmen.
  6. Jejunum: Den midterste delen av tynntarmen. Her foregår opptak av majoriteten av næringsstoffer.
  7. Ileum: Den siste delen av tynntarmen. Også viktig for opptak av næringsstoffer. Har en spesiell rolle i henhold til opptak av vitamin b12.
  8. Tykktarmen: «Colon» starter på nedre høyre side av buken, under åpningen til tynntarmen henger en kjent struktur: Blindtarmen. Tykktarmen beveger seg så i en bueform: Først oppover, så på tvers av buken over til venstre side, nedover på venstre side, over til rektum, før hele kanalen munner ut i anus. Tykktarmen er den viktigste delen av tarmen for opptak av væske. Den fungerer også som et lager for avføring og lar oss til en viss grad kontrollere når vi ønsker å tømme tarmen.

LES OGSÅ:

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

ANATOMI: Oversikt over fordøyelseskanalen med de viktigste strukturene. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
ANATOMI: Oversikt over fordøyelseskanalen med de viktigste strukturene. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Inflammatorisk tarmsykdom

Inflammatorisk tarmsykdom er en fellesbetegnelse på to viktige, autoimmune sykdommer, som rammer mage- og tarmsystemet. At de er autoimmune betyr at kroppens immunforsvar angriper seg selv. Disse sykdommene har mye til felles og kan begge gi symptomer som magesmerter, slapphet, behov for hyppig toalettbesøk, vektnedgang og slim eller blod i avføringen. Det er også noen forskjeller:

  • Ulcerøs kolitt: Rammer i hovedsak endetarmen og sprer seg i varierende grad "oppover" i systemet. Behandles med medisiner som minsker betennelsen. Kan i alvorlige tilfeller «kureres » ved å fjerne tykktarmen.
  • Crohns sykdom: Kan ramme hele fordøyelseskanalen og rammer også usammenhengende (kan ha frisk tarm mellom to ulike steder med betennelse). Dette gjør at det ikke er mulig å kurere sykdommen med kirurgi, da man naturlig nok ikke kan fjerne hele mage- og tarmsystemet. Også denne sykdommen behandles med medisiner som hemmer immunforsvaret.

LES OGSÅ:

BETENNELSE I TARMEN: Illustrasjonen viser hvordan innsiden av tarmen kan se ut hos noen med inflammatorisk tarmsykdom. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
BETENNELSE I TARMEN: Illustrasjonen viser hvordan innsiden av tarmen kan se ut hos noen med inflammatorisk tarmsykdom. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Mage- og tarminfeksjoner

Fordøyelseskanalen kan blir rammet av en rekke ulike smittsomme infeksjonssykdommer. Da er det en bakterie, et virus eller en parasitt som har tatt bolig i ulike deler av kanalen. Symptomene varierer, men inkluderer ofte kraftig diaré, når kroppen forsøker å "skylle ut" den uønskede gjesten. Andre symptomer kan være feber, oppkast, slapphet eller blodig avføring. Den største risikoen er ofte dehydrering på grunn av stort væsketap.

Smitteveien er nesten alltid såkalt fekal-oral. Det betyr ganske enkelt at små spor av avføring, på en eller annen måte, har havnet i munnen og gitt overføring av sykdommen. Ofte går smitten via mat, dørhåndtak eller andre steder folk har berørt med hendene etter et dobesøk. God håndvask forhindrer slik smitte.

  • Norovirus: Svært smittsom infeksjon. Gir ofte store utbrudd på cruiseskip og lignende.
  • Adenovirus: Kan gi vanlig omgangssyke.
  • Salmonella: Bakteriell infeksjon. De fleste nordmenn blir smittet i utlandet, omtales derfor som en årsak til såkalt turistdiare. Gir diare, oppkast, og feber. Kan i alvorlige tilfeller behandles med antibiotika.
  • E. coli: En gruppe bakterier som kan gi flere ulike typer mage- og tarminfeksjon. Noen gir blodig diaré.
  • Campylobacter: En annen bakterie som kan gi turistdiare. Ofte er smittekilden kyllingkjøtt.
  • Parasitter: Barnemark er den vanligste i Norge: En svært smittsom parasitt, som ofte sprer seg blant barn i barnehager. Det vanligste symptomet er kløe (i endetarmen). Infeksjonen er for det meste ufarlig og behandles med reseptfritt medikament. Også spolorm og den opptil 10 meter lange bendelormen kan ta bolig i tarmsystemet til mennesker. En annen parasittinfeksjon går over av seg selv, men kan gi store utbrudd fra drikkevannskilder.

LES OGSÅ:

FOREBYGGER INFEKSJONER: Grundig håndvask, etter toalettbesøk og før matlaging, er den beste måten å forebygge mage- og tarminfeksjoner. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
FOREBYGGER INFEKSJONER: Grundig håndvask, etter toalettbesøk og før matlaging, er den beste måten å forebygge mage- og tarminfeksjoner. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Kreft i fordøyelseskanalen

Kreftsykdom kan oppstå i alle deler av mage- og tarmkanalen, men noen lokalisasjoner er vanligere enn andre.

  • Kreft øverst i tuben: Kreft i munnhulen, strupekreft og kreft i spiserøret. Generelt gir røyking og alkoholkonsum økt risiko for disse kreftformene. Ubehandlet reflukssykdom kan disponere for kreft i spiserøret.
  • Kreft i magesekken: «Ventrikkelkreft» er vanligst hos eldre. Kreften kan oppdages tidlig ved at en del får symptomer på magesår og undersøkes med gastroskopi.
  • Kreft i tynntarmen: Kreft i tynntarmen er svært sjeldent sammenlignet med andre kreftformer i fordøyelseskanalen. De fleste som får kreft i tarmen får kreft i tykktarmen.
  • Kreft i tykktarmen: Tykktarmskreft er en vanlig kreftform i Norge. Inflammatorisk tarmsykdom, røyking, overvekt og stort inntak av rødt kjøtt øker risikoen. Symptomene er blant annet endret avføring, vekttap, og spor av blod i avføringen. I noen land har de screeningsprogram for tykktarmskreft, dette prøves nå ut i deler av Norge.
  • Analkreft: Symptomene er kløe, smerter og blødning. Kreften skyldes vanligvis HPV-virus.
  • Kreft andre steder i buken: Bukspyttkjertelkreft er en aggressiv kreftform som ofte oppdages sent. Kreft i leveren deles primært inn i 4 typer, leverbetennelser øker risikoen.
KREFT I TYKKTARMEN: Ilustrasjonen viser kreftens vekstmønster, i stadium 4 er det spredning til blod eller lymfe. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
KREFT I TYKKTARMEN: Ilustrasjonen viser kreftens vekstmønster, i stadium 4 er det spredning til blod eller lymfe. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Andre sykdommer i buken:

Cøliaki: Cøliaki er en sykdom der immunsystemet angriper tarmen hvis man spiser gluten. Behandlingen er glutenfri kost. Hvis man ikke har denne sykdommen gir det ingen helseeffekt å kutte ut gluten.

Irritabel tarm-syndrom (IBS): IBS er en eksklusjonsdiagnose å stilles hos de som har relativt store plager relatert til avføring (luft, forstoppelse, hyppige tømminger, diare) uten at det kan påvises annen sykdom som årsak.

CØLIAKI: Autoimmun sykdom som angriper tarmtottene. Ved glutenfri kost kan de vokse ut igjen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
CØLIAKI: Autoimmun sykdom som angriper tarmtottene. Ved glutenfri kost kan de vokse ut igjen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Betennelse i leveren (hepatitt): Det finnes ulike typer hepatit (A, B og C er de viktigste).Infeksjonen smitter gjennom mat eller drikke (A) eller gjennom sex eller blod (B og C).

Bukhinnebetennelse: Betennelse i bukhinnen (peritonitt) er en alvorlig tilstand som krever behandling på sykehus. Tilstanden oppstår gjerne sekundært til annen sykdom, for eksempel etter en sprukket blindtarm.

Akutt blindtarmbetennelse: Betennelse i blindtarmen (appendisitt) gir sterke magesmerter på nedre, høyre side. Tilstanden krever vanligvis kirurgisk behandling.

KAN VÆRE BLINDTARMEN: En lege kjenner over blindtarmen til en gutt med magesmerter. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
KAN VÆRE BLINDTARMEN: En lege kjenner over blindtarmen til en gutt med magesmerter. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Behandling av mage- og tarmsykdommer

Majoriteten av all mage- og tarmsykdom behandles på fastlegekontor av spesialister i allmennmedisin. De diagnostiserer og behandler blant annet inflammatorisk tarmsykdom, smittsomme infeksjoner og starter pakkeforløp ved mistanke om kreft. Alle fastlegekontor har mulighet til å teste for skjulte spor av blod i endetarmen (hemofec), en test som kan brukes for å lete etter tarmkreft.

Alvorlig mage- og tarmsykdom og sjeldne tilstander behandles av spesialist på sykehus. Avhengig av type sykdom kan behandlende lege være spesialist i fordøyelsessykdommer, mage- og tarmkirurg, øre-nese-hals lege eller kreftlege.

Lommelegens oversiktsartikler er utformet med mål om å gi leseren en grunnleggende forståelse for hvert enkelt organsystem, med linker til nettsidens mer detaljerte saker om spesifikke sykdommer, behandlinger og relaterte temaer.