Lever

Leveren er kroppens nest største organ, og har stor betydning for fordøyelse, stoffskifte og for å rense blodet for avfallsstoffer og giftstoffer.

LEVEREN: Antamoisk modell. Leveren er den rød-brunfargede organet, plassert øverst til høyre i magen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LEVEREN: Antamoisk modell. Leveren er den rød-brunfargede organet, plassert øverst til høyre i magen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Leveren kalles hepar i det medisinske fagspråket. Leveren er vårt nest største organ (etter huden) og den største kjertelen i kroppen vår, og den spiller en viktig rolle for fordøyelsen og stoffskiftet. Leveren kan også bryte ned enkelte giftstoffer som finnes i blodet. Leveren har mange funksjoner, derfor er dette et interessant organ. I denne artikkelen går vi ikke i dybden på alle funksjoner, men ser mer overordnet på de viktigste funksjonene og hvilke sykdommer som kan oppstå i leveren.

PLASSERING: Leveren (rosa) er plassert til høyre i øvre del av magen, beskyttet av ribbeina. Galleblæra (grønn) ligger rett under leveren. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
PLASSERING: Leveren (rosa) er plassert til høyre i øvre del av magen, beskyttet av ribbeina. Galleblæra (grønn) ligger rett under leveren. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvor er leveren plassert?

Den største delen av leveren ligger på din høyre side øverst i magen, like under mellomgulvet (diafragma). En mindre del av leveren ligger mot venstre side som du ser på bildet ovenfor. Leverens øvre del er beskyttet av ribbeina, kun en liten nedre del ligger nedenfor ribbeina. Mot baksiden er leveren forbundet til tolvfingertarmen og magesekken ved en bindevevshinne. Rett under leveren ligger galleblæra.

Med sin normalt bløte konsistens kan du vanligvis ikke føle leveren ved å kjenne på magen.

Nei, du trenger ikke detox eller rensekur

Det finnes mange som tilbyr "detox" eller rensekurer, som skal "rense" leveren eller andre organer i kroppen din. Både i form av helsekost eller andre metoder. Forskning har vist at slike kurer har ingen reell effekt. Og hvorfor skulle du trenge dette? Du har allerede et utmerket apparat for dette. Lungene, nyrene, leveren, fordøyelsen og immunsystemet vil effektivt fjerne avfallsstoffer eller nøytralisere giftige stoffer etter at vi har fått dem i oss.

Leverens størrelse

Leveren er den største kjertelen i kroppen og den opptar mye av plassen i buken. Den veier omtrent 1500 gram, men det er store individuelle variasjoner.

BLODÅRER I LEVEREN: Leveren mottar store mengder blod via leverarterien. Galle skilles ut i gallegangen. Galle sendes også til galleblæren. NTB Scanpix/Shutterstock
BLODÅRER I LEVEREN: Leveren mottar store mengder blod via leverarterien. Galle skilles ut i gallegangen. Galle sendes også til galleblæren. NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Leverens oppbygning

Leveren er normalt mørkt rødbrun av farge, og overflaten er glatt og blank. Den har form som en slags halvmåne. Noen beskriver også formen som en trekantet pyramide.

Leveren kan inndeles inn i høyre og venstre leverlapp. Høyre leverlapp har flere mindre lapper på undersiden. Leverporten danner en passasje hvor flere strukturer passerer: Galleutførselsganger, autonome nervefibre og blodkar. I leveren er det også mange små kanaler som samler opp galle som levercellene produserer. Disse kanalene munner ut i gallegangen. (8)

LEVERCELLER: Inne i leveren er cellene samlet i smålapper med mangekantet form. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
LEVERCELLER: Inne i leveren er cellene samlet i smålapper med mangekantet form. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Levercellenes oppgaver

Inne i leveren finner vi de kubiske levercellene (hepatocytter) som er samlet i leversmålapper (lobuli hepatis). Dette er mangekantede, 1–2 millimeter store klumper. Her blir blodet tatt imot og filtrert. (4)

Leversmålappene fungerer som små sorteringssentre som bestemmer:

  • Hvilke næringsstoffer skal behandles?
  • Hva skal lagres?
  • Hva skal elimineres via avføringen?
  • Hva skal gå tilbake til blodet?

(2)

LES OGSÅ: Dette forteller blodprøvene dine om leveren din.

Leverens hovedoppgaver:

Leverens viktigste funksjoner kan inndeles slik:

  1. Fordøyelse og stoffskifte
  2. Rense og avgifte
  3. Lager
  4. Blodreservoar

1. Fordøyelse og stoffskifte

Stoffskifte handler om å benytte seg av næringsstoffene i mat og drikke og kvitte seg med avfallsstoffene. Leveren danner og regulerer omsetningen av både karbohydrater, fettstoffer og proteiner.

Leveren regulerer blodsukkeret ditt. Hvis blodsukkernivået øker, for eksempel etter et måltid, fjerner leveren sukker fra blodet som kommer til leveren via portalvenen og lagrer det i form av glykogen. Hvis blodsukkeret blir for lavt, bryter leveren ned glykogen og slipper således sukker ut i blodet.

Leveren bryter også ned fett og produserer energi. Leveren produserer galle. Denne gulbrune væsken samles opp i gallekanalen og galleblæra og tømmer seg i tolvfingertarmen. Galle er viktig for nedbryting og absorpsjon av fett.

Leveren spiller også en viktig rolle i omsetningen (metabolismen) av proteiner. Leverceller omdanner aminosyrer fra maten du spiser, slik at de kan brukes til å produsere energi, eller lage karbohydrater eller fettstoffer.

2. Rense og avgifte

Leveren har også som oppgave å gjøre giftstoffer mindre skadelige for kroppen og fjerne dem fra blodet.

Leveren kan også spalte legemidler, samt destruere giftige metabolske avfallsprodukter og andre giftstoffer ved hjelp av enzymsystemene i organet. Andre stoffer fjernes ved at de blir omdannet til lett oppløselige forbindelser som kan skilles ut i urin eller galle.

3. Lager

Leveren har også som oppgave å lagre forskjellige stoffer. Dette er blant annet:

4. Blodreservoar

Leveren kan ved behov lagre omtrent én liter ekstra blod ved at blodkarene utvides. Dette kan ha betydning i forbindelse med hjertesvikt.

Andre funksjoner

Leveren er også delaktig i flere viktige prosesser i kroppen. Den danner immunsystemfaktorer som kan bekjempe infeksjon, danner proteiner som er ansvarlige for blodkoagulasjon, og destruerer gamle og skadde røde blodceller.

Symptomer som kan være tegn på sykdom i leveren

Siden leveren har mange funksjoner, er det mange ulike funksjoner i leveren som kan rammes ved sykdom og skade, og det er derfor mange ulike symptomer på at leveren ikke fungerer som den skal.

Mange symptomer kan også være tegn på sykdom andre steder i kroppen. Likevel kan man generelt si at disse tegnene kan være tegn på sviktende leverfunksjoner:

(5, 6)

Sykdommer og skader som påvirker leveren

Man skiller mellom en rekke ulike leversykdommer. Her er noen av dem:

Fettlever og fibrose

Skade på leveren kan inndeles i flere stadier og kan være forårsaket av mange ulike sykdommer og tilstander.

Første stadium er fettlever, som er en reversibel skade på leveren. Hvis man fjerner årsaken som førte til fettlever, vil skadene på leveren gå tilbake. Vanlige årsaker er fettlever eller overvekt.

Andre stadium er fibrose, der en betennelsestilstand fører til dannelsen av arrvev i leveren. Tredje og mest alvorlige stadie er skrumplever.

Skrumplever

Skrumplever betyr at leveren er alvorlig skadet, og kan ikke repareres. Skaden har medført at mye av leverens vanlige vev er erstattet med bindevev og dermed ikke klarer å gjøre de oppgavene i kroppen som den skal. Mer enn halvparten av alle tilfeller skyldes langvarig og høyt inntak av alkohol, men det finnes også andre årsaker som for eksempel kronisk virusinfeksjon og visse immunologiske sykdommer. Langvarig overvekt med ledsagende fettlever kan også i sjeldne tilfeller gi opphav til skrumplever.

Les mer om skrumplever

Hepatitt

Hepatitt betyr betennelse i leveren, etter hepar, som betyr lever. Det finnes flere typer virushepatitter, som deles i A, B, C, D og E. Det finnes også andre type hepatitter som ikke skyldes virus, men som skyldes blant annet alkoholoverforbruk og autoimmune sykdommer. Her kan du lese mer om hepatitt:

Andre infeksjoner i leveren

Amøber og andre parasitter kan også gi leveraffeksjon, men dette sees sjelden i Norge.

Leverskade på grunn av forgiftning

I Norge ser vi også ofte leverskader som skyldes skadelige stoffer. Slik påvirkning kan være akutt, for eksempel ved forgiftning med paracetamol, andre medikamenter, eller sopp. Det kan også være en kronisk påvirkning, som ved langvarig alkoholmisbruk eller eksponering for tungmetaller. (5)

Hemokromatose

Avleiringssykdommer er en sjelden årsak til leversykdom. Blant disse er hemokromatose med jernavleiring og den arvelige Wilsons sykdom med kobberavleiring. (5)

Les mer om hemokromatose

Primær biliær cholangitt (PBC)

Primær biliær cholangitt (PBC) er en autoimmun sykdom som rammer leveren. Når kroppens immunforsvar vender seg mot levercellene blir gallegangene tette. Det er utgangspunktet for en sykdom som kan gi plager som tørre øyne, benskjørhet og hovne føtter.

Les mer om Primær biliær cholangitt (PBC)

SVULST I LEVEREN: Hvis legen din tror du kan ha leverkreft, kan man undersøke dette ved blodprøver, bilder av leveren ved CT eller MR. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SVULST I LEVEREN: Hvis legen din tror du kan ha leverkreft, kan man undersøke dette ved blodprøver, bilder av leveren ved CT eller MR. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Primær leverkreft

Primær leverkreft vil si kreft som har oppstått i leveren. Den vanligste typen er hepatocellulært karsinom, fulgt av kolangiokarsinom, eller gallegangskreft.

Les mer om primær leverkreft

Kreft i leveren ved spredning

Kreft i leveren kan også oppstå som følge av spredning fra andre organer. Spredning kalles også metastaser. Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er metastaser fra tykktarms- eller endetarmskreft. Lungekreft er et annet eksempel på kreft som kan spre seg til lever.

Les mer om metastaser

Leveren har stor reservekapasitet

Lever er et organ som man ikke kan leve uten. Men leveren har stor reservekapasitet og hvis deler av den blir skadet, kan leveren repare seg selv. Hvis leveren er skadet på grunn av livsstil, kan en livsstilsendring gjøre at leveren bli helt frisk igjen. (1)

Operasjon av leveren

Operasjon av leveren kan være aktuelt ved leverkreft. Ved leverreseksjon fjernes den delen av leveren hvor svulsten sitter.

Levertransplantasjon

Levertransplantasjon gjøres hos pasienter som av forskjellige årsaker har fått alvorlig leversvikt. Ved transplantasjon fjernes hele leveren og erstattes med en ny donorlever. (7)

Forening for leversyke barn og unge

Leverforeningen er en norsk forening for personer med medfødt leversykdom, eller leversykdom oppstått og oppdaget i barne- eller ungdomsårene. Les mer på leverforeningen.no.

Kilder:

1) Lommelegen: Leversykdom 2) Healthline: Liver 3) InformedHealth.org: How does the liver work 4) SML: Lever 5) SML: Leversykdom 6) Medecinnet: Liver anatomy and function
7) Oslo universitetssykehus: Levertransplantasjon 8) Anatomisk Atlas, Boduwick et. al., Gyldendel , 11. opplag 2015.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer