Langvarig kvalme. Hva kan være årsaken?

Hvis du stadig føler deg kvalm over lengre tid, bør årsaken undersøkes.

KVALM I LANG TID: Er du kvalm hele tiden, bør du undersøke hva som er årsaken. Foto: H_Ko / Shutterstock / NTB
KVALM I LANG TID: Er du kvalm hele tiden, bør du undersøke hva som er årsaken. Foto: H_Ko / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mange mennesker kan oppleve kvalme over lang tid, altså ikke akutt kvalme slik som kan oppstå ved omgangssyke og andre akutte fysiske sykdommer.

Er man plaget med langvarig kvalme, så bør en oppsøke fastlege for å finne ut hva årsaken er, slik at en kan få riktig behandling. Det handler da både om å bli kvitt kvalmen, naturligvis, men også å få identifisert eventuelt bakenforliggende årsak og sykdom, slik at en kan få behandlet den.

Oppsøk lege

Det finnes svært mange mulige årsaker til langvarig kvalme, og for å finne ut av årsaken vil legen ta opp en grundig sykehistorie ifra pasienten. Det er da viktig informasjon om hvor lenge det har vart, når og hvordan det startet, om det har vedvart konstant eller om det er faktorer som forverrer det, som for eksempel måltider, stress og ytre omstendigheter.

Legen må også kartlegge ved hjelp av samtale med pasienten om pasienten har andre plager, som smerter, sykdomsfølelse, svimmelhet, oppkast, vekttap, avføringsendringer, og om vedkommende bruker medikamenter som kan gi kvalme som bivirkning. Informasjon om alkoholforbruk er også viktig.

Det er også viktig å finne ut om personen med kronisk kvalme har tegn til psykisk sykdom, da det er en ikke uvanlig årsak. Les mer om dette nedenfor.

Det finnes ingen spesifikke blodprøver eller andre tester som direkte kan påvise årsak til kvalme, men det er likevel ofte riktig å ta alminnelige blodprøver som hemoglobin, CRP, hvite blodlegemer og leverfunksjonsprøver.

Avhengig av hva legen mistenker ut fra grundig samtale som forklart ovenfor, vil det i noen tilfeller kunne være nødvendig med bildeundersøkelser av mage-tarmsystemet og hjernen, eller gastroskopi / koloskopi.

Mulige årsaker

Årsakene til langvarig kvalme kan deles inn i hovedgrupper:

Iatrogene årsaker

Det betyr at kvalmen er forårsaket av medisinsk behandling. Eksempler: Strålebehandling, cellegift og medisinbivirkninger.

Sykdom i mage-tarmsystemet

Eksempler er refluks, syreplager fra mage og spiserør, passasjehinder i tarmen for eksempel på grunn av svulster og forstyrrelser i tarmens bevegelser, såkalte motilitetsforstyrrelser, samt irritabel tarm.

Sykdom i hjernen

Kvalme er et symptom på økt trykk i hjernen. Det kan oppstå blant annet ved hjernesvulst og hjerneblødninger.

Sykdommer i balanseorganet

Sykdommer i balanseorganet kan også gi kvalme, blant annet Menieres sykdom.

Psykiske årsaker

Det er faktisk ganske vanlig med slike årsaker. Blant annet kan angst, depresjon, spiseforstyrrelser og stress forårsake kvalme. Slike konklusjoner skal en imidlertid ikke trekke før fysiske årsaker har blitt utelukket.

Graviditet

Dette kan som kjent gi kvalme, spesielt i første trimester. Noen tyr til ingefærte, men det er ikke bevist at dette hjelper. Her er flere råd for gravide som er kvalme.

Behandling av kvalme

Det viktigste og mest effektive er naturligvis å behandle selve årsaken til kvalmen. Det er derfor det er så viktig å få kartlagt dette så grundig som mulig som ovenfor beskrevet, slik at man kan komme i gang med behandling eller tiltak mot en eventuelt bakenforliggende og utløsende årsak eller sykdom. Et eksempel kan være å slutte med en tablett som gir kvalme som bivirkning.

I påvente av en korrekt diagnose og behandling av eventuell bakenforliggende årsak, kan man gi ren symptomdempende behandling, altså behandling som kun demper selve kvalmen, men som ikke gjør noe med årsaken. Da kan Afipran eller Stemetil tabletter være aktuelt, men vanligvis ikke i mer enn 5 dager. Disse er reseptpliktige. Mot kvalme som følge av stråling eller cellegift kan Zofran være effektivt.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer