Behandling av kvalme avhenger naturlig nok av årsaken. Ifølge allmennlege Brynjulf Barexstein kan kvalme blant annet skyldes underliggende sykdom, matforgiftning, infeksjoner eller være en bivirkning av et medikament.

- Ved ren symptomatisk behandling er tre reseptbelagte medikamenter mulig. Ingen kvalmestillende midler kan kjøpes uten resept, sier han.

Legemidler

Det ene kvalmestillendemiddelet kalt Afripran blir gitt som tabletter, mikstur, intravenøst, eller som stikkpiller. Maksimal behandlingstid er fem dager for voksne, opplyser Felleskatalogen.

Zofran er et annet kvalmestillende legemiddel, som ofte blir gitt sammen med cellegift.

- Det er også mulig å gi lave doser av Haldol, som egentlig er et dempende og antipsykotisk middel, men som også har en kvalmestillende effekt. Det aller beste er å behandle den underliggende årsaken til kvalmen, sier Barexstein.

Kvalme og oppkast hos barn: Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

Følgende årsaker er vanlig til kvalme og oppkast:

• Matforgiftning: Viktigst i behandlingen av matforgiftning, er å få i den syke væske og gi behandling som lindrer plagene. Febernedsettende og kvalmestillende medisiner kan hjelpe, men er som regel ikke nødvendig i milde tilfeller. Ved alvorlige tilfeller av matforgiftning kan det bli skjevhet i saltbalansen i kroppen, og da kan det være nødvendig med tilførsel av de saltene som mangler, skrev Lommelegen tidligere.
  
  
• Reisesyke: Kvalme som oppstår når du er i bevegelse, enten i en bil eller på en båt kalles reisesyke. Da kan det hjelpe å feste blikket på omgivelsene utenfor i samme retningen du beveger deg i. Man bør unngå å lese, se på film eller se på noe nærme, anbefaler Uptodate.
  
  
• Medisiner: Enkelte medisiner kan gi kvalme og oppkast. For eksempel antidepressiva, antibiotika, vitaminer, prevensjonsmidler, cellegift og smertestillende, opplyser Uptodate.
  
  
• Graviditet: Svangerskapskvalme kan bli behandlingstrengende hvis det medfører redusert appetitt og vektnedgang. Væskebehandling og å unngå mat som forsterker kvalmen kan bli aktuelt. Allergimedisiner (Antihistaminer) kan ha effekt mot kvalme og er trygge å bruke under graviditet. Den kvalmestillende medisinene Afipran (metoklopramid) kan også benyttes etter kontakt og vurdering av lege, skrev Lommelegen tidligere.
  
  
• Alkohol
  
  
• Migrene: Forskjellige triggere kan utløse anfall hos personer med migrene. Typiske triggere er stress, for lite søvn/mat, alkohol, medisiner og så videre. Pasienten vil etter hvert selv lære hva som trigger, skrev Lommelegen tidligere.
  
  
• Gastritt, betennelse i mageslimhinna: Behandlingen avhenger av hva som forårsaker din gastritt. For eksempel, hvis NSAIDs forårsaker din gastritt, vil legen anbefale at du ikke ta disse medisinene. Hvis alkohol forårsaker din gastritt, blir du anbefalt å slutte å drikke alkohol.
  
  
• De fleste andre mage- og tarmsykdommer, for eksempel magesår, tarmslyng, blindtarmsbetennelse, leverbetennelse, bukhinnebetennelse, betennelse i bukspyttkjertelen og kreft i mage- og tarmkanalen.

Ingefær

Et vanlig kjerringråd mange sverger til er at ingefær hjelper mot kvalme.

Selv om noen studier har vist bedre effekt enn placebo så har effektene vært lave og inkonsekvente. Konklusjonen er at bevisene er svært svake, ifølge EBM-retningslinjene (et internasjonalt oppslagsverk for evidensbasert medisin).

Mat og drikke

Behovet for drikke er alltid større enn vanlig ved oppkast og/eller diare. Hvis det er litt sukker og litt salt i væsken, blir mer væske tatt opp i tarmen. Drikk litt selv om du er kvalm. Væskeopptak i tarmen kan dempe kvalmen, fordi surhetsgraden i blodet blir mer normal. Drikk ofte, men i veldig små porsjoner.

Det er ikke så farlig å la være å spise i en kort periode, verken for barn eller voksne. At man får i seg drikke er det som er avgjørende. Når du får litt matlyst, bør du spise lettfordøyelig mat. Yoghurt, raspet eple uten skall, kjeks, loff uten skorpe eller kjøttboller oppleves gjerne som lettfordøyelig, skrev Lommelegen tidligere.