Hva er normal avføring?

Hvor ofte er det vanlig å gå på do? Og hvordan ser avføringen til en frisk person ut? Er det et sykdomstegn hvis avføringen flyter?

FLYTER ELLER SYNKER DEN? Det er sjeldent relevant. Avføringens hyppighet, mengde og konsistens sier derimot mer. Foto: Shutterstock
FLYTER ELLER SYNKER DEN? Det er sjeldent relevant. Avføringens hyppighet, mengde og konsistens sier derimot mer. Foto: Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

For å kunne definere normal avføring, er det minst tre opplysninger som er relevant:

  • Hyppighet
  • Mengde
  • Konsistens

– Hvor ofte skal en frisk person gå på do?

– Opptil tre ganger daglig og oftere enn tre ganger i uka, regnes som normalt. Det betyr ikke at man er syk hvis det ikke er akkurat slik, men det er rundt der det vanligvis ligger, opplyser Jørgen Valeur, lege og forsker ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, til Lommelegen.no.

Det skal heller ikke være mer enn 250 gram avføring per dag.

– Hvis det er over 250 gram, er det snakk om diaré, sier Valeur.

LES OGSÅ: Analfissur - hva er det?

Form og konsistens på normal avføring

Når det gjelder konsistens, blir ofte «Bristolskala for avføringstyper» brukt. Det er et nyttig verktøy som klassifiserer syv varianter innen avføring.

– Det er disse variantene vi ser og de vanligste typene er pølsformet avføring med glatte eller ujevne kanter (type 3-4), sier professor Trygve Hausken.

Han er overlege ved Gastroseksjonen og Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer, medisinsk avdeling, på Haukeland Universitetssykehus.

– Vi snakker stort sett om pølse, grøt og suppe. Forskjellen på grøt og suppe er at overflaten er vannrett når det er suppe, forklarer Valeur.

LES OGSÅ: Tarmskylling - trenger vi det?

BRISTOLSKALA: Denne klassifiseirngen av menneskelig avføring ble utviklet ved University of Bristol. Type 1 og 2 indikerer forstoppelse, 3 og 4 er de "ideelle" typene siden de passerer lettest gjennom tarmkanalen, type 5-7 indikerer diaré.  Foto: Helse Bergen
BRISTOLSKALA: Denne klassifiseirngen av menneskelig avføring ble utviklet ved University of Bristol. Type 1 og 2 indikerer forstoppelse, 3 og 4 er de "ideelle" typene siden de passerer lettest gjennom tarmkanalen, type 5-7 indikerer diaré. Foto: Helse Bergen Vis mer

LES OGSÅ: Diaré? Styr unna denne maten

Dette kan avføringen fortelle om helsen din

I akutte situasjoner, for eksempel hvis det er mistanke om at det blør fra mage-tarmkanalen, kan det være viktig at legen inspiserer avføringen til pasienten.

Da ser legen etter:

  • Konsistens
  • Farge
  • Blod
  • Slim
  • Puss
  • Ufordøyd materiale og eventuelle tilleggselementer

– Det er en rask undersøkelse å gjøre, og man kan få en god del informasjon ut av det hvis pasienten har fordøyelsesproblemer, sier Valeur.

LES OGSÅ: Blodig avføring

Blod i avføring

Hemoroider er den vanligste årsaken til friskt blod i avføringen hos unge, friske mennesker.

– Hvis det er blod inne i avføringen, utenpå avføringen eller om blodet kommer etter avføringen, sier noe om hvor i tarmsystemet blodet kommer fra, sier Valeur.

Bakterier går løs på blodet og vil påvirke fargen.

– Jo mørkere farge på avføringen, jo lengre oppe fra tarmkanalen kommer det. Blødende magesår kan for eksempel gi karakteristisk avføring – såkalt melena – som er seig og beksvart, som tjære. Grunnen til dette er at blodet vil påvirkes av både av syre og enzymer i magesekken, og bakterieflora i tykktarmen, forklarer Valeur.

Hvis det er blod utenpå avføringen, ligger årsaken sannsynligvis nærmere endetarmen.

– Hvis du får blod på papiret, skyldes det ofte hemoroider som blør, eller at du har en rift i endetarmen, sier Valeur.

Å oppdage blod på toalettpapiret eller i doskålen, gjør mange engstelige.

– Ofte skyldes det uskyldige ting som hemoroider eller rifter. Det er det aller vanligste. Men gå til lege og sjekk det ut hvis du er bekymret, råder han.

LES OGSÅ: Derfor får du hemoroider

Farge på avføring

Farger man bør være obs på:

– Vi legger ikke så stor vekt på fargen, men hvis man har fargeløs avføring kan det betyr at det ikke er galle i tarminnholdet. Hvis avføringen er helt svart kan det være et tegn på blødende magesår, forteller Valeur.

Siden avføringen er et resultat av hva du har drukket og spist, vil dette også påvirke avføringens farge og utseende.

– Jerntabletter, rødvin, blodmat (innvoller), rødbeter og blåbær gir også mørk avføring, påpeker Valeur.

LEGEN SVARER: Det er svarte prikker i avføringen min. Har jeg tarmkreft?

Stinkende avføring

Det blir lagt lite vekt på hva avføringen lukter.

– Det finnes noen tilstander hvor pasienten har manglende næringsopptak fra tarmen. Det kan gi råtten lukt og er en kjempebelastning for de som har problemer med dette. Da er det rett og slett råtten, ufordøyd mat som kommer ut, forklarer Valeur.

EKSPERT: Professor Trygve Hausken er overlege ved Gastroseksjonen og Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer, Medisinsk avdeling, på Haukeland Universitetssykehus. Foto: Haukeland Universitetssykehus
EKSPERT: Professor Trygve Hausken er overlege ved Gastroseksjonen og Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer, Medisinsk avdeling, på Haukeland Universitetssykehus. Foto: Haukeland Universitetssykehus Vis mer

Lukten er avhenger av hva du har spist.

– Men ved betennelse i tykktarmen (colon), lukter det mye verre, sier Hausken.

LES OGSÅ: Sitter du feil på do?

Flyter eller synker avføringen?

Det finnes mange myter om avføring, men om det flyter eller synker er ikke så vesentlig.

– Før i tiden trodde man at flytende avføring var et tegn på sunnhet. Sank det, var det et dårlig tegn. I mange lærebøker står det at dersom avføringen flyter og klistrer seg til klosettskåla, er det tegn på manglende opptak av fett, forteller Valeur. Men i realiteten kan det skyldes mye gass og slim i avføringen, som også vil påvirke hvorvidt det flyter eller synker.

– Enkelte forskere har studert dette ganske nøye, og konkludert med at gass har vel så mye å si som fett for at avføringen skal flyte, sier Valeur.

Hvordan avføringen blir seende ut kommer an på hva du har spist, og om du er flink til å få i deg drikke.

– I tillegg påvirker tarmbakterier og transittid og motilitet, som betyr hvordan muskulaturen i tarmveggen jobber. Immunologi og nervene fra hjernen virker inn her også, forklarer Hausken.

LES OGSÅ: Årsakene til akutt diaré

Gastrokolisk refleks

Hvor lang tid kroppen bruker på å fordøye et måltid, avhenger blant annet av hvor fort maten går igjennom tarmen (transittid og motilitet). Mange opplever at de må gå på do på like etter et måltid.

– Det kan skyldes den såkalte gastrokoliske refleksen. Når du spiser vil magesekken fylle seg, samtidig som at tykktarmen tømmer seg. Den gastrokoliske refleksen virker stimulerende og sender signaler fra øvre til nedre del av fordøyelseskanalen, sier Valeur.

Det er refleksen som gjør at du må gå på do og ikke at maten du nettopp spiste har passert raskt gjennom tarmen. I noen tilfeller kan likevel maten du akkurat spiste komme fort ut.

– Ved infeksjon eller omgangssyke kan tømmeprosessen gå veldig fort. I andre tilfeller kan det gå utrolig sakte, forteller Valeur.

LES OGSÅ PÅ KK.NO: Slik bør avføringen din se ut

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer