Hva er hemoroider?
En hemoroide er en blodåre (vene) nær endetarmsåpningen som er forstørret – som en utposning eller åreknute. Utposningen kan bestå av følbare kuler i endetarmen. Kløe i endetarmen er et vanlig symptom på hemoroider.
Hvor på kroppen?
Hemoroiden er en liten, bløt kul som kan ligge flere steder:
- Indre hemoroide ligger innenfor endetarmsåpningen, og er ikke synlig. Noen ganger kan slike hemoroider likevel bli trykket ut av endetarmsåpningen ved press, og senere gå tilbake av seg selv.
- Man kan altså noen ganger se hemoroider utenfor rumpehullet, dette kalles en ytre hemoroide. Ytre hemoroider kan ikke dyttes tilbake i endetarmen.
Hvordan bli kvitt hemoroider?
Utseende
Hvordan kjenne igjen en hemoroide? Utseende til en hemoroide kan variere noe. Hemoroider som stikker ut av endetarmsåpningen kan ha samme farge som slimhinnen, hudfarget eller lett blå eller lillaaktig. De er oftest myke og kan beveges.
LES OGSÅ: Kul ved endetarmsåpningen - hva er årsaken?
Bilder
Illustrasjonsnene nedenfor viser hvordan hemoroider oppstår i tarmen, og plassering. Klikk på bildene for større versjon.
Årsaker
Hvorfor får man hemoroider? Årsaken er ukjent. Men vi vet at økt trykk i blodårene som frakter blod tilbake til hjertet, venene, kan gi hemoroider. Treg mage og forstoppelse øker risikoen.
Vanlig plage
Mange mennesker har hemoroider i en eller annen grad, i tillegg er det mange som har utvidete blodårer rundt endetarmsåpningen uten å merke noe til dette. Man regner med at rundt 1/3 av alle voksne har en eller annen form for hemoroider. Hemoroider er uvanlig hos barn.
Lommelegen får ofte spørsmål fra lesere som er plaget med hemoroider. Det er faktisk én av de fem vanligste spørsmålene svartjenesten får.
Hvem har økt risiko for hemoroider?
Det er flere mulige årsaker til dannelsen av hemoroider.
- De som sitter mye. Ofte er det ting som fører til økt press på rumpen som gjør at blodårene ikke får tømt seg som de skal, og blodet samler seg derfor som hemoroider.
- Fiberfattig kosthold. Dersom man spiser lite fiber blir avføringen hard, og man må trykke mye for å få den ut – da får blodårene ikke tømt seg, man presser blodet ned og ut i årene og hemoroider kan dannes.
- Gravide: Hos gravide er det hormonelle endringer som gjør at blodårene lettere utvider seg ("slapper av"), noe som igjen øker sjansen for å utvikle hemoroider.
- Kronisk diaré eller forstoppelse
- Fedme kan gi økt risiko
- Analsamleie kan gi økt risiko
- Eldre har større risiko fordi vevene som støtter blodårene i endetarm og anus svekkes og strekkes.
(8)
LES MER: Derfor får du hemoroider
Er det smittsomt?
Nei, hemoroider er ikke en infeksjon, men en forandring i blodårene dine. Hemoroider kan ikke smitte på noen måte. Det kan ikke smitte gjennom samleie eller på noen annen som helst måte.
Hva er normal avføring?
Symptomer
- Noen blør litt fra hemoroidene når man har vært på do. Friskt, rødt blod utenpå avføringen eller på toalettpapiret er ofte det første symptomet
- Noen klør. Kløe og væsking i huden i rumpa rundt endetarmsåpningen kan forekomme
- Det kan være litt vondt. Noen har smerte og ubehag, men ikke alle.
- Lekkasje av brunlig væske i undertøyet
- Følelse av at noe sitter i endetarmsåpningen
LES OGSÅ: Smertefull sprekk i huden ved rektum – det kan være en analfissur
Indre eller ytre hemoroider
Ytre hemoroider er synlige som små kuler i eller like utenfor endetarmsåpningen. Indre hemoroider kan av og til komme ut av endetarmsåpningen ved avføring, men mange som har hemoroider har ikke symptomer i det hele tatt.
OBS! Små hudfolder (marisker) som befinner seg utenfor endetarmsåpningen blir ofte feilaktig tatt for å være hemoroider.
Det kan være vanskelig å føle hemoroider på innsiden, da det jo er myke blodårer som lett presses sammen. Tromboserte hemoroider kan derimot lettere føles som en liten kul.
LES OGSÅ: Forstoppelse og treg mage hos gravide
Grader ved hemorider
- Grad 1 er hemoroider som ikke synes. Det eneste symptomet er blødning ved avføring. Legen kan påvise hemoroider ved hjelp av undersøkelse med anoskop/rektoskop.
- Grad 2 blir synlige utenfor anus når du presser, men glir tilbake av seg selv
- Grad 3 er utenfor anus konstant, men kan skyves inn
- Grad 4 er utenfor anus og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)
Blødning er det hyppigste symptomet ved grad 1–2 hemoroider, mens slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved grad 3–4 hemoroider, symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem. (5)
Hva betyr fargen på avføring?
Graviditet og hemoroider
Hos gravide og kvinner inntil tre måneder etter fødsel er hemoroider mer vanlig enn ellers i befolkningen. Rundt 8–24 prosent fortsatt plaget tre måneder etter fødselen. Hemoroidene vil ofte bli gradvis mindre etter fødselen, men vil vanligvis ikke bli helt borte. Årsakene til at hemoroider oppstår oftere hos gravide er forstoppelse, generell økt belastning på venesystemet og hormonelle faktorer som progesteron som virker inn på bevegelse i tarmen og glatt muskulatur også i analkanalen. Lang utdrivningstid under fødselen, høy fødselsvekt hos barnet, traumatisk forløsning og tang eller vakuumforløsning ser ut til å disponere for hemoroider etter fødselen. Fødsel etter uke 40 øker også risikoen for hemoroider etter fødselen. (1)
Er det noe annet?
Dersom du føler noe på utsiden av endetarmsåpningen trenger det ikke nødvendigvis å være hemoroider.
- Marisker er hudfolder som mange har, og som kan være en rest av en gammel hemoroide. Marisker trenger ingen behandling dersom de ikke plager deg.
- Kjønnsvorter kan også oppstå rundt endetarmsåpningen og kan i noen tilfeller ligne litt på hemoroider.
- Analfissurer: Analfissur er en sprekk i slimhinnen i endetarmsåpningen. Det gjør vondt å gå på do.
- Trombosert hemoroide: Hard, vond kul. Se mer info lenger ned i denne artikkelen
- Endetarmsprolaps, også kalt endetarmsfremfall: Endetarmen holdes på plass av bekkenbunnens muskler og bindevev. Hvis dette vevet blir slapt kan endetarmen falle ned og ut av analåpningen.
- Kreft i analkanalen er sjeldent, men kan forveksles med hemoroider
Kul ved endetarmsåpningen - hva kan være årsaken?
Oppsøke lege?
Hemoroider er en svært vanlig plage hos mange, og er ufarlig i seg selv. Det er to grunner til å oppsøke lege. Det ene er hvis symptomene er litt annerledes enn ved det man vanligvis forbinder med hemoroider, og du vil ha en avklaring om det er hemoroider eller noe annet. Det andre er hvis hemoroidene har blitt så plagsomme at du ønsker behandling.
Kontakt lege hvis du opplever noe av dette:
- Dersom du er usikker på om det er hemoroider du har.
- Du blør fra tarmsystemet.
- Blodet er blandet inn i avføringen
- Du må på toalettet oftere eller sjeldnere enn vanlig
- Du går ned i vekt uten åpenbar grunn
- Det er smertefullt
- Det lekker slim eller avføring fra endetarmen
- Langvarig kløe.
(3, 4)
Blod i avføring
Blodpropp i hemoroider
Noen ganger kan blodet Inne i hemoroiden størkne og danne en blodpropp, dette kalles en trombosert hemoroide. Hermoroiden kjennes da ut som en hard klump – som om man skulle ha en stein i endetarmen – og det kan være svært smertefullt.
Denne tilstanden er lett å behandle, det kan gjøres hos lege eller legevakt. Behandlingen går ut på å få en liten lokalbedøvelse i hemoroiden, så snitter legen hull og fjerner det størknede blodet. Dette enkle inngrepet vil umiddelbart gjøre at du blir kvitt smertene. (6)
Kreft?
Hemoroider er i seg selv ikke farlig. Men ved blødning fra endetarmen bør man oppsøke lege, da det kan være tegn på andre og mer alvorlige sykdommer. Kreft i analkanalen er en sjelden sykdom med symptomer som lett forveksles med hemoroider. Den skyldes oftest HPV og den viktigste behandlingen er strålebehandling.
I motsetning til kreft i tykktarm eller endetarm er analkreft sjelden. Det antas at det er HPV som er årsaken til analkreft. Men man kan også få analkreft uten at man har hatt analsex. Viruset kan spres fra slimhinne til slimhinne uten seksuell kontakt.
– Ved nyoppståtte symptomer fra analkanal, bør man ikke slå seg til ro med at det trolig er hemoroider med mindre en lege har fastslått at det faktisk er hemoroider. Legen kan ved en rask undersøkelse finne ut om plagene skyldes en svulst eller hemoroider, råder en kreftlege Lommelegen tidligere har intervjuet sagt. Les hele saken her.
Undersøkelser
Legen vil undersøke deg for å kontrollere om det er hemoroider du har og utelukke annen sykdom. I noen tilfeller kan det være aktuelt å undersøke området rett innenfor endetarmsåpningen med hjelp av såkalt anoskop/rektoskop. Dette gjør at man kan utelukke tarmsykdom, spesielt tarmkreft.
Ved plutselig endring i avføring, det vil si at man får hard, myk eller vekslende avføring og ikke har hatt dette før, bør du også gå til lege for å avdekke mulige årsaker.
LES OGSÅ: Polypper i tarmen
Råd og egenbehandling
Egenbehandling og forebygging er det viktigste i kampen mot hemoroider! Følgende tips kan hjelpe og kan lindre plagene:
- Mat med fiber suger til seg vann og gjør avføringen mykere, og man trenger derfor ikke å trykke så hard når man er på toalettet. Det er viktig å drikke tilstrekkelig med vann, hvis ikke vil fiberen gjøre avføring hardere.
- Tilstreb å holde avføringen myk, dersom det ikke er tilstrekkelig effekt av fiberinntak fra grovt korn, grønnsaker, frukt, linfrø med mer, kan man forsøke laktulose, eventuelt andre romoppfyllende midler som man kan diskutere med legen.
- Gå på do når du føler for det – ikke hold igjen.
- Det er ikke nødvendig å streve maksimalt for å få ut siste rest! Unngå langvarig trykking på toalettet.
- Fysisk aktivitet stimulerer også tarmaktiviteten og gjør at avføringen kommer lettere ut.
- Hvis du har hemoroider som kommer ut av endetarmsåpningen når du har avføring, bør du skyve dem på plass igjen. Det kan være enklest å ligge med bøyde hofter og knær. Ta på deg en gummihanske, smør hemoroiden inn med litt vaselin, og dytt den inn.
- Varme bad kan virke lindrende på vonde hemoroider
Matråd ved forstoppelse
Behandling
Behandling av hemoroider er foruten rådene ovenfor stikkpiller, kremer, salver, strikk, operasjon og Infrarød fotokoagulasjon.
Medisiner
Stikkpiller, krem og salve mot hemoroider er mye brukt. Noen av dem inneholder glukokortikoider, noen lokalbedøvelse, noen med antibakteriell effekt og noen med sammentrekkende effekt. Medikamentene kan dempe symptomer som kløe og smerte. Medikamenter som inneholder glukokortikoider (kortison), skal kun brukes kortvarig, da de kan gjøre huden tynn (atrofisk) ved lang tids bruk.
Noen synes også varmt bad kan være lindrende. Antibakterielle midler har ingen dokumentert effekt mot hemoroider og bør unngås. Salver med parfyme eller lokalbedøvende inneholde (xylocain) kan gi lokalallergi. Salver bør generelt brukes med pauser mellom periodene og man bør slutte å bruke de ved økende irritasjon.
Medisiner uten resept:
- Alcos Anal. Virker ved å "irritere" slimhinnene til å trekke seg sammen og man regner da med at hemoroidene også skal bli mindre. Hindrer også kløe. Uten kortison. Inneholder parfyme. Skal brukes i 4–6 uker for maksimal effekt, og du kan velge mellom salve eller stikkpiller.
- Xylocain salve. Virker smertestillende.
- Scheriproct. Inneholder prednisolon og virker betennelsesdempende. Stikkpiller og salve.
Behandling av hemoroider
Strikk (ligatur)
Dersom enkle tiltak ikke fungerer, kan det være aktuelt med andre typer behandling, som strikkbehandling, infrarød behandling eller kirurgi. Strikkbehandling er en relativt vanlig behandling for hemoroider innenfor anus og gjøres på sykehus. Denne går ut på at en gummistrikk bindes rundt hemoroiden ved hjelp av et kamera (endoskop), blodforsyningen til hemoroiden blir da forhindret og hemoroiden faller av. Det er vanligvis ikke veldig smertefullt og tar kort tid å utføre. Man kan få noe blødning og smerter etter behandlingen, en studie viste at nesten 8 av 10 var fri for plager en måned etter behandling.
LES OGSÅ: Divertikler – utposninger på tykktarmen
Operasjon
Ved større hemoroider er det en større operasjon som gjøres for å fjerne hele hemoroiden. Tradisjonell operasjonsmetode er godt egnet ved ytre hemoroider, kombinerte, og interne hemoroider grad 3–4. (5) Etter denne operasjonen vil du trenge en sykemelding på mellom 3–14 dager, og det er viktig at avføringen er myk i denne perioden. Dersom hemoroiden er innenfor anus og for liten for strikkbehandling, kan behandling som injeksjon og infrarød behandling være aktuelt, prinsippet er i grunn det samme, blodforsyningen stanses, hemoroiden faller av. En annen metode er å hindre blodforsyning direkte på arterien (blodåre) som forsyner hemoroiden. Denne metoden krever at man er i narkose. En nyere behandlingsform er å løfte hemoroidene høyere opp, hvor de ikke gir så mye plager. Dette inngrepet gjøres også i narkose.
Dersom man har hemoroider som er utenfor anus, eller dersom andre tiltak, slik som beskrevet ovenfor, ikke har fungert for indre hemoroider, kan kirurgi være et alternativ. Dette inngrepet går ut på å operere bort hemoroidene. Studier viser at de fleste som får hemoroidene fjernet på denne måten er fremdeles kvitt hemoroidene ett år senere. Man kan få noe smerter og blødning etterpå og det er, som ved all kirurgi, en liten risiko for komplikasjoner.
LES MER:
Behandling av hemoroider
Infrarød fotokoagulasjon
Med denne metoden bruker man infrarødt lys til å koagulere blodet i hemoroidene slik at de skal skrumpe. Behandlingen brukes på små hemoroider og må utføres flere ganger. (2)
Hemoroider kan også komme og gå. Det kan også i en hemoroide levre seg blod og gi en smertefull kul ved endetarmsåpningen. Behandlingen kan innebære å lage et lite snitt hvor det levrede blodet kommer ut og gir god og rask lindring. Marisker, som er hudfolder rundt anus, kan skjæres bort.
Prognose
Hemoroider kan komme og gå i perioder – også etter behandlingen. Alvorlige problemer er imidlertid sjeldne. (2)