Har du løs mage?

Her er mat- og treningsrådene som gjør livet lettere.

TRAVELT? Løs mage er svært vanlig, og det er ikke nødvendigvis et tegn på sykdom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TRAVELT? Løs mage er svært vanlig, og det er ikke nødvendigvis et tegn på sykdom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Klinisk ernæringsfysiolog
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Løs mage er den pene måten å si det på. Diaré er nok mer dekkende på fagspråket, men høres også så alvorlig ut. Så jeg går for løs mage. Men uansett, hvis du er plaget med løs mage, så finnes det noen grep du kan ta med kosthold og fysisk aktivitet som kan hjelp på plagene.

Langvarig diaré eller løs mage - hva kan årsaken være?

Hva er løs mage?

Når avføringen går raskt gjennom fordøyelsessystemet så rekker den ikke «formes »like bra. Derfor blir det som kommer ut løst. Årsakene til at systemet jobber raskt kan være mange, for eksempel malabsorpsjon som følge av irritabel tarm (IBS), laktoseintoleranse, sykdom i tarmen eller medisinbruk. Løs mage trenger heller ikke være unormalt, så lenge du ikke har plager med det som går utover livet ditt, for eksempel ved at du føler du alltid må være nær et toalett eller unngår sosiale tilstelninger på grunn av magen.

I utgangspunktet er det helt normalt med variasjoner i konsistens på det som kommer ut. Men har du blod i avføringen, helt vanntynn avføring eller diaré kombinert med redusert allmenntilstand bør oppsøke lege. Store endringer i toalettvaner kan også være greit å merke seg og eventuelt diskutere med lege.

IBS-D

En av de vanligste årsakene til løs mage er diaré-varianten av IBS. De fleste med denne varianten responderer godt på lavFODMAP-diett. Matvarer med mye FODMAP-stoffer virker nemlig ved at de drar vann inn i tarmen, og det gjør at avføringen blir løsere, og ofte hyppigere. Du kan lese mer om lavFODMAP-dietten her.

Laktoseintoleranse

Ofte vil laktoseintoleranse gi seg utslag som løs mage, gjerne også økt gassproduksjon i tarmen som igjen kan være smertefullt. Laktose er også en FODMAP, så den virker på samme måte. Men laktoseintoleranse kan være helt uavhengig av IBS. Man kan også ha IBS uten å være laktoseintolerant.

Matråd ved rask passasje

Noen har en tarm som jobber raskere enn andre, akkurat som vi er forskjellig skrudd sammen i andre deler av kroppen. Om du har så rask passasje at det blir et problem er det flere ulike ting du kan prøve å justere på:

  • Spis sakte og tygg maten godt

  • Matvarer som banan, blåbær, fint brød, ris, kokt potet og pasta kan bidra til å "binde magen", så forsøk å spise mer av dem.

  • Begrens koffeinholdig drikke. Koffein er en tarmirritant som kan gi løs mage.

  • Spis litt mindre uløselig fiber. Fiber som finnes i hvetekli, grønnsaker, rug, grove knekkebrød osv kan være tungt å bearbeide for tarmen. Disse kan derfor gi rask passasje. Løselig fiber som i havre, bygg og belgvekster kan være bedre.

  • Spiser du mye tyggis og pastiller? De inneholder gjerne en advarsel om at de kan være lakserende på grunn av innhold av sukkeralkoholer, og noen reagererer også på mindre mengder av disse.

  • Får du løs mage av løping? Prøv å varier med øvelser som gir mindre belastning/trykk på tarmen, som sykling og svømming. Eventuelt løp kortere turer.

LES MER: Matråd ved diaré

Kilder:

Denne saken er skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Mari Eskerud og er tidligere publisert på hennes blogg.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer