Galleblæren heter vesica biliaris eller vesica fellea på latin.
Hva er galleblæren?
Galleblæren er en blære som mottar galle fra leveren, via levergangen og galleblæregangen. Galleblæren lagrer og konsentrerer galle.
Grå, blek eller gul avføring
Hvor sitter den, størrelse og utseende?
Galleblæren er en pæreformet, hul blære som sitter under leveren på høyre side i bukhulen. Den henger sammen med leveren via bindevev, og er en del av fordøyelsessystemet. Galleblæren er blek og glatt å se på, og den måler ca. 8 x 4 cm når den er helt utvidet. Den kan holde opp til 100 ml galle.
Den har tre deler: nakken (collum), kroppen (corpus) og bunnen (fundus).
Hvilken funksjon har galleblæren?
Hovedfunksjonen til galleblæren er å lagre galle som produseres i leveren før den slippes ut i tynntarmen for å hjelpe med å fordøye mat.
Når tarmene våre mottar mat, «leser» celler i tarmveggen mengden fett og sender signaler til galleblæren via et hormon som kalles kolecystokinin. Da trekker galleblæren seg sammen og skiller ut galle i tolvfingertarmen via galleblæregangen i nakken av galleblæren.
Galleblæren stammer fra samme opphav som tolvfingertarmen under fosterutviklingen. Begynnelsen på galleblæren er til stede allerede i fjerde fosteruke.
Dette organet har inntil nylig vært lite kjent
Fem lag i galleblæren
Galleblæren har fem lag.
- Det ytterste laget kalles serose, og dette laget går i ett med bukhinnen og inneholder blant annet blodårer.
- Det neste laget er et bindevevslag
- Deretter følger et muskellag
- Og så et slimhinnelag som kalles submucosa. Dette laget skiller ut slim som beskytter veggene i gallegangene.
- Det siste laget er et lag av det som kalles epitel med et lag som kalles lamina. Sammen kalles disse to mucosa og det er såkalte mikrovilli, eller små fingeraktige celler, som dekker dette laget. Disse fingrene suger opp vann fra gallen som kommer fra leveren og gjør den mer konsentrert.
Sykdom i galleblæren.
Galleblæren kan ha flere forskjellige sykdommer. De vanligste er gallesteiner, tømmingsproblemer, infeksjon/inflammasjon, polypper og kreft.
Mange har gallestener helt uten symptomer. Gallestener kan komme av for mye kolesterol eller visse andre stoffer som kan lage stener. Vi er ikke helt sikre på hvorfor de oppstår, men kvinner, eldre og folk med andre i familien som har gallestensproblemer, har en høyere risiko for å få problemer med gallestener.
Galleblæren kan også være utsatt for betennelse. I tillegg kan man få kreft og autoimmune sykdommer som kan påvirke galleblæren. Visse infeksjoner som for eksempel innvollsormer kan sette seg i galleblæren, og visse medisiner som narkotiske midler og visse antibiotika kan føre til galleblæreproblemer.
Hva er gallestein?
Andre sykdommer i galleblæren
Galleblæren kan også være utsatt for betennelse.
I tillegg kan man få kreft og autoimmune sykdommer som kan påvirke galleblæren. Visse infeksjoner som for eksempel innvollsormer kan sette seg i galleblæren, og visse medisiner som narkotiske midler og visse antibiotika kan føre til galleblæreproblemer.
Kan man leve uten galleblæren?
Gallestener og tømmingsproblemer kan føre til smerte og sykdom, og i noen tilfeller må galleblæren fjernes. Man kan leve uten galleblæren. Man var mindre restriktiv tidligere til å operere ut galleblæren enn det man er i dag. Legene vil i dag gjerne prøver andre tiltak før man operer ut en galleblære.
Når galleblæren er fjernet, produserer leveren fremdeles galle som bryter ned fettholdig mat, men det er viktig å være litt forsiktig med mat man spiser, særlig i de første ukene etter operasjon. Galleblæren konsentrerer galle og slipper ut litt av gangen ettersom vi trenger det. Når den er borte, lager leveren fremdeles all gallen, men den har ikke et lager å gå til, og gallen konsentreres ikke. Den slippes direkte ut i tarmsystemet, og dette kan ofte føre til diaré rett etter operasjon.
Det er viktig å spise flere, men små måltider, ikke spise mye fettholdig mat av gangen, og reintrodusere fiber sakte, men sikkert over flere uker. Da kan man unngå de verste symptomene som diaré, luft og oppblåsthet. Det er også viktig å unngå koffeinholdige drikker, melkeprodukter bortsett fra yoghurt, og veldig søt mat, særlig mat med kunstige søtstoffer. Alle disse produktene kan gi diaré og ubehag.
De fleste klarer seg bra etter at galleblæren har blitt fjernet, men noen trenger tilskudd av fettløselige vitaminer eller medisiner som hjelper mot diaré. (2)
Galleblærens historie
Galen, en anatomiker som levde rundt 200 e.Kr., mente at galleblæren hjalp leveren å rense blod og at den separerte galle. Man trodde også at galle spilte en rolle for stemningsleiet og at den styrte følelser. På 1600-tallet demonstrerte to italienske leger at dyr kunne leve uten en galleblære, men dette gikk i glemmeboken til 1800-tallet. Før 1800-tallet tok kirurger ut gallestener uten å fjerne galleblæren. I 1882 foretok en tysk lege, Carl Langenbuch, den første kjente galleblæreoperasjonen hvor hele blæren ble fjernet. Mannen han opererte på ble kurert for sine smerter over natten, og kolecystektomi, eller fjerning av galleblæren, ble standard operasjonen for folk med gallesteiner. I 1985 begynte man med kikkhullskirurgi, og det er i dag den foretrukne metoden fremfor åpen kirurgi.
Kilder:
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Nina Bryhn, 14.11.2018.Kilder: 1) SML.no 2) health.clevelandclinic.org 3) columbiasurgery.org 4) web.stanford.edu