Fettlever – leversteatose

Alkohol, usunt kosthold og overvekt kan være årsakene. Fettlever er en leverskade som kan reverseres, hvis man retter behandling mot underliggende årsak før leverskaden utvikler seg videre.

LEVER: Leveren har stor betydning for fordøyelse, stoffskifte og for å rense blodet for avfallsstoffer og giftstoffer. Foto: Magic mine / NTB
LEVER: Leveren har stor betydning for fordøyelse, stoffskifte og for å rense blodet for avfallsstoffer og giftstoffer. Foto: Magic mine / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det er vanlig å dele leverskade inn i forskjellige stadier, der fettlever er det første stadiet.

Hva er fettlever?

Fettlever regnes ofte som det første av flere stadium av leverskade. Fettlever er en reversibel skade på leveren, noe som betyr at hvis man fjerner årsaken som førte til utvikling av fettlever, vil skadene på leveren gå tilbake.

Navnet fettlever kommer av at det skjer en opphopning av fett i levercellene som en respons på påkjenningene leveren utsettes for. Normalt er det lite fett i en frisk lever. Som en konsekvens av opphoping av fett i leveren vil leverens farge skifte fra den normale rødbrune fargen til mer gulaktig farge. Leveren kan også øke i størrelse. (1, 2, 3)

FETTLEVER: Bildet viser forskjellen på en normal, frisk lever (til venstre) og en fettlever (til høyre). Illustrasjonen nede i bildet skal forestille hvordan en vevsprøve av leveren ser ut i mikroskop. Som man ser av illustrasjonen til høyre er det tilkommet mange gule fettceller. Foto: Alila Medical Media / NTB/bildetekst oversatt av Lommelegen.
FETTLEVER: Bildet viser forskjellen på en normal, frisk lever (til venstre) og en fettlever (til høyre). Illustrasjonen nede i bildet skal forestille hvordan en vevsprøve av leveren ser ut i mikroskop. Som man ser av illustrasjonen til høyre er det tilkommet mange gule fettceller. Foto: Alila Medical Media / NTB/bildetekst oversatt av Lommelegen. Vis mer

Andre navn

Fettlever kalles på et medisinske fagspråket leversteatose.
Non alkoholisk fettlever kalles på engelsk NAFLD (non-alcoholic fatty liver disease).

Årsak

Alkoholmisbruk er en vanlig årsak til fettlever, men også overvekt kan gi fettlever. Det er derfor vanlig å skille mellom såkalt non alkoholisk fettlever – altså fettlever som ikke kommer av høyt alkoholinntak, og fettlever som kommer grunnet for høyt inntak av alkohol.

Alkoholisk fettlever

Når man drikker større mengder alkohol, kan dette føre til at fett bygges opp i leveren, og som beskrevet over vil man utvikle fettlever. En stor andel av dem som har et overforbruk av alkohol utvikler fettlever, men en mindre andel vil utvikle videre skade på leveren i form av fibrose og til slutt cirrose – skrumplever.

Alkoholmengden som skal til for å utvikle leverskade vil variere fra person til person, men høyere inntak av alkohol gir generelt større sannsynlighet for å utvikle leverskade. I tillegg er det andre faktorer som kan påvirke, blant annet har kvinner høyere risiko for å utvikle leverskade enn menn.

LES MER OM: Alkoholavhengighet

Non alkoholisk fettlever

Non alkoholisk fettlever er en samlebetegnelse på tilstander som gir fettlever, men som ikke er utløst av forhøyet forbruk av alkohol.

Non alkoholisk fettlever er ikke en uvanlig tilstand, og man tror at minst 10–20 % av den voksne befolkningen har denne tilstanden. Årsaken er ofte relatert til overvekt. Andre årsaker er insulinresistens, høyt blodsukker, høye nivåer av fett i blodet. Mer sjeldent kan fettlever utløses av graviditet, rask vektnedgang, noen infeksjoner og medisiner.

Slik som ved fettlever grunnet høyt alkoholforbruk kan non alkoholisk fettlever også i noen tilfeller utvikle seg videre og gi ytterligere skade på leveren. Stadiet etter non alkoholisk fettlever kalles nonalkoholisk steatohepatitt (NASH), der det foregår inflammasjon, en betennelsesprosess, i leveren. Siste stadiet er, slik som ved øvrig leverskade, cirrose – skrumplever. (1, 2, 3, 4, 5)

Utbredelse

Non alkoholisk fettlever er ikke uvanlig og man tror at minst 10–20 % av den voksne befolkningen har denne tilstanden.

Symptomer

Fettlever i seg selv gir ofte ingen symptomer. Oftest er det først når leverskaden utvikler seg videre at det oppstår symptomer.

Hvis fettlever gir symptomer er det oftest diffuse symptomer som tretthet og ubehag eller magesmerter i øvre høyre del av magen. (2, 3, 4)

Risikofaktorer

Risikofaktor for å utvikle non alkoholisk fettlever er blant annet:

LES OGSÅ: Behandling mot overvekt og fedme – hva hjelper?

Forløp

Fettlever er en reversibel tilstand, noe som betyr at hvis man fjerner årsaken som har gitt fettleveren, vil skadene på leveren gå tilbake.

Hvis man ikke behandler årsaken som har gitt fettlever kan leverskaden hos noen kunne utvikle seg videre. Fettlever er første stadium ved leverskade, andre stadium er en betennelsestilstand i leveren som fører til dannelse av fibrose – arrvev. Stadium tre av leverskade, er skrumplever. Skrumplever er en irreversibel skade på leveren.

LEVERSKADE: Bildet illustrerer hvordan leveren ser ut i de forskjellige stadier av leverskade. Foto: Logika600 / NTB/Bildetekst oversatt av Lommelegen.
LEVERSKADE: Bildet illustrerer hvordan leveren ser ut i de forskjellige stadier av leverskade. Foto: Logika600 / NTB/Bildetekst oversatt av Lommelegen. Vis mer

Hva annet kan det være

Det er mange årsaker og sykdommer som kan gi skade på leveren, nedenfor nevnes noen av de vanligste sykdommene og tilstandene som det er viktig å skille fra alkoholisk- og non alkoholisk fettlever.

  • Langvarig virusbetennelse i leveren – hepatitt: Hepatitt B og C er eksempler på langvarige virusbetennelser som kan skade leveren.
  • Autoimmun hepatitt: Autoimmun hepatitt er en leverbetennelse forårsaket av at immunsystemet angriper kroppen – altså en autoimmun sykdom
  • Hemokromatose
  • Enkelte legemidler. (2, 3, 4, 5)

Diagnostisering/oppsøke lege

Fettlever gir i seg selv ofte lite symptomer. Legen kan mistenke fettlever etter å ha fått svar på blodprøver eller ultralydundersøkelse av leveren, etter vanlig undersøkelse av magen, eller basert på kjennskap til pasientens helsetilstand og sykehistorie.

Blodprøver: Leverblodprøver er en vanlig del av utredningen. Disse blodprøvene kan vise om det er tegn til både skade av selve levervevet, og om det er nedsatt funksjon i leveren. Ved fettlever, både grunnet høyt inntak av alkohol, og ikke-alkoholisk fettlever, kan prøvene på leverskade være forhøyet.

Ofte er det aktuelt å gjøre supplerende blodprøver for å se på den øvrige tilstanden i kroppen. Hvilken blodprøver som tas avhenger av hva legen tenker kan være utløsende årsak til fettleveren.

Legeundersøkelse: Undersøkelse av pasienten for å se etter tegn til leverskade er en naturlig del av utredningen. Dette innebærer blant annet at legen kjenner på magen. Leveren ligger lokalisert i øvre høyre side av magen, og ved fettlever kan man noen ganger kjenne at leveren er forstørret.

I tillegg vil legen undersøke om det er andre tegn til leverskade. Alt etter hva som er sannsynlig utløsende årsak til fettleveren kan legen gjøre en mer rettet undersøkelse – eksempelvis hvis man tror fettleveren er grunnet overvekt vil det være naturlig å ta høyde, vekt og sjekke blodtrykket.

Bildeundersøkelser:

  • Ultralyd: Ultralyd er en vanlig bildeundersøkelse i utredningen av fettlever. Ultralyd kan påvise fettansamling i leveren.
  • CT og MR: CT og MR kan også påvise fettlever.
  • Elastografi: Elastografi kan kombineres med både ultralyd og MR for å vurdere leverstivheten, på denne måten kan man finne ut om det har utviklet seg fibrose – altså arrvev i leveren.

Leverbiopsi: Ved leverbiopsi stikker man enn nål inn i leveren og tar en vevsprøve. Vevsprøven undersøkes så i mikroskopi for å komme fram til diagnosen. Leverbiopsi er i motsetning til de øvrige undersøkelsene en invasiv prosedyre, altså at noe føres inn i kroppen,- her i form av en nål. Slike prosedyrer kan medføre komplikasjoner og undersøkelsen gjøres derfor ikke rutinemessig. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle, sammen med pasienten, hva man tenker er nødvendig for utredningen. (2, 3, 4, 5)

LES MER OM: Har du for høye verdier på leverprøver?

Behandling

Behandlingen av fettlever er å fjerne den utløsende faktoren. Hvis den utløsende faktoren er alkohol er det viktig å redusere alkoholinntaket, og aller helst slutte å drikke alkohol helt. Øvrig vil behandlingen, ut fra behovet til pasienten, gå ut på å behandle og støtte pasienten gjennom eventuelle alkoholabstinenser, forebygge tilbakefall ved alkoholavhengighet, og vurdere helsen til pasienten samlet sett. Ofte ved høyt alkoholforbruk kan det være behov for blant annet tilskudd av enkelte vitaminer.

Ved ikke-alkoholisk fettlever er behandlingen vektnedgang gjennom mosjon og et sunt kosthold. I tillegg er det viktig å forebygge og behandle andre tilstander, slik som høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol.

Det er per dags dato ingen medisiner som hjelper mot fettlever. (2, 3, 4, 5)

Prognose

Fettlever er en reversibel tilstand, ved behandling kan forandringene i leveren gå tilbake. Prognosen er som oftest god, men hvis man ikke behandler underliggende årsak, kan leverskaden utvikle seg videre. (2, 3, 4, 5)

Kilder

1) Store medisinske leksikon, Leversteatose
2) Gastroenterologen, Nonalkholiske fettlever – skrevet av overlege J.W Haukeland
3) Helathline, Everything you need to know about fatty liver
4) Mayo Clinic, Nonalcoholic fatty liver disease
5) Narayana Menon, K.V. Gores, G.J. Shah, V.H. (2001). Pathogenesis, Diagnosis, and treatment og alcoholic liver sidease. Mayo Clinic Proceedings. Elsevier.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer