Magesmerter

Cøliaki eller IBS? Dette er forskjellen

Kan gi mange av de samme symptomene, men det er også store forskjeller på de to diagnosene.

MAGESMERTER: Cøliaki og IBS kan begge gi magesmerter. Bilde: sipcrew / Shutterstock / NTB
MAGESMERTER: Cøliaki og IBS kan begge gi magesmerter. Bilde: sipcrew / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du har magesmerter og føler deg oppblåst. Avføringen er også annerledes enn tidligere. Kanskje googler du spørsmål som "årsaker til magesmerter", og blir møtt med en hel rekke forskjellige diagnoser.

Det kan nemlig være mange årsaker til magesmerter og endring i avføringsmønsteret. Cøliaki og IBS er noen av dem. Men hva er egentlig forskjellen? Og kan det være noe helt annet?

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en kronisk autoimmun sykdom som rammer tynntarmen. Mennesker med cøliaki er overfølsomme overfor gluten. Gluten er et protein som finnes i forskjellige kornsorter, som for eksempel hvete, rug, bygg og spelt.

Når en som har cøliaki spiser gluten reagerer immunsystemet, og det oppstår en betennelsestilstand i tarmen. På sikt vil dette ødelegge tarmtottene i tynntarmen.

Tarmtottene er viktig for opptak av ulike næringsstoffer. Når tarmtottene er ødelagt kan dette svekke evnen til å oppta næringsstoffer som kalsium, jern, vitaminer og fett, og det kan oppstå mangeltilstander.

Hva er IBS?

Irritabel tykktarm syndrom er en tilstand hvor man har kronisk tilbakevendende magesmerter. Smertene kan komme i forbindelse med toalettbesøk, og er som regel kombinert med enten endring i avføringsmønsteret eller avføringens konsistens.

Årsaken til IBS er enda ukjent, selv om det finnes en rekke ulike teorier, som for eksempel forstyrrelser i tarmmuskulaturen, økt følsomhet i tarmveggen, endring av tarmfloraen etter en tarminfeksjon, eller forstyrrelser i tarmens nervesystem. Sannsynligvis skyldes tilstanden en kombinasjon av flere faktorer.

Symptomer ved cøliaki og IBS

Symptomer ved cøliaki

Cøliaki kan gi mange forskjellige symptomer. Bare omkring 25 prosent av pasientene med cøliaki har symptomer på tarmsykdom. De fleste har ingen, få eller ukarakteristiske symptomer, som for eksempel trøtthet. Derfor kan det ta lang tid før diagnosen blir oppdaget.

De vanligste symptomer ved cøliaki er hyppige og løse avføringer, stor og illeluktende avføring, magesmerter, unormalt mye luft i magen og trøtthet. Avføringen kan være fettete og lukte vondt. Vekttap kan forekomme.

Mens IBS er magesmerter uten kjent årsak, er symptomene ved cøliaki altså forbundet til inntak av gluten.

Symptomer ved IBS

Symptomene ved IBS er kjennetegnet av magesmerter og vekslende avføringsmønster med blanding av både diaré og forstoppelse.

Smertene blir ofte verre etter et måltid, og lindres ved avføring. Ofte føler pasienten seg oppblåst og har allmennsymptomer som trøtthet eller hodepine.

Hvor vanlig er cøliaki og IBS?

Cøliaki starter ofte allerede i barneårene med vage og ukarakteristiske symptomer. Det er mange som har sykdommen i lett grad. Andre utvikler ikke sykdommen før i voksen alder.

IBS kan debutere når som helst i livet, men ofte allerede i barneårene eller ung voksenalder. Mellom 8 og 25 prosent av befolkningen i Norge har fått diagnosen, og det er derfor en ganske vanlig tilstand. Flere yngre enn eldre, og flere kvinner enn menn er plaget.

Slik stiller legen diagnosen

Etter å ha spurt inn til symptomene, vil legen typisk utføre noen undersøkelser. Det finnes forskjellige blodprøver som kan gi mistanke om dårlig opptak av næringsstoffer.

Ved mistanke om cøliaki kan man måle antistoffer mot glutenkomponenter i blodet. Vanligvis er det imidlertid nødvendig å ta en vevsprøve av tynntarmsslimhinna for å stille diagnosen cøliaki sikkert. Dette gjøres via et gastroskop.

IBS er en diagnose som blir stillet på bakgrunn av typiske symptomer. Ofte vil legen også utelukket andre, lignende sykdommer eller tilstander.

Kan det være annet?

Symptomene ved IBS og cøliaki kan ligne hverandre, men kan også ligne andre sykdommer, som for eksempel:

Prognose

Cøliaki er en livslang sykdom, men pasientene blir helt symptomfrie dersom all gluten blir fjernet fra kostholdet. Tarmtottene vokser ut igjen, og tarmen fordøyer maten og suger næringsstoffene opp som normalt.

IBS er en kronisk eller tilbakevendende tilstand hos veldig mange. Noen blir helt friske, men mange har langvarige problemer og må lære seg å leve med tilstanden.

Stressmestring, økt fysisk aktivitet, regulering av toalettbesøk og justeringer av kostholdet kan være nyttig hos personer med IBS. Det er forskjellig hva slags kost som bidrar til økt symptomer hos den enkelte, og hver person må derfor selv prøve seg fram.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer