Bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen ligger dypt inne i magen, og har to viktige funksjoner.

Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Bukspyttkjertelen heter pankreas på latin.

Hvor i kroppen ligger bukspyttkjertelen?

Bukspyttkjertelen er en avlang, flat kjertel som ligger plassert dypt i magen, mellom magesekken og ryggraden og i en krok i tolfingertarmen. I tillegg er bukspyttkjertelen bundet til milten via bindevev.

Hvordan ser den ut?

Den er grågul i farge og er 15–20 centimeter langt.

BUKSPYTTKJERTELENS PLASSERING: Den ligger dypt inne i magen, bak magesekken og foran ryggraden. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
BUKSPYTTKJERTELENS PLASSERING: Den ligger dypt inne i magen, bak magesekken og foran ryggraden. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hvilke funksjoner har bukspyttkjertelen?

Bukspyttkjertelen er laget av kjertelvev og hormonproduserende vev. Bukspyttkjertelen er invovlert i:

  • Fordøyelse
  • Hormonproduksjon

I kjertelvevet lages opp til en liter fordøyelsessafter i døgnet. Disse hjelper oss å fordøye mat. Enzymer som bryter ned proteiner, fett og karbohydrater produseres i kjertelvevet, og dette styres av nerveimpulser og andre hormoner. Hvis vi tenker på mat vi liker, for eksempel, kan dette sette i gang produksjon av fordøyelsessafter. For ikke å bli brutt ned selv av disse sterke saftene, er det slik at noen av produktene i bukspyttkjertelen ikke er helt ferdige når de sendes ut, men aktiviseres først når de når tarmene.

LES OGSÅ: Grå, blek eller gul avføring kan være tegn på sykdom

Bukspyttkjertelens andre funksjon er å lage to hormoner som styrer sukkerinnholdet i blodet. Disse heter insulin og glukagon. De lages i små vevsgrupper som kalles de langerhanske øyer. Disse vevgruppene ligger som små øyer i resten av kjertelvevet og er oppkalt etter en tysk patolog, Paul Langerhans, som beskrev dem første gang i 1869.

PRODUSERER HORMONER: Glukagon og insulin regulerer blodsukkeret. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
PRODUSERER HORMONER: Glukagon og insulin regulerer blodsukkeret. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Disse øyene har alfa, beta og delta celler. Alfaceller produserer glukagon, betaceller produserer insulin, og deltaceller produserer somatostatin. Glukagon får blodsukkeret vårt til å stige ved bryte ned sukkerlager i leveren vår eller ved å lage nytt sukker. Insulin får blodsukkeret vårt til å senkes, og det hjelper til med å bygge vev av fett og proteiner.

Hvis man ikke har nok insulin blir blodsukkeret høyt, og man kan gå ned i vekt grunnet tap av fett og muskelvev.

Somatostatin er et hormon som hemmer andre hormoner som for eksempel insulin og glukagon.

Hvilke sykdommer kan ramme bukspyttkjertelen?

Hvis bukspyttkjertelen ikke fungerer kan man få diabetes. .

Andre symptomer på at bukspyttkjertelen ikke fungerer er kan være fordøyelsesproblemer, eller høye triglyseridnivåer i blodet. Andre vanlige sykdommer som kan ramme bukspyttkjertelen er pankreatitt, eller bukspyttkjertelbetennelse, og bukspyttkjertelkreft.

Bukspyttkjertelkreft er en sjelden, men fryktet type kreft, fordi den har generelt en dårlig prognose.

Bukspyttkjertelen kan transplanteres, men dette gjøres som regel samtidig med nyretransplantat hos pasienter med nyresvikt og diabetes.

Kilder pancreasfoundation.org, sml.snl.no, pathology.jhu.edu, bmj.com

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer