Hva er blindtarmsbetennelse?

Overgangen mellom tynntarmen og tykktarmen ligger på høyre side nede i magen. I tykktarmens første del etter overgangen fra tynntarmen er det et smalt vedheng som henger ut fra tykktarmen og ender blindt. Dette er blindtarmsvedhenget som i dagligtalen ofte omtales som blindtarmen. Ved blindtarmsbetennelse er det en betennelse og ofte infeksjon i dette vedhenget. (1, 2)

LES OGSÅ: Symptomer på sykdom i magen eller tarmen

Andre navn

Blindtarmsbetennelse har den medisinske betegnelsen akutt appendisitt eller appendicitis på engelsk.

Blindtarmen kalles i medisinen for appendix, og blindtarmsvedhenget for appendix vermiformis.

Årsak

Blindtarmsbetennelse skyldes at åpningen til blindtarmsvedhenget er blitt tett, enten fordi slimhinnen har hovnet opp eller fordi det ligger avføring eller matrester som sperrer inngangen. Slimhinnen vil fortsette å produsere slim og hovne opp selv om det er noe som sperrer inngangen. Men siden blindtarmsvedhenget ender blindt er det bare en åpning, og når denne åpningen er sperret vil trykket i det avstengte blindtarmsvedhenget øke. Dette skaper en inflammasjon – altså betennelse og det gir gode vekstforhold for bakterier som igjen gir en infeksjon. (1, 2, 3)

LES MER OM: Mage- og tarmsykdommer

Smitte

Tilstanden er ikke smittsom.

Utbredelse

Blindtarmsbetennelse er en vanlig tilstand. Den forekommer hyppigst i aldersgruppen 10 til 30 år, altså hos barn, tenåringer og unge voksne. Tilstanden er mer sjelden hos spedbarn, små barn og eldre, men kan oppstå i alle aldre. (1, 3)

Symptomer

Det er flere symptomer som kan oppstå ved blindtarmsbetennelse, men det første symptomer er som regel smerte i magen.

• Magesmerte: Smerter i magen er et vanlig symptom på blindtarmsbetennelse og er ofte det første symptomet som oppstår. Typiske magesmerter ved blindtarmsbetennelse er smerte som begynner midt i magen, men flytter seg så til nedre høyre del av magen etter noen timer. Smertene forverres typisk ved bevegelse, hoste og pressing, og de blir bedre hvis man ligger i ro og trekker knærne opp mot magen/brystet.
• Tap av matlyst: Tap av matlyst er ikke uvanlig ved blindtarmsbetennelse.
• Feber: Feber og feberfølelse er vanlig ved blindtarmsbetennelse.
• Sykdomsfølelse.
• Kvalme og oppkast: Kvalme er vanlig ved blindtarmsbetennelse, oppkast kan forekomme hos noen.
• Forstoppelse eller diaré: Både forstoppelse og diaré kan oppstå i forbindelse med blindtarmsbetennelse.

Kolikksmerter hos voksne

Ikke alle med blindtarmsbetennelse får alle disse symptomene. Blant annet hos spedbarn, små barn, eldre, gravide og personer som behandles med glukokortikoider, kan smertene og øvrige symptomer noen ganger være svake eller atypiske. Dette gjøre at tilstanden kan være vanskelig å oppdage i disse gruppene og komplikasjoner kan hyppigere oppstå.

Blindtarmsbetennelse er vanligvis en akutt tilstand. Betennelse som varer over uker omtales som kronisk, og vil gi et noe annerledes symptombildet. Kronisk blindtarmsbetennelse er for øvrig en omdiskutert tilstand. (1, 2, 3, 4)

LES OGSÅ: Mageknip og luftsmerter

Forløp

Akutt blindtarmsbetennelse er som navnet tilsier en akutt tilstand. Hvis man ikke får tilstrekkelig behandling kan den betente blindtarmen sprekke. Dette gir en livstruende tilstand som kalles bukhinnebetennelse – peritonitt, som er en svært alvorlig infeksjon i magen som kan ha et dødelig utfall.

Hva annet kan det være?

En rekke andre tilstander i magen kan ligne på blindtarmsbetennelse. Siden blindtarmsbetennelse er en akutt tilstand er det ofte andre akutte tilstander i fordøyelsessystemet, nyre- og urinveiene og reproduksjonsorganene som kan ha lignende symptomer. Noen av disse tilstandene er:

Mesenteriell lymfadenitt: Mesenteriell lymfadenitt betyr betente lymfeknuter i tarmopphenget – tarmkrøset. Mesenteriell lymfadenitt har ofte symptomer som ligner på blindtarmsbetennelse, men smertene kan være mer spredt og diffuse i magen. Siden symptomene ligner på blindtarmsbetennelse blir pasientene som har denne tilstanden ofte operert fordi man tror det er blindtarmsbetennelse, men man ser under operasjonen at blindtarmsvedhenget er normalt uten tegn til betennelse, men pasienten har store og betente lymfeknuter i tarmopphenget.

Mesenteriell lymfadenitt er vanligere hos barn. Årsaken til tilstanden er ukjent, man tror at det kan ha sammenheng med virus da pasienten ofte samtidig har sår hals og infeksjon i de øvre luftveiene.

Testistorsjon. Testistorsjon er en akutt smertefull tilstand i testiklene. Ved testistorsjon har testikkelen blitt rotert rundt sin egen akse, dette forhindrer normal blodsirkulasjon og krever øyeblikkelig helsehjelp. Tilstanden rammer oftest barn og unge voksne.

Tilstander i urinveiene: En rekke tilstander i urinveiene kan ha symptomer som ligner på blindtarmsbetennelse. Noen slik tilstander er urinveisinfeksjon, nyrestein og nyrebekkenbetennelse.

Tilstander i fordøyelsessystemet: Det er en rekke akuttilstander som kan oppstå i fordøyelsessystemet som kan ligne noe på blindtarmsbetennelse. Eksempler på slike tilstander er Meckels divertikkel, betennelse i galleblæren eller galleveiene, inneklemt brokk, betennelse i bukspyttkjertelen og hull i magesekken fra magesår.

Symptomer på gallesteinsanfall

Gynekologiske tilstander: Flere av de mer akutte gynekologiske tilstandene kan gi noen lignende symptomer som ved akutt blindtarmsbetennelse. Noen slike tilstander er akutt bekkeninfeksjon, graviditet utenfor livmoren, ovariecyster som enten vris rundt sin egen akse – ovarietorsjon eller ruptur av ovarialcyster. (1, 2, 3, 4)

LES OGSÅ: Kreft i tykktarm og endetarm

Oppsøke lege

Ved mistanke om blindtarmsbetennelse skal man oppsøke lege umiddelbart. Som nevnt ovenfor er komplikasjonene fra blindtarmsbetennelse svært alvorlige og potensielt dødelige.

Kvalme og oppkast hos barn: Hva kan årsaken være?

Diagnostisering

Ved mistanke om akutt blindtarmsbetennelse vil legen gjøre en rekke undersøkelser.

En klinisk undersøkelse gjøres. Legen vil undersøke magen ved å blant annet kjenne forsiktig på magen og det smertefulle området. Ofte gjøres det en test der legen legger et forsiktig trykk med hånden på det smertefulle området, før man så frigjør trykket. Ved blindtarmsbetennelse kan dette ofte forverre smertene. Legen vil vurdere om magen kjennes hard eller stram, som kan være et symptom på bukhinnebetennelse. Det er også vanlig at endetarmen undersøkes. Hos kvinner kan det være aktuelt med en gynekologisk undersøkelse, og særlig hos yngre menn og gutter som er disponert for testistorsjon undersøkes testiklene.

Blodprøver er også nødvendig. Blodprøver som kan tyde på infeksjon, slik som CRP og hvite blodceller tas ofte ved mistanke om akutt blindtarmsbetennelse.

Bildeundersøkelser slik som ultralyd eller CT er ofte en del av utredningen ved blindtarmsbetennelse. Noen ganger er diagnosen så tydelig at det ikke er behov for bildeundersøkelser.

En rekke andre prøver og undersøkelser kan gjøres avhengig av hva legen mistenker er årsaken og hva legen ønsker å utelukke av andre tilstander. Eksempler på slike prøver er urinprøver for å se om det er tegn til urinveisinfeksjon eller nyrestein. Hos kvinner i fertil alder er det vanlig å ta graviditetstest. (1, 3, 4)

Behandling

Behandlingen for akutt blindtarmsbetennelse er nesten alltid kirurgi der blindtarmsvedhenget blir fjernet.

Blindtarmsvedhenget kan fjernes på to ulike måter, enten åpen kirurgi eller ved kikkhullskirurgi. Begge operasjonene gjøres i full narkose slik at pasienten sover under hele prosedyren. Ved åpen kirurgi lager kirurgen et snitt i nedre høyre del av magen som han/hun bruker for å ta ut blindtarmsvedhenget. Ved kikkhullskirurgi lages det flere mindre åpninger som brukes for å føre inn kamera og spesialinstrumenter.

Hvis sykehuset tilbyr kikkhullskirurgi er dette ofte å foretrekke da det gir mindre smerter etter operasjon og mindre komplikasjoner. Ikke alle sykehus gjør kikkhullskirurgi, og en rekke faktorer hos pasienten kan bidra til at man noen ganger foretrekker å opererer åpent. (1, 3)

LES OGSÅ: Vanlige spørsmål og svar etter en operasjon

Behandling med antibiotika

Enkelte pasienter er for syke eller det er andre faktorer ved pasienten som gjør at man ikke kan bli operert med det samme. Disse pasientene får ofte antibiotika over flere uker før det gjøres en operasjon. Antibiotika gis i begynnelsen rett i blodårene, hvis man responderer godt på dette og blir frisk nok kan man bytte til antibiotika i tablettform.

Det er en del forskning som kan tyde på at antibiotika kan brukes som eneste behandlingen mot akutt blindtarmsbetennelse. Men per nå er det ikke tilstrekkelig og godt nok forskningsgrunnlag til å anbefale dette. Kirurgi er derfor fortsatt foretrukket behandling. (1)

Sykemelding / borte fra skole

Det er vanlig med minst 1 uke sykemelding eller fravær fra skole, og enkelte er i behov av lengre tid.

Når man skrives ut fra sykehuset skal man få informasjon om hvordan man skal forholde seg etter operasjonen. Vanligvis kan man være i aktivitet, slik som å gå, kort tid etter operasjonen. Men man skal unngå trening der man bruker bukmuskulaturen og unngå tunge løft 2–3 uker etter det er gjort kikkhullskirurgi. Hvis man har fått åpen operasjon må man vente enda lengre, 5–6 uker. Man vil få utfyllende informasjon om dette når man forlater sykehuset. (1, 3, 5)

LES OGSÅ: Alt du lurer på om operasjonssår

Prognose

Hos de aller fleste er behandlingen av blindtarmsbetennelse vellykket uten at det oppstår komplikasjoner. Det at blindtarmsvedhenget fjernes fra kroppen slik at man må leve uten er ikke farlig, vi klarer oss helt fint uten. Men det kan noen ganger oppstå komplikasjoner, enten grunnet operasjonen eller sykdomsforløpet.

Komplikasjoner kan oppstå enten i form av sprukket blindtarm eller komplikasjoner under operasjon. Som nevnt tidligere er sprukket blindtarm en alvorlig tilstand som er potensielt er dødelig. Rundt 17 av 1000 mennesker dør hvis blindtarmen sprekker før operasjonen.

Heldigvis er det sjeldent med komplikasjoner under- eller som følge av operasjonen for blindtarmsbetennelse. Mindre enn 3 av 1000 dør grunnet komplikasjoner relatert til operasjon. (1)

LES MER OM: Bukhinnebetennelse

Magesmerter etter mat - hva er årsaken?

Kilder

Artikkelen er oppdatert i sin helhet den 01.05.21 av lege Anneli Moholt, kilder brukt ved oppdatering:

1) Helsenorge, Blindtarmsbetennelse. 2) Store medisinske leksikon, Blindtarmsbetennelse. 3) Mayo Clinic, Appendicitis. 4) Legevakthåndboken, Akutt appendisitt. 5) eHåndbok Oslo universitetssykehus, Blindtarmsbetennelse.

Revisjon 09.08.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Revisjon 21.01.16 og 27.07.17 av: Elisabeth Lofthus, redaktør og sykepleier (Lagt inn ny info fra helsenorge.no om behandling, nye illustrasjoner)
Revisjon 29.01.2020: Elisabeth Lofthus, sykepleier. Lagt til ny info om antibiotika.