Mykoplasma lungebetennelse

Mykoplasmalungebetennelse er vanligst blant barn og ungdom. Det er ikke en farlig infeksjon, men mange er plaget av tørrhoste i lang tid etter at selve infeksjonen er borte.

Mykoplasmalungebetennelse: Mange får langvarig tørrhoste. Foto: NTB Scanpix
Mykoplasmalungebetennelse: Mange får langvarig tørrhoste. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Mykoplasma lungebetennelse gir andre symptomer og krever annen behandling enn «vanlig» lungebetennelse. Lungebetennelsen er forårsaket av bakterien Mycoplasma pneumoniae.

Mykoplasmabakterien skiller seg fra de vanlige bakteriene fordi den mangler cellevegg, og derfor mangler også penicillinets angrepspunkt. Det er ikke en farlig infeksjon, og ofte går den over av seg selv.

– Mykoplasma smitter ved dråpesmitte, og er derfor hyppigst i tette miljøer. Bakterien forekommer ofte i familier og i barnehager hvor kontakten mellom individer er tett, og mulighet for smitte kan derfor bli stor. Infeksjonen gir ikke varig immunitet, har Olav Kåre Refvem, spesialist i lungesykdommer og indremedisin, og ekspert hos LHL, tidligere fortalt Lommelegen.

Mykoplasma rammer personer i alle aldre, men er hyppigst hos barn og ungdom (sjelden blant spebarn).

Det går 1-3 uker fra smitte til du utvikler symptomer.

LES OGSÅ: KOLS - Kronisk obstruktiv lungesykdom

Spesialist i lungesykdommer og indremedisin: Olav Kåre Refvem Foto: Privat
Spesialist i lungesykdommer og indremedisin: Olav Kåre Refvem Foto: Privat Vis mer

Vanlige symptomer på mykoplasma lungebetennelse

Dette er lungebetennelse. Allmennlege Brynjulf Barexstein og lungelege Christian Gartmann forklarer. Video: Lommelegen Vis mer

Mykoplasmalungebetennelse gir ofte milde symptomer

Tilstanden kan forløpe med ganske milde symptomer, og den utvikler seg over flere dager. Mange får tørrhoste som kan vare i flere uker.

– Mykoplasma gir lungebetennelse i omkring 10 prosent av tilfellene. I de fleste tilfeller er det ikke mulig å stille diagnosen klinisk – man må ta blodprøve og sende til nærmere undersøkelse på antistoffer, forklarer Refvem.

Vanlige antistoffer utvikler seg først etter 1-2 ukers sykdom, men det finnes mulighet for tidligere diagnostikk med nukleinsyreamplifiseringstester (PCR) i luftveissekret eller halsprøve.

– Lengden på tilstanden varierer, ikke sjelden kan man være syk i opptil tre-fire uker dersom man ikke får behandling.

Langvarig, kronisk hoste

Behandling

Ifølge FHI har denne mykoplasmainfeksjonen et mildt forløp og krever ikke antibiotikabehandling. Antibiotikabehandling har primært effekt ved feber og/eller lungebetennelse og kan forkorte sykdomsperioden og den smittsomme perioden.

Atypisk lungebetennelse

Mykoplasmaungebetennelse er årsak til atypisk lungebetennelse, ikke andre typer bakterier. Det kan ofte forveksles med klamydialungebetennelse.

– Det er ikke lett å skille mellom de to formene, da de har mange av de samme symptomene. Behandlingsopplegget er også ganske likt. I praktisk diagnostikk brukes blodtester for å skille sikkert mellom dem, sier Refvem.

Høy forekomst hver fjerde til sjette år

Forekomsten av mykoplasma-bakterien varierer fra sesong til sesong. Hvert fjerde til sjette år kan det være særlig høy forekomst.

Ifølge FHI har det vært større mykoplasmaepidemier i Norge var i 1999, 2006, 2011-12 og 2016-17. Barn og unge i aldersgruppen 3-15 år er mest utsatt, og bakterien er en av de vanligste årsaker til plungebetennelse i denne aldersgruppen.

Revisjon 24.09.2021av Elisabeth Lofthus, sykepleier.
Skrevet
19.05. 2016 av Ida Bergersen, journalist