Hva er lungebetennelse?

Lungebetennelse er en infeksjonstilstand i lungene. Som oftest er sykdommen forårsaket av enten bakterier eller virus. Betennelsen i lungevevet gjør at det blir vanskeligere å puste, og tungpust er et av symptomene ved lungebetennelse. (1)

Hvor alvorlig en lungebetennelse er kan variere veldig. Ofte er lungebetennelsene relativt milde og responderer godt på behandling, men tilstanden kan også bli livstruende.

Andre navn

• Innenfor medisinen omtaler man lungebetennelse som pneumoni.
• På engelsk heter lungebetennelse pneumonia.

Oversikt: Lungesykdommer

Årsak

Virus og bakterier er den hyppigste årsaken til lungebetennelse, men også sopp kan forårsake tilstanden.

• Streptococcus pneumoniae, også kalt pneumokokker, er den bakterietypen som hyppigst forårsaker lungebetennelse.
• Atypisk lungebetennelse: Mykoplasma og klamydia lungebetennelse er forårsaket av bakteriene mycoplasma og chlamydia pneumoniae. Mykoplasma og klamydia lungebetennelse kalles også atypisk lungebetennelse da disse bakteriene ikke gir klassiske symptomer på lungebetennelse.
• Bakterien Haemophilus influenza kan forårsake lungebetennelse, særlig hos pasienter som har svekket immunforsvar eller lungefunksjon, slik som de med KOLS.
• Lungebetennelse kan også forårsakes av virus, særlig i småbarnsalder er en stor andel av lungebetennelsene virale og ikke grunnet bakterier.
• Sopp kan gi lungebetennelse, men dette er sjeldent. Lungebetennelse forårsaket av sopp rammer oftest personer som har et svekket immunsystem.
• Kjemiske stoffer: Enkelte kjemiske stoffer er giftige for lungevevet, hvis lungevevet utsettes for giftige stoffer kan den kjemiske irritasjonen medføre en lungebetennelse.
• Aspirasjonspneumoni: Aspirasjonspneumoni er lungebetennelse forårsaket av at innhold fra magesekken eller svelget har feilaktig kommet ned i lungene. Innholdet kan skape kjemisk irritasjon som gir lungebetennelse, eller bakterier kan komme til og gi bakteriell lungebetennelsen. (1, 2, 3, 4)

Kronisk hoste: Hva er årsaken til langvarig hoste?

Smitte

Hvor smittsom lungebetennelsen er varierer etter hvilken type bakterie eller virus som har forårsaket tilstanden. I tillegg er enkelte personer mer sårbare for smitte, dette gjelder særlig eldre og personer med nedsatt immunforsvar.

Streptococcus pneumoniae, som er den vanligste bakterien som gir lungebetennelse, smitter via dråpesmitte. Dråpesmitte smitter via dråper fra hosting eller nysing. Ofte er de i nærmiljøet ikke så mottakelig for smitte, og det er derfor vanligere med sporadiske tilfeller av lungebetennelse, og det er sjeldent at lungebetennelse forårsaket av pneumokokker gir store smitteutbrudd. Men dette kan forekomme, særlig på sykehus og sykehjem der man har flere mennesker som er ekstra mottakelig for smitte.

Atypisk lungebetennelse forårsaket av både Mykoplasma og Chlamydia pneumoniae har større spredningsevne, og forekommer derfor ofte i epidemier. (1, 2, 4, 5, 6)

Inkubasjonstid

Inkubasjonstid er tiden det tar fra man blir infisert med viruset eller bakterien til man får symptomer. Inkubasjonstiden ved lungebetennelse vil variere mellom de forskjellige virusene og bakteriene.

Streptococcus pneumoniae, som er den vanligste bakterien som forårsaker lungebetennelse, har en varierende inkubasjonstid, men den kan være så kort som 1 til 3 dager. (6)

Når er brystsmerter et alvorlig tegn?

Utbredelse

Lungebetennelse er en relativt vanlig tilstand og tilstanden rammer særlig barn og eldre. (1, 2)

Symptomer

Både symptomene på lungebetennelse, og hvor uttalt symptomene er, kan variere veldig. Noen vanlige symptomer på lungebetennelse er:

• Feber.
• Hoste.
• Tungpust.
• Nedsatt allmenntilstand.
• Frysninger.
• Slim fra lungene som kan være gult eller grønt i farge.
• Vansker med å trekke pusten, noen kan også ha smerter i brystet, særlig ved innpust. (1, 3, 4)

Risikofaktorer

Enkelte faktorer og tilstander gjør at man er mer utsatt for å få lungebetennelse.

• Alder: Små barn og voksne over 65 år er ekstra utsatt for å få lungebetennelse.
• Personer med kroniske sykdommer slik som eksempelvis astma og KOLS.
• Røyking.
• Nedsatt immunforsvar enten grunnet sykdom eller behandling. Eksempelvis vil tilstander som hiv/AIDS, kreft, gjennomgått organtransplantasjon, behandling med cellegift eller langtidsbehandling med kortikosteroider, medføre at man er ekstra utsatt for å få lungebetennelse.
• Innleggelse på sykehus. (5)

Røykehoste

Forløp

Forløpet ved lungebetennelse vil kunne være veldig forskjellig mellom ulike personer. I tillegg vil ulike typer virus og bakterier gi forskjellige sykdomsforløp.

Lungebetennelse er en tilstand som potensielt er dødelig, også unge friske mennesker kan bli alvorlig syk. For enkelte kan det være aktuelt med sykehusinnleggelse, særlig eldre kan måtte bli innlagt grunnet lungebetennelse, men også barn og voksne kan få et så alvorlig forløp at behandling på sykehus blir aktuelt. Men de fleste som får lungebetennelse kan behandles hjemme av fastlegen.

Hva annet kan det være

Det er flere tilstander som kan ha lignende symptomer som ved lungebetennelse. Noen slike tilstander er:

• Akutt bronkitt.
• Astma forverring.
• KOLS forverring.
• Hjertesvikt.
• Punktert lunge.
• Pleuritt.
• Blodpropp i lungen.
• Kreft, der i blant annet lungekreft. (4)

LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn til bekymring?

Oppsøke lege

Ved mistanke om lungebetennelse skal man raskt oppsøke lege. Tidlig behandling, med antibiotika hvis lungebetennelsen er forårsaket av bakterier, er veldig viktig.

Diagnostisering

Legen vil lytte på lungene med stetoskop for å høre om det er fremmedlyder over lungene eller endret pustelyder.

Blodprøver, særlig CRP er nyttig ved spørsmål om lungebetennelse. CRP er nesten alltid forhøyet ved lungebetennelse, særlig ved lungebetennelse forårsaket av pneumokokker.

Det kan også være aktuelt å gjøre en rekke andre målinger slik som måling av puls, blodtrykk, metning av oksygen i blodet og temperatur. Noen ganger blir man også henvist til røntgenbilde av lungene.

Hvis man vil vite hvilken type bakterie eller virus som gir lungebetennelsen finnes det flere prøver man kan ta. Avhengig av hva legen mistenker kan det bli aktuell med ekspektorat prøve der man hoster opp slim fra lungene i en beholder, nasofarynxprøve – neseprøve, eller en blodprøve som heter blodkultur der man undersøker om det vokser bakterier i blodet. Blodkultur gjøres når man mistenker at lungebetennelsen har gitt blodforgiftning. (4, 5)

LES OGSÅ: Senkning – blodprøven som viser betennelse

Behandling

Behandlingen av lungebetennelse forårsaket av bakterier er antibiotika. Det vanligste er antibiotika i form av tabletter, men enkelte blir så syke av lungebetennelsen at de trenger å få antibiotika rett i blodet på sykehuset.

Ved lungebetennelse forårsaket av pneumokokker er det vanligst å bruke antibiotikatypen penicillin i 7 dager. Ved allergi mot penicillin, eller mistanke om atypisk lungebetennelse bruker man andre typer antibiotika.

Slik vet du om du har lungebetennelse

Hvis man ikke opplever rask bedring i løpet av 2–3 dager etter oppstart av antibiotika er det viktig å kontakte legen på nytt. Det er da behov for ytterligere undersøkelse og eventuelt bytte til en annen type antibiotika. Antibiotika skal alltid tas som forskrevet av lege såfremt man ikke får annen beskjed. Det er viktig at man ikke slutter å ta antibiotika tidligere enn anbefalt fordi man føler seg bedre. Avslutter man antibiotikabehandlingen for tidlig kan tilstanden komme tilbake og bli vanskeligere å behandle.

Lungebetennelse forårsaket av virus kan ikke behandles med antibiotika. Ofte vil virusinfeksjoner gå over av seg selv uten behandling. (1, 4, 5, 7)

Egenbehandling

• Febernedsettende og smertestillende tabletter kan gi lindring ved høy feber eller smerter. Det er viktig at medisinene brukes i henhold til pakningsvedlegget eller som forskrevet av lege.
• Hvile: Godt med hvile er viktig ved lungebetennelse. Når man føler seg bedre kan man gradvis tilpasse aktivitetsnivået etter hvor frisk man føler seg, men det er viktig å ikke presse seg for mye.
• Røyking: Røyking er som kjent skadelig for lungene og kan medføre flere lungetilstander slik som KOLS og lungekreft. Røyking øker også sannsynligheten for lungebetennelse.
• Få opp slim fra lungene: Man bør også forsøke å trekke pusten dypt et par ganger hver time, samt hoste kraftig noen ganger, for å få opp slim.
• Drikk rikelig med væske. (1, 5)

Vaksinasjon

Pneumokokkvaksine er en vaksine som beskytter mot de vanligste bakteriene som forårsaker lungebetennelse. Vaksinen tas hvert tiende år og er anbefalt til en rekke personer basert på alder og risikofaktorer. Du kan lese mer om pneumokokkvaksinen her.

I tillegg til pneumokokkvaksine er det lurt å ta influensavaksine hvis man er i risikogruppen. Infeksjon med influensa vil gjøre kroppen mer mottakelig for andre infeksjoner, slik som bakteriell lungebetennelse. Du kan lese mer om influensavaksinen her. (6)

LES OGSÅ: Disse vaksinene bør alle voksne ta

Varighet

Hvor lenge lungebetennelsen varer er forskjellig fra person til person. Både alder, helse, annen sykdom, type bakterie eller virus, og eventuelle komplikasjoner vil påvirke varigheten av tilstanden. De som er ung og ellers frisk blir oftere raskere bedre. Eldre vil kunne ha et langt sykdomsforløp der det kan ta flere måneder før de blir helt frisk.

Etter oppstart av antibiotika vil man raskt, i løpet av dager, føle seg bedre. Men det vil kunne ta ytterligere noe tid før man føler seg helt frisk. (1)

Være hjemme/sykemelding

Ved lungebetennelse er det viktig å være hjemme og ta det med ro til man blir frisk. Det er vanlig med sykemelding fra jobb. Lengden på sykemeldingen vil variere etter behov.

Oppfølging

Det kan være lurt med en kontrolltime hos fastlege 1 uke etter avsluttet behandling. Det kan være aktuelt å henvise røykere til et røntgenbilde av lungene 4 til 6 uker etter lungebetennelsen for utelukke underliggende sykdom, slik som lungekreft. (4)

LES MER OM: Røntgenstråling – hvor farlig er det egentlig?

Komplikasjoner

Som ved andre infeksjonstilstander kan lungebetennelse gi alvorlige komplikasjoner. Eksempler på slike komplikasjoner er:

• Blodforgiftning.
• Respirasjonssvikt.
• Abscess i lungene. Abscess er et hulrom fylt med puss som kan være svært vanskelig å behandle. (2)

LES OGSÅ: Når bør du kontakte legevakt?

Prognose

Rask behandling med antibiotika gjør at de aller fleste blir friske fra lungebetennelsen. Men lungebetennelse er en alvorlig tilstand som kan bli livstruende, og særlig hos eldre er lungebetennelse en relativt vanlig dødsårsak.

Kilder

Skrevet i 2006 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege. (Kort versjon)
Oppdatert i sin helhet og utvidet april 2016 av Nina Bryhn lege/indremedisiner.
Oppdatert i sin helhet og betydelig utvidet 29.03.21 av Anneli Moholt, lege. Kilder:
1) Helsenorge, Lungebetennelse. 2) Store medisinske leksikon, Lungebetennelse. 3) Store medisinske leksikon, Aspirasjonspneumoni. 4) Legevakthåndboken, Pneumoni. 5) Felleskatalogen, Pneumoni. 6) Folkehelseinstituttet, Pneumokokkinfeksjon – veileder for helsepersonell. 7) Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, Pneumoni.