Kan det være anstrengelsesutløst astma?

Spørsmål

Hei! Jeg var nylig hos fastlegen da jeg lurte på om det er mulig at jeg har astma eller anstrengelsesutløst astma. Bakgrunnen for dette er at jeg underveis og i ettertid av høyintensiv trening, kjenner symptomer som smerte i øvre del av brystet, det blir tungt og puste, rask utmattelse, og etter en stund kommer det pipe/raslelyder når jeg puster. Hvis jeg trener veldig intensivt kan det svartne litt/jeg blir litt svimmel, men da hjelper det å roe ned. Dette har jeg vært oppmerksom på i kanskje 3-4 år, men da jeg ikke har drevet så mye med denne type trening så har jeg latt det ligge. Hos legen ble det utført spirometri i hvile, som viser at jeg ikke har generell astma, tvert i mot har jeg større lungekapasitet enn hva som er forventet av en kvinne på min alder. En uke senere forsøkte jeg derfor en provokasjonstest, med spirometri før og etter 15 min intensiv løping. Spirometrien som ble tatt like etter viste en liten reduksjon, men ikke nok til å diagnostisere anstrengelsesutløst astma. Legen valgte likevel å gi meg ventolin pga. anamnesen, som jeg kan prøve for å se om det har noen effekt. Jeg har nå prøvd å bruke ventolin når symptomene inntrer. Det kommer en umiddelbar bedring, men pipingen og raslingen kommer tilbake etter en times tid. Det som jeg har observert og som jeg lurer på om er typisk for astma, er hvor lenge slike symptomer varer. Det virker som jo hardere jeg tar meg ut, jo lengre varer denne pipingen/raslingen. Det har gått 12-15 timer før de har forsvunnet igjen, også etter å ha forsøkt ventolin. For å konkretisere spørsmålet, så lurer jeg på om dette kan være noe annet enn astma, for jeg mener at ventolinen burde ha fjernet den reaksjonen som oppstår? Pustebesvær og lignende kan jo være psykosomatisk, men jeg synes det er rart at det da kommer observerbar piping/rasling fra lungene. Er det verdt å ta turen til fastlegen igjen? Jeg er i god fysisk form, trener styrke jevnlig, er normalvektig, ingen sykdommer eller allergier annet en husstøvmidd.

Kvinne 26
Svar

Hei


Beklager sent svar. Håper likevel du kan ha nytte av svaret.


Anstrengelsesutløst astma er når symptomer kommer under og/eller etter anstrengelse. Typiske symptomer er hoste, piping i brystet, tetthet i brystet og tung pust. Noen opplever lite til ingen symptomer under anstrengelse, men gradvis økende symptomer i tiden etter avsluttet anstrengelse. Hvor lenge disse symptomene varer er individuelt og er avhengig av mange faktorer. De som har helt mild grad av astma eller kun astmasymptomer under og/eller etter anstrengelse kan ha nytte og tilstrekkelig effekt hurtigvirkende inhalasjonsmedisin før anstrengelsen. Min anbefaling er alltid å forsøke å ta medisinen før anstrengelsen, ikke nødvendigvis vente til symptomene kommer. Dette kan i mange tilfeller gjøre at man unngår symptomene, hvilket jo er det aller beste.


Astmasymptomer under og-eller etter anstrengelse kan også vise seg å være et resultat av underbehandlet astma hvor det kan være nyttig med også forebyggende betennelsesdempende medisiner som dersom tatt på daglig basis fjerner symptomene også under anstrengelse. En pusteprøve (spirometri) alene vil ikke kunne bekrefte eller avkrefte astma. Det hører selvfølgelig med gjennomgang av symptomer og familiehistorie på astma og allergi ved utredning for astma, men det er viktig å gjøre tilstrekkelige pusteprøver under riktige omstendigheter. Dersom en enkelte pusteprøve viser seg å være normal er det vanskelig å vite om den representerer pusten slik den alltid har vært, eller om vedkommende tidligere har hatt en bedre enn normal prøve, og dermed nå en redusert lungefunksjon. Pusteprøve etter anstrengelse kan gi mye informasjon. Det er imidlertid viktig å ikke bare ta pusteprøve rett etter anstrengelse, men også en tid etter, minimum 10 minutter. Dersom man opplever symptomer også lengre tid etter anstrengelse, vil det være nyttig å ta pusteprøve også da. Dette er for å se om symptomene skulle samsvare med funn på pusteprøven. Det er også nyttig å ta såkalt reversibilitetstest. Det innebærer pusteprøve før og etter inhalasjon av hurtigvirkende astmamedisin. Dette for å se hvorvidt luftveiene åpner seg etter medisin, noe som tyder på at de i utgangspunktet ikke er helt åpne. En reversibilitetstest er signifikant dersom volumet som pustes ut ila. det første sekundet (FEV1) på en pusteprøve øker med minimum 12% (og minst 0,2L).


Nå er det slik at det ikke alltid er like lett å få gjennomført flere pusteprøver. Der finnes en pusteprøve som kan tas på egenhånd hvor som helst og når som helst. Denne tas med en såkalt PEF-måler. Denne måler maksimal hastigheten på utpustet og vil kunne gi svar på hvorvidt opplevde symptomer kan skyldes varierende grad av tetthet i luftveiene. Det anbefales å ta denne pusteprøven hver morgen og hver kveld gjennom en periode, i tillegg til når man måtte oppleve symptomer. Dersom PEF viser varierende funn kan det være et tegn på astma.


Hyperventilasjon kan gi symptomer som opplevelse av tungpust, tetthet i brystet, svimmelhet og "light headedness/svartning foran øynene". Symptomene ved hyperventilasjon skyldes at man puster mer enn man behøver, hvorpå blodet får mer oksygen og mindre karbondioksid enn normalt. Hyperventilasjon kan være psykisk betinget, men ikke nødvendigvis. Det kan være vanskelig å finne årsak til hyperventilasjon. Det viktigste er trygghet omkring situasjonen og at plagene ikke skyldes noe farlig. Det alene gjør det lettere å håndtere for mange. Ved hyperventilasjon kan det være nyttig å for eksempel puste i hendene, for å unngå at man puster ut for mye karbondioksid, da lavt nivå av karbondioksid er symptomgivende. Hyperventilasjon kan også komme sekundært til andre lunge-/luftveisplager. Ved ikke tilstrekkelig behandlet astma kan symptomene på astma gi besvær i den grad at forsøket på å få nok luft overkompenseres, og dermed puster man mer enn nødvendig. I slike tilfeller vil det ikke nødvendigvis være enkelt å håndtere hyperventilasjonen uten å ha behandlet astmaen tilstrekkelig.


Lykke til!