Kols og coronavirus

Kols er en kronisk lungesykdom og tilhører dermed en av risikogruppene som man frykter utvikler et mer alvorlig forløp ved infeksjon av coronavirus.

KOLS OG CORONAVIRUS: Basert på opplysninger fra andre land tror man kronisk lungesyke, slik som de med kols, har høyere risiko for å få et alvorlig sykdomsforløp av coronaviruset. Foto: NTB/ Scanpix/ Shutterstock
KOLS OG CORONAVIRUS: Basert på opplysninger fra andre land tror man kronisk lungesyke, slik som de med kols, har høyere risiko for å få et alvorlig sykdomsforløp av coronaviruset. Foto: NTB/ Scanpix/ Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Kort om kols

KOLS, som står for kronisk obstruktiv lungesykdom, er en kronisk sykdom som rammer lungene og delene av luftrøret som kalles bronkiene. Det er tre komponenter i sykdommen som fører til plagene, disse er: Kronisk forsnevring av bronkiene, økt mengde slim og reduserte luftblærer. Hovedårsaken til kols er røyking. Kols er en vanlig lidelse og man anslår at 5–7 % av den voksne befolkningen har kols. (1, 2)

LES OGSÅ OM: KOLS behandling

image: Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene

Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene

Kort om coronavirus/SARS-CoV-2

SARS-CoV-2 også kjent som coronavirus, er et virus som inntil ganske nylig var ukjent. SARS-CoV-2 tilhører cornavirusfamilien som omfatter mange ulike virus. For ordens skyld bemerkes det at når det i denne artiklene skrives coronavirus refererer det altså til SARS-CoV-2.

Som mange andre virus i coronavirusfamilien gir coronaviruset infeksjon i luftveiene. Luftveisinfeksjon forårsaket av coronavirus kalles COVID-19. Hvor alvorlig infeksjonen blir varier veldig. Noen har ingen symptomer på coronavirus, andre får milde symptomer mens enkelte utvikler alvorlig sykdom som i noen tilfeller ender med dødsfall. (3)

LES MER OM: Coronavirus

Risikogrupper og coronavirus

Både Folkehelseinstituttet – FHI, og Verdens helseorganisasjon – WHO, har definert at enkelte medisinske tilstander tilhører en såkalte risikogruppe. Risikogruppe betyr at man har en underliggende medisinsk tilstand som gjør at man har økt risiko for å utvikle alvorlig coronavirus-sykdom. I tillegg til medisinske tilstander er alder en risikofaktor, eldre over 65 år virker til å kunne utvikle et alvorligere forløp av sykdommen enn yngre mennesker.

Ifølge FHI tilhører følgende personer risikogruppen:

  • Voksne med underliggende kronisk sykdom slik som diabetes, kreft, høyt blodtrykk, kronisk lungesykdom og hjerte- og karsykdom.
  • Eldre personer over 65 år.
  • Personer med overvekt/fedme og personer som røyker kan ha høyere risiko for å utvikle et alvorlig forløp.

LES OGSÅ: Hvordan smitter coronaviruset

Kols og coronavirus:

Kols er, som navnet tilsier, en kronisk lungesykdom og tilhører dermed risikogruppen kronisk lungesykdom både etter FHI og WHO sin definisjon. Det er viktig å huske at koronaviruset er et helt nytt virus, man har derfor enda lite forskning å støtte seg på. Så langt er det ikke noe som tyder på at pasienter med kols eller andre kroniske lungesykdommer blir lettere smittet av corona. Men man frykter at personer med underliggende sykdom, blant annet lungesykdom som kols, utvikler et mer alvorlig sykdomsforløp enn andre. Kronisk lungesykdom er en risikogruppe som har blitt assosiert med alvorlig sykdom og død av coronavirus.

ILLUSTRASJON AV LUNGE MED CORONAVIRUS: Kols er en kronisk lungesykdom og tilhører dermed en av risikogruppene. Man er bekymret for at de som tilhører risikogruppene utvikler et mer alvorlig forløp ved infeksjon av coronavirus. Foto: NTB/ Scanpix/ Shutterstock
ILLUSTRASJON AV LUNGE MED CORONAVIRUS: Kols er en kronisk lungesykdom og tilhører dermed en av risikogruppene. Man er bekymret for at de som tilhører risikogruppene utvikler et mer alvorlig forløp ved infeksjon av coronavirus. Foto: NTB/ Scanpix/ Shutterstock Vis mer

Alvorligere sykdomsforløp hos de med kols er noe man også ser ved vanlig influensa og andre luftveisvirus. De som allerede har en sykdom i lungene, slik som kols, er ofte mer utsatt for alvorlig forløp enn de som er lungefrisk fra tidligere.

Har man flere risikofaktorer, eksempelvis at man har både diabetes og kols, samt røyker og er over 65 år, øker risikoen for alvorlig sykdomsforløp av coronaviurs ytterligere enn hvis man bare har kols som risikofaktor.

Man har enda ingen statistikk i Norge som viser hvor stor andel av dem som har vært innlagt på en intensivenhet, eller hvor mange av dem som er død av coronainfeksjon, som tilhører en av risikogruppene. Dagsrapporten til FHI den 05.04.20 opplyser at av de 58 dødsfallene som da var innrapportert til FHI var gjennomsnittsalderen på de døde 84 år. (4, 5, 6, 7)

LES MER OM: Coronavirus: Disse er mest utsatt

LES OGSÅ: Folkehelseinstituttet: Pass på dine eldre slektninger og venner nå!

image: Søk lege ved disse coronasymptomene

Søk lege ved disse coronasymptomene

Kortikosteroider og kols

Det har vært antydet at medisiner som inneholder steroider kan øke risikoen for koronainfeksjon da de demper immunsystemet. Inhalasjonssteroider – altså steroider som man puster inn, er som regel ikke den første behandlingen man begynner med ved kols. Men hos dem som har uttalt symptomer og har mye plager utgjør ofte inhalasjonssteroider en del av behandlingen. Det er så langt ingen data som tyder på at inhalasjonssteroider gir økt risiko for å verken få coronainfeksjon, eller å utvikle et mer alvorlig forløp hvis man får corona. God behandling av kols er viktig, både til vanlig og særlig når under coronautbruddet. Det er svært viktig at man fortsetter å ta sine medisiner som avtalt med lege. Man skal ikke slutte å bruke medisiner mot kols uten at dette er avtalt med lege. (8, 9).

INHALASJONSMEDISINER: Det er viktig at man fortsetter å bruke medisinene sine som avtalt med lege. Foto: NTB/ Scanpix/ Shutterstock
INHALASJONSMEDISINER: Det er viktig at man fortsetter å bruke medisinene sine som avtalt med lege. Foto: NTB/ Scanpix/ Shutterstock Vis mer


Kols og pneumokokkvaksine

Generelt om vaksinen: Pneumokokker er en type bakterie som kan gi flere infeksjonstilstander. Noen av infeksjonene bakterien forårsaker er ofte milde, slik som mellomørebetennelse og bihulebetennelse. Men bakterien kan også gi alvorlig lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og blodforgiftning, som er alvorlige tilstander med høy dødelighet. Alvorlig infeksjon med pneumokokker rammer særlig de minste og de eldste, samt personer som har en bakenforliggende medisinsk tilstand som gjør dem mer disponert for alvorlig sykdomsforløp. Grunnet dette er pneumokokkvaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet, samt at vaksinen også anbefales til voksne som er i en såkalt risikogruppe. FHI anbefaler følgende personer å ta vaksinen:

  • Alle som er over 65 år.
  • Personer med immunsvikt, enten grunnet sykdom eller som tar medisiner som svekker immunforsvaret.
  • Vaksinen anbefales til flere kroniske sykdommer, samt enkelte andre sykdommer, som har høyere risiko for alvorlig sykdom ved pneumokokkinfeksjon. Kroniske lungesykdommer er på listen over kroniske sykdommer der det kan være indikasjon for å gi vaksine.
  • Personer som gjennom sin arbeidsplass har økt risiko for smitte, eller utsettes for sveiserøyk.

Vaksinen tas hvert tiende år.

Kols og pneumokokker: Kols er en kronisk lungesykdom og kan derfor ha økt risiko for alvorlig forløp ved infeksjon av pneumokokker. Er man over 65 år anbefales vaksinen uansett. Er man under 65 år og har kols gjøres det en individuell vurdering sammen med lege om man har behov for vaksinen.

image: Vaksine mot pneumokokker

Vaksine mot pneumokokker

Coronavirus og pneumokokkvaksine: Pneumokokkvaksinen beskytter mot bakterien pneumokokker, den beskytter altså ikke mot coronaviruset. Men vaksinen vil blant annet kunne forebygge at utsatte personer får lungebetennelse som gjør dem mer disponert for å få coronainfeksjon.

Grunnet coronasituasjonen har etterspørselen etter pneumokokkvaksine økt betydelig, noe som har ført til mangel på vaksinen. Vaksinen er nå forbehold personer med HIV-infeksjon, personer uten miltfunksjon og de som har gjennomgått stamcelletransplantasjon. Kronisk lungesykdom og de over 65 år er altså ikke på denne listen. FHI skriver på sine sider at en nye leveranse av pneumokokkvaksinen er forventet etter påske. Det kan derfor komme endringer i hvem som prioriteres til å få vaksinen. (11, 12, 13)


Hvordan forholde seg til situasjonen

image: Astma og coronavirus

Astma og coronavirus

Følg alltid råd fra nasjonale myndigheter og ta rådene på alvor. FHI har gitt spesielle råd til de i risikogruppen, noen av rådene er som følge:

  • Vær mest mulig hjemme.
  • Ta faste medisiner som avtalt med lege, ikke gjør endringer i medisinene uten at dette er avtalt med lege. Følg opp avtalte kontroller hos fastlege eller sykehus, med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans.
  • Ha alltid medisiner tilgjengelig.
  • Unngå offentlig transport så mye som mulig, særlig i rushtiden.
  • Lag avtaler med andre om de kan hjelpe deg med innkjøp som er nødvendige.
  • Mindre barn har ofte milde eller ingen symptomer på koronavirus, unngå å passe mindre barn da de kan smitte deg.
  • Ikke ta i møt besøk av mennesker som har symptomer på luftveisinfeksjon. Øvrig besøk bør også begrenses.
  • Bor du med sammen noen som føler seg syk, særlig hvis det er mistanke om coronavirus, begrens kontakt. Hvis dere har mulighet er det anbefalt å sove separat, ha eget bad og toalett, samt oppholde seg i forskjellige rom.
  • Hvis du jobber og er i en risikogruppen hør med arbeidsgiver om det er mulighet for at du kan ha hjemmekontor og bruke videokonferanser istedenfor å møte opp på møter.

I tillegg til disse rådene gjelder også de generelle rådene som er gitt til hele befolkningen.

GOD HÅNDHYGIENE: God håndhygiene med hyppig håndvask er et viktig forebyggende tiltak mot koronainfeksjon. Foto: NTB/ Scanpix/ Shutterstock
GOD HÅNDHYGIENE: God håndhygiene med hyppig håndvask er et viktig forebyggende tiltak mot koronainfeksjon. Foto: NTB/ Scanpix/ Shutterstock Vis mer

Øvrig er det også viktig at du vet hvordan man bruker inhalasjonsmedisinen rett, såkalt inhalasjonsteknikk.

Det er særlig viktig at personer som er i risikogruppen tar tidlig kontakt med helsevesenet hvis man skulle bli syk. Ved alvorlige symptomer skal man ringe 113. (6)


Kilder

1) Store medisinske leksikon, Kols – kronisk obstruktiv lungesykdom

2) Helsenorge.no, Kols – kronisk, obstruktiv lungesykdom

3) Folkehelseinstituttet, Fakta om viruset og sjukdommen (covid-19)

4) World Health Organization, Q&A on coronaviruses (COVID-19)

5) McIntosh K, Hirsch MS, Bloom A. Coronavirus disease 2019 (COVID-19). UpToDate Mar 2020

6) Folkehelseinstituttet, Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende

7) Folkehelseinstituttet, Status koronasmitte søndag 5. april 2020

8) American Lung Association, Asthma & COPD: COVID-19 Myth Busting with Dr. Juanita Mora

9) Global initiative for chronic obstructine lung disease, GOLD Covid-19 guideance

10) Helsedirektoratet, Kols nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging

11) Folkehelseinstituttet, Pneumokokkvaksine til risikogrupper

12) Folkehelseinstituttet, Pneumokokkvaksine – veileder for helsepersonell

13) Folkehelseinstituttet, Pneumovax forbeholdt blåresepter