KOLS og arbeidsliv

- Redusert lungefunksjon kan gi flere utfordringer på arbeidsplassen, forteller lungelege.

FIKK KOLS: Jan Magne Brobakke jobbet i mange år etter KOLS-diagnosen. Foto: Privat.
FIKK KOLS: Jan Magne Brobakke jobbet i mange år etter KOLS-diagnosen. Foto: Privat. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

- Jeg har et fysisk krevende arbeid, og det er egentlig ikke en jobb for KOLS-pasienter, sier Jan Magne Brobakke (60).

Han fikk KOLS-diagnosen i 2006, men fortsatte å jobbe i anlegg og byggebransjen helt frem til mars 2020.

KOLS er en fellesbetegnelse for lungesykdommer som varig reduserer pustekapasiteten. Røykere er spesielt utsatt. Eksponering for skadelige partikler, støv eller gasser i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til KOLS.

Brobakke mener kroppen hans etterhvert tilpasset seg mindre oksygen, men han anbefaler yngre mennesker som får diagnosen om å prøve å finne et lettere fysisk arbeid.

- Man klarer ikke å yte 100 prosent, og må hele tiden stoppe opp og ta seg inn igjen, forklarer han, og utdyper:

- Det er viktig at ledere forstår situasjonen denne pasientgruppen har, og da snakker jeg ikke bare om KOLS-pasienter, men også de som sliter med astma eller hjertet.

- Skjuler diagnosen

De vanligste årsakene til KOLS er kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem. Mangeårig røyking er skyld i over 90 prosent av tilfellene med KOLS. Andre årsaker er visse typer forurensning eller alvorlig astma. Hyppige lungeinfeksjoner i barndommen viser seg også å være en risikofaktor for utvikling av KOLS.

Ifølge Nils Henrik Holmedahl, avdelingsoverlege på hjerte- og lungerehabiliteringsavdelingen ved LHL-sykehuset, er det mange pasienter med KOLS som ønsker å skjule diagnosen. Selv om dette ikke er noe Brobakke kjenner seg igjen i, forklarer legen at for enkelte føles sykdommen selvforskyldt, og blir noe man skammer seg over.

- Samtlige jobber i årevis med redusert lungefunksjon. Det kan gi flere utfordringer på arbeidsplassen. Man blir raskere sliten av fysisk arbeid, og er mer utsatt for langvarige infeksjoner. Det er ikke morsomt å være den som alltid er syk og lenge borte fra jobb. Dette gir også økt belastning for kolleger, sier han.

LEGE: Nils Henrik Homedahl. Foto: Privat.
LEGE: Nils Henrik Homedahl. Foto: Privat. Vis mer

Symptomer

KOLS-pasienter får ofte ikke symptomer før lungene har fått alvorlig skade. Symptomene blir verre over tid, og hvis man fortsetter å røyke går utviklingen raskere, opplyste Lommelegen tidligere.

Dette er vanlige symptomer på KOLS:

  • Langvarig hoste med oppspytt
  • Anstrengelser fører til tung pust, og dette blir verre jo lenger sykdommen har vart
  • Pipende pust
  • Brysttetthet
  • Mye slim i lungene når man våkner
  • Blå lepper og/eller fingernegler, et tegn på oksygenmangel, cyanose
  • Hyppige luftveisinfeksjoner
  • Lavt energinivå
  • Vekttap
  • Hevelse i ben, ankler og føtter
  • Pulmonal hypertensjon

Hvordan støtte en kollega med KOLS?

En hjerte eller lungesykdom er sjelden synlig på utsida. Som frisk kollega kan det være vanskelig å sette seg inn i utfordringene til denne pasientgruppa, mener Holmedahl.

- Hvis en KOLS-pasient betror til deg, bør man uttrykke respekt, og samtidig være ærlig om at man kanskje ikke vet så mye om sykdommen. Ofte er det en grunn til at man blir betrodd til. Da kan det være fint å spørre om man kan gjøre noe for dem, sier han.

Som kollega har man ikke en lovpålagt taushetsplikt på samme måte som en helsearbeider. Overlegen mener man derimot har en moralsk taushetsplikt.

- Det er den syke som skal styre hvem som får vite om diagnosen på arbeidsplassen, understreker han.

Yrkesrelatert KOLS

Ifølge LHL er det økt risiko for kols i mange yrker, for eksempel:

  • sveisere og platearbeidere
  • bygg- og anleggsarbeidere
  • husdyrbønder
  • bakere
  • renholdere
  • asfaltører
  • ansatte i smelteverksindustrien
  • vei- og tunnelarbeidere
  • ansatte i møbel- og trelastindustrien
  • frisører
  • ansatte i kontakt med kloakkslam

Hvis du utvikler KOLS og har ett av disse yrkene, bør det vurderes om det er riktig å fortsette i slikt arbeid, ifølge LHL.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer