­

KOLS behandling

Behandling kan gi bedre kontroll over symptomer og bremse utvikling av sykdommen kronisk obstruktiv lunge sykdom (KOLS)

SPIROMETRI: Måling av lungefunksjon hos kols-pasient. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
SPIROMETRI: Måling av lungefunksjon hos kols-pasient. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

KOLS kan ikke kureres med behandling og tilstanden vil forverres over tid. Imidlertid kan behandling kontrollere symptomer og kan noen ganger bremse utviklingen av sykdommen.

Det er to viktige typer skader som kan føre til KOLS:

  1. Luftveiene i lungene kan få arr og bli snevrere.
  2. Luftblærene i lungen, hvor oksygen blir tatt inn i blodet og karbondioksyd utskilles, kan bli skadet.

I tillegg er KOLS ofte forbundet med betennelse i luftveiene som kan føre til hoste og slimproduksjon.

Dette er KOLS. Allmennlege Brynjulf Barexstein og lungelege Christian Gartmann forklarer. Video: Lommelegen Vis mer

Når skaden er alvorlig, kan det bli vanskelig å få nok oksygen til blodet og bli kvitt overskudd av karbondioksid. Dette kan igjen føre til kortpustethet og andre symptomer.

LES MER OM KOLS: Årsaker, symptomer og forløp

KOLS: Lungelapp til venstre illustrerer kols med snevrede luftveier og skadede luftblærer. Lungelapp til illustrerer viser frisk lunge. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
KOLS: Lungelapp til venstre illustrerer kols med snevrede luftveier og skadede luftblærer. Lungelapp til illustrerer viser frisk lunge. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Denne artikkelen forklarer behandlingstilbud for personer med kronisk obstruktiv lungesykdom. Behandling av plutselig forverrede symptomer, som ofte krever sykehusbehandling, er ikke inkludert her.

Målene med behandling for KOLS

  1. Bremse sykdomsutviklingen ved å slutte å røyke og unngå utløsende faktorer, som luftforurensning.
  2. Begrense symptomer som kortpustethet med medisiner.
  3. Øke generell helse med regelmessig aktivitet pasienten kan tolerere og øke evnen til å være aktiv.
  4. Forebygge og behandle akutt forverring med medisiner og annen behandling.
  5. Lindre symptomer.


Livsstilsforandringer

  • Stopp røyking og unngå faktorer som irriterer lungene som for eksempel passiv røyking, gasser eller andre giftige stoffer som kan inhaleres, støv, pollen, og andre allergener.
  • Regelmessig måltider. Mange med KOLS går ned i vekt. For få kalorier og næringsstoffer fører igjen til økende sjanse for forverring av KOLS, så riktig ernæring er viktig. Man kan bli anbefalt å hvile rundt måltider, spise flere, små måltider, vitamintilskudd og andre næringstilskudd.
  • Fysisk aktivitet er viktig, men det kan være vanskelig på grunn av sykdommen, så legen kan hjelpe med å finne riktig type aktivitet som kan hjelpe å styrke pustemuskler og generell styrke.

LES OGSÅ: Lungekreft

Medisiner

Bronkieutvidere
Disse medikamentene - som vanligvis kommer i en inhalator - hjelper musklene rundt luftveiene å slappe av. Dette kan bidra til å avlaste hoste og pustebesvær og gjøre det lettere å puste. Avhengig av hvor langt sykdommen har utviklet ses, kan det hende du trenger en korttidsvirkende bronkieutvidende medisin før aktiviteter, en langtidsvirkende bronkieutvidende medisin som du bruker hver dag, eller begge deler.

Inhalasjonssteroider
Inhalasjonskortikosteroider kan redusere luftveisinflammasjon og forhindre forverring av KOLS. Bivirkninger kan være blåmerker, infeksjoner i munnhulen og heshet. Disse medikamentene er nyttige for folk med hyppige forverringer av KOLS.

Kombinasjon inhalatorer
Noen medisiner kombinere bronkieutvidere og inhalasjonssteroider.

KOLS: De vanligste årsakene til KOLS er kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KOLS: De vanligste årsakene til KOLS er kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Steroider i pilleform
For personer som har en moderat eller alvorlig akutt forverring, kan en kort periode med kortikosteroider hindre ytterligere forverring av KOLS. Imidlertid kan langvarig bruk av disse medikamentene ha alvorlige bivirkninger, som for eksempel vektøkning, diabetes, osteoporose, grå stær og en økt risiko for infeksjon.

Fosfodiesterase-4-hemmere
En ny type medisin godkjent for personer med alvorlig KOLS og symptomer på kronisk bronkitt er en fosfodiesterase-4-hemmer. Dette stoffet reduserer luftveisbetennelse og hjelper luftveiene å slappe av.

Teofyllin
Denne svært billig medisinen kan bidra til å forbedre puste og hindre forverring. Man hadde gått bort fra den da andre, bedre bronkieutvidende medisiner ble utviklet, men man finner nå at teofyllin blant annet kan hjelpe folk med KOLS som har blitt resistente mot steroider til å kunne bruke steroider igjen med god virkning.

Antibiotika
Luftveisinfeksjoner, slik som akutt bronkitt, lungebetennelse og influensa, kan forverre KOLS symptomer. Antibiotika kan brukes til å behandle akutte forverringer som er forskyldt av bakterier, men de er generelt ikke anbefalt for forebygging. En undersøkelse viser at antibiotikumet azitromycin hindrer forverring av KOLS, men det er ikke klart om dette er på grunn av den bakteriedrepende eller den anti-inflammatorisk virkningen av denne medisinen.

Unngå hostedempende behandling

Man anbefaler ikke at folk med KOLS bruker hostedempende behandling, da det ikke har noen effekt på sykdommen, og kan gjøre at man oppdager forverring eller infeksjoner for sent.

Vaksiner

Alle med KOLS bør ha årlig influensavaksine og pneumokokk vaksine for å forebygge lungebetennelse. Hvor ofte og hvilken type pneumokokk vaksine man bør få avhenger av alder og underliggende sykdommer.

Kirurgi

Kirurgi, som for eksempel lungevolumreduksjon kirurgi eller lungetransplantasjon, kan være nyttig for å redusere symptomer hos noen pasienter med emfysem.

Lungevolumreduksjonskirurgi innebærer å fjerne de områdene av lungen som er mest unormale, som gjør at den gjenværende delen av lungen kan utvide seg og fungere mer normalt.
Denne fremgangsmåten kan være et alternativ for personer som har alvorlige symptomer etter å ha prøvd alle andre behandlinger, inkludert lungerehabilitering. Ikke alle pasienter vil ha nytte av denne operasjonen, og noen kan faktisk bli verre. Et CT eller MR hjelper kirurgen å avgjøre hvilke pasienter kan bli hjulpet av denne type operasjon.

Bullektomi kan vurderes når man har utviklet store luftrom i lungene. Disse oppstår når veggene i luftblærene er ødelagt. De kan bli svært store og forårsake pusteproblemer. Ved en bullektomi fjernes disse tomrommene fra lungene, og det kan hjelpe med pust og lufttilførsel.

LES OGSÅ: Pulmoal hypertensjon, lungesykdommen få vet om

Lungetransplantasjon

Lungetransplantasjon kan vurderes i tilfeller av alvorlig KOLS. Hvis den er vellykket, kan den redusere symptomer. Lungetransplantasjon er ennå ikke vist til å forlenge livet til mennesker med KOLS.

OKSYGENBEHANDLING: Det finnes bærbare oksygenapparater man kan ta med seg i bil og ut i butikker eller på tur. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library/Shutterstock
OKSYGENBEHANDLING: Det finnes bærbare oksygenapparater man kan ta med seg i bil og ut i butikker eller på tur. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library/Shutterstock Vis mer

Tilleggsbehandlinger

For personer med moderat eller alvorlig KOLS:

Oksygenbehandling
Hvis det ikke er nok oksygen i blodet ditt, må du få ekstra oksygen. Det finnes bærbare oksygenapparater man kan ta med seg i bil og ut i butikker eller på tur. Noen mennesker med KOLS bruke oksygen bare under aktiviteter eller mens de sover. Andre bruker oksygen hele tiden. Oksygenbehandling kan forbedre livskvaliteten og er den eneste KOLS terapi som har vist seg å forlenge livet.

Lungerehabilitering program
Disse programmene kombinerer utdanning, trening, ernæringsråd og veiledning. Lungerehabilitering kan forkorte sykehusinnleggelser, øke din evne til å delta i hverdagsaktiviteter og forbedre din livskvalitet.

BIPAP: BiPap gir ekstra luft med et overtrykk via en maske. På bildet demonstrerer en sykepleier hvordan dette brukes på sykehus. Foto: Wikipedia v. James Heilman, MD
BIPAP: BiPap gir ekstra luft med et overtrykk via en maske. På bildet demonstrerer en sykepleier hvordan dette brukes på sykehus. Foto: Wikipedia v. James Heilman, MD Vis mer

Ventilasjonmaskiner
BiPap er en type maskin som kan hjelpe folk med KOLS å puste. Den gir ekstra luft med et overtrykk via en maske. Dermed får man mer oksygen per pust enn hvis man bare selv puster inn og ut.

Lufthunger
Mange med KOLS sliter med følelsen av å ikke få puste. Dette kan man også få medisiner for slik at man ikke kjenner seg så kortpustet, og slipper følelsen av angst for å ikke få puste.

Behandling av depresjon
Mange med KOLS blir deprimerte og sliter i dagliglivet med dette på toppen av KOLS sykdommen. Det er viktig at man diskuterer symptomer på depresjon med sin lege og får behandling for dette.

Kilder: MC, UTD, NIH, PubMEd, LHL

LES OGSÅ: Nesepolypper

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer