Symptomer på astma hos voksne

Astma er en kronisk sykdom i lungene. Som regel oppstår tilstanden i barnealder, men den kan også oppstå hos voksne.

ASTMA HOS VOKSNE: Astma er en lidelse som oftest oppstår i barnealder, men tilstanden kan oppstå i voksen alder uten at man har hatt astma som barn. Foto: Antonio Guillem / NTB
ASTMA HOS VOKSNE: Astma er en lidelse som oftest oppstår i barnealder, men tilstanden kan oppstå i voksen alder uten at man har hatt astma som barn. Foto: Antonio Guillem / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er astma

Astma er en lungesykdom som kommer av en kronisk betennelsesreaksjon i de små delene av lungene som kalles bronkiene. Betennelsesreaksjonen fører til at slimhinnen som kler luftveiene hovner opp og det dannes mer slim enn til vanlig. Dette fører igjen til at de små luftveiene blir trange, noe som gjør det vanskelig for luft å komme inn og ut av lungene.

Astma er en kronisk tilstand, men det varierer hvor uttalt sykdommen er, derfor opplever man ofte gode og dårlige perioder. Med riktig behandling er det gode muligheter til å holde sykdommen godt regulert. (1, 2, 3)

LES MER OM: Astma

Slik er ASTMA. Video: Lommelegen Vis mer

Forekomst av astma hos voksne

Astma er en lidelse som oftest oppstår i barnealder, og flere vokser det av seg. Men tilstanden kan altså oppstå i voksen alder, uten at man har hatt astma som barn.

ASTMA: Bildet illustrerer en frisk luftvei til venstre, og en luftvei som er preget av astma til høyre. Slik som bildet viser er luftveien til høyre trangere grunnet betennelsesreaksjonene som er tilstede ved astma. Trange luftveier gir blant annet symptomer i form av tungpust. Foto: Lightspring / NTB
ASTMA: Bildet illustrerer en frisk luftvei til venstre, og en luftvei som er preget av astma til høyre. Slik som bildet viser er luftveien til høyre trangere grunnet betennelsesreaksjonene som er tilstede ved astma. Trange luftveier gir blant annet symptomer i form av tungpust. Foto: Lightspring / NTB Vis mer

Den oppgitt forekomsten av astma varierer veldig. Årsaken til dette er fordi det er forskjellige måter å telle forekomsten på. Noen teller med alle som rapporterer selv at de har astma, mens andre teller bare med dem som har fått diagnosen hos lege.

I denne artikkelen tar vi utgangspunktet i en tabell fra Folkehelseinstituttet – FHI. De har tatt bakgrunn i prosentandelen av befolkningen mellom 0–44 år som bruker astmamedisiner, noe som gir følgende forekomst av astma. (1, 2, 4)

FOREKOMST AV ASTMA: Tabellen viser hvor stor prosentandel som bruker astmamedisiner i de forskjellige aldergruppene hos kvinner og menn. Tabellen er fra 2017 og inkluderer personer som har hentet ut minst ett astmalegemiddel i løpet av året. Kilde: Folkehelseinstituttet, astma og allergi (4)
FOREKOMST AV ASTMA: Tabellen viser hvor stor prosentandel som bruker astmamedisiner i de forskjellige aldergruppene hos kvinner og menn. Tabellen er fra 2017 og inkluderer personer som har hentet ut minst ett astmalegemiddel i løpet av året. Kilde: Folkehelseinstituttet, astma og allergi (4) Vis mer

LES OGSÅ: Astma og coronavirus

Symptomer

Som nevnt tidligere er astma en kronisk tilstand der man har perioder med lite symptomer og perioder med mye symptomer. Nedenfor nevnes noen av de vanligste symptomene på astma hos voksne.

  • Tungpustet og kortpustet: Siden astma fører til at de små luftveiene blir trangere, noe som gjør det vanskelig for luften å komme inn og ut, er et vanlig symptom på astma at man blir tungpusten. Det er ofte særlig utpusten som oppleves som vanskelig.
  • Pipelyder og hvesende pust: Pipelyder og hvesing når man puster er et vanlig symptom ved astma. Lydene kommer også som et resultat av at luftveien er blitt trang.
  • Følelse av tetthet i brystet
  • Hoste: Hoste kan være et symptom på astma. Hosten kan særlig være til stede når man ligger eller sover.
  • Økt slimproduksjon: Betennelsesreaksjonen som skjer i luftveiene forårsaker økt slimdannelse. Derfor er et vanlig symptom på astma økt slimproduksjon, slimet er ofte blankt på farge.

Sjeldne ganger kan det oppstå et alvorlig astmaanfall som ikke responderer tilstrekkelig på medisiner. Ved kraftige symptomer som er ute av kontroll er det viktig å ta kontakt med helsevesenet ved å ringe 113. (2, 3)

LES OGSÅ: Astma og trening

TYPISKE SYMPTOMER PÅ ASTMA: Hoste, kortpusthet og tetthet. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
TYPISKE SYMPTOMER PÅ ASTMA: Hoste, kortpusthet og tetthet. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Faktorer som kan forverre astma

Det er flere faktorer som kan føre til en forverring av astmaen, blant annet allergener og irritanter. Når luftveiene utsettes for en forverrende faktor fører det til irritasjon som gir forsnevring av luftveiene, som igjen fører til symptomene beskrevet ovenfor.

Det er forskjellig fra person til person hva som kan forverre astmaen, men noen vanlige forverrende faktorer er: Allergi, kulde, røyk, støv, eksos, pollen, fuktig vær, parfyme og andre sterke lukter. Stekeos, muggsopp, fysiske anstrengelser, forkjølelse og lungebetennelse, vaske og rengjøringsmidler, kjemikalier.

Enkelte legemidler kan også forverre astma. Særlig en type medisin som kalles betablokker er kjent for å kunne forverre astma. Betablokker brukes mot hjertesykdom og høyt blodtrykk. (2)

Kilder:

1) Store medisinske leksikon, Astma 2) Helsebiblioteket, Astma hos voksne 3) Oslo universitetssykehus, Astma 4) Folkehelseinstituttet, Astma og allergi

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer