Stemmebåndsdysfunksjon

Denne tilstanden blir ofte feildiagnostisert som astma, men årsaken ligger i stemmebåndene, ikke i lungene.

GIR TUNG PUST: Det vanligste symptomet ved stemmebåndsdysfunksjon er tungpust, og da spesielt ved innpust. Det kan også være tungt å puste ut, noe som er et av de vanligste symptomene ved astma. Foto: NTB Scanpix /Shutterstock
GIR TUNG PUST: Det vanligste symptomet ved stemmebåndsdysfunksjon er tungpust, og da spesielt ved innpust. Det kan også være tungt å puste ut, noe som er et av de vanligste symptomene ved astma. Foto: NTB Scanpix /Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Stemmebåndsdysfunksjon er en samlebetegnelse for tilstander hvor stemmebåndene ikke beveger seg som de skal. Det er ikke uvanlig at stemmebåndsdysfunksjon feildiagnostiseres som astma.

Hysterisk krupp, munchhausens stridor, pseudoastma, funksjonell øvre luftveisobstruksjon, irritabelt larynx syndrom er alle navn som har vært brukt i forsøk på å beskrive denne tilstanden.

Da det er mange lidelser som kan manifestere seg som abnormal bevegelse av stemmebånd kan det gjerne kalles for et klinisk fenomen mer enn en sykdom. Paradoxical vocal fold movement (paradoksal stemmebåndsbevegelse på norsk) er et mer dekkende navn på tilstanden hvor stemmebåndene beveger seg paradoksalt, altså motsatt vei av det de egentlig skal.

LES OGSÅ: Luftveisinfeksjoner: Når bør jeg oppsøke lege?

STEMMEBÅND: Her ligger stemmebåndet plassert i strupen. Det er to strenger på hver side av luftrøret som beveger seg ved pust og når du lager lyder. Foto: NTB Scanpix /Shutterstock. Norsk tekst ved Lommelegen.
STEMMEBÅND: Her ligger stemmebåndet plassert i strupen. Det er to strenger på hver side av luftrøret som beveger seg ved pust og når du lager lyder. Foto: NTB Scanpix /Shutterstock. Norsk tekst ved Lommelegen. Vis mer

Hva er stemmebåndsdysfunksjon?

Stemmebåndene sitter øverst i luftrøret, nærmere sagt i strupen. De er to strenger som befinner seg på hver side av luftrøret, og sees gjerne på som skillet mellom øvre og nedre luftveier. Lyder og tale skapes ved at små muskler strammer og slapper av hele eller deler av stemmebåndene samtidig som det presses luft forbi. Stemmebåndene går sammen ved hoste, kremting og svelging. Når vi puster inn og ut strammes musklene på en slik måte at stemmebåndene går fra hverandre. På denne måten kan luft vi puster inn og ut passere ned til lungene.

Ved paradoksal bevegelse vil stemmebåndene gå sammen også ved inn- og utpust. Resultatet er som ofte forverres under anstrengelse.

Hva er årsaken?

Årsaken til paradoksal bevegelse av stemmebåndene er ukjent, men antas å være multifaktoriell. Det finnes ingen synlige forandringer på stemmebånd eller omkringliggende musklatur/vev som kan forklare tilstanden.

Forekomsten er økt blant mennesker med nervøse lidelser, og omtales ofte som funksjonell. Funksjonell lidelse brukes som klinisk betegnelse på tilstander som kjennetegnes av biomedisinsk uforklarlige kroppslige symptomer der man mener at psykologiske forhold har en sentral rolle for symptomutvikling.

Det er også påvist en sannsynlig sammenheng med reflux, bihuletennelser, eksponering for irriterende gasser, allergener og forurensende stoffer. Disse sammenhengene sees imidlertid sjelden der plagene er mest uttalt ved anstrengelse.

Utbredelse

Utredelsen er lite kjent. I en studie av 1025 pasienter med pusteproblemer fant man paradoksal stemmebåndsbevegelse hos 2,8%. I en annen studie fant man at 9% av 142 pasienter med anstrengelsesutløst astma også hadde paradoksal stemmebåndsbevegelse. Stemmebåndsdysfunksjon rammer først og fremst ungdom og unge voksne med gjennomsnittsalder på hhv. 14,5 og 33 år. Det er dobbelt så mange kvinner som menn som får påvist paradoksal stemmebåndsbevegelse.

LES OGSÅ: Hva er normal pust?

Symptomer

Det vanligste symptomet er tungpust, og da spesielt ved innpust. Det kan også være tungt å puste ut, noe som er et av de vanligste symptomene ved astma. Pasienter går ofte gjennom utredning for astma og starter med antiastmatisk behandling ved holdepunkter for det.

Øvrige symptomer er følelse av tetthet i halsen og i brystet, og tidvis kvelningsfornemmelse. Hoste og heshet er ikke uvanlig. Noen opplever også hvese- og pipelyder i brystet. Symptomene opptrer ofte episodisk/periodisk, og kan komme både spontant og under anstrengelse. Plager på natten, som er relativt vanlig ved ikke optimalt behandlet astma, er imidlertid sjelden rapportert.

Differensialdiagnoser - kan det være noe annet?

Paradoksal stemmebåndsbevegelse er en viktig differensialdiagnose til astma. Astma er mye mer vanlig, og således den mest sannsynlige diagnosen ved symptomer som nevnt ovenfor. Det er også viktig å være klar over at lidelsene kan forekomme samtidig. I en studie av personer med kjent astma, fikk så mange som 75% av de med mistenkt paradoksal stemmebåndsbevegelse påvist tilstanden.

Øvrige differensialdiagnoser er:

Astma en vanlig sykdom i hele verden, og i Norge regner vi med at 11 pst av voksne har astma. Det er en betennelse og irritasjonstilstand i luftveiene. Lege og sykepleier forklarer. Video: Lommelegen Vis mer Vis mer

Diagnose

De fleste går gjennom utredning for astma og ender ofte opp med å bruke astmamedisiner en periode uten tilfredsstillende effekt. Astma er ofte basert på symptomer og opplevde plager, og ikke nødvendigvis objektive funn ved undersøkelser og prøver.

Pusteprøver og røntgen av lungene er som regel normale både ved astma og paradoksal stemmebåndsbevegelse. En sjelden gang kan pusteprøven vise tegn til luftstrømsobstruksjon når stemmebåndene går sammen ved innpust.

Laryngoskopi er en undersøkelse hvor man ser på stemmebåndene med et lite kamera på tuppen av et tynt instrument som føres ned i luftveiene. Diagnosen påvises ved at man ser at stemmebåndene beveger seg motsatt vei av normalt. Ofte må stemmebåndsbevegelsen provoseres frem ved å puste noe overdrevent under undersøkelsen. Det er også mulig å gjøre laryngoskopi under anstrengelse på ergometersykkel dersom plagene først og fremst kommer under anstrengelse.

Behandling

Der finnes ingen helbredende behandling. Informasjon om lidelsen er ofte nok til at man kan leve bedre og oppleve mindre plager i det daglige. Avslapningsteknikker og pusteøvelser kan også være nyttig. Avhengig av hvor plaget man er av tilstanden kan behandling hos logoped og psykiater også vurderes. Mange opplever at det å pese (hundepuste) kan være til hjelp ved anfall.

Ved samtidig astma vil riktig astmabehandling være viktig.

Prognose

Paradoksal stemmebåndsbevegelse er ofte selvbegrensende og kan håndteres tilstrekkelig og bedres med nevnte behandling. I andre tilfeller kan imidlertid plagene vedvare i årevis.

Det er nødvendig med flere studier for å vite langtidsutsiktene ved tilstanden.

Kilder

1) Uptodate.com 2) NCBI

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer