Stemmebåndsdysfunksjon er en samlebetegnelse for tilstander hvor stemmebåndene ikke beveger seg som de skal. Det er ikke uvanlig at stemmebåndsdysfunksjon feildiagnostiseres som astma.
Hysterisk krupp, munchhausens stridor, pseudoastma, funksjonell øvre luftveisobstruksjon, irritabelt larynx syndrom er alle navn som har vært brukt i forsøk på å beskrive denne tilstanden.
Da det er mange lidelser som kan manifestere seg som abnormal bevegelse av stemmebånd kan det gjerne kalles for et klinisk fenomen mer enn en sykdom. Paradoxical vocal fold movement (paradoksal stemmebåndsbevegelse på norsk) er et mer dekkende navn på tilstanden hvor stemmebåndene beveger seg paradoksalt, altså motsatt vei av det de egentlig skal.
LES OGSÅ: Luftveisinfeksjoner: Når bør jeg oppsøke lege?
Hva er stemmebåndsdysfunksjon?
Stemmebåndene sitter øverst i luftrøret, nærmere sagt i strupen. De er to strenger som befinner seg på hver side av luftrøret, og sees gjerne på som skillet mellom øvre og nedre luftveier. Lyder og tale skapes ved at små muskler strammer og slapper av hele eller deler av stemmebåndene samtidig som det presses luft forbi. Stemmebåndene går sammen ved hoste, kremting og svelging. Når vi puster inn og ut strammes musklene på en slik måte at stemmebåndene går fra hverandre. På denne måten kan luft vi puster inn og ut passere ned til lungene.
Ved paradoksal bevegelse vil stemmebåndene gå sammen også ved inn- og utpust. Resultatet er som ofte forverres under anstrengelse.
Hva er årsaken?
Årsaken til paradoksal bevegelse av stemmebåndene er ukjent, men antas å være multifaktoriell. Det finnes ingen synlige forandringer på stemmebånd eller omkringliggende musklatur/vev som kan forklare tilstanden.
Forekomsten er økt blant mennesker med nervøse lidelser, og omtales ofte som funksjonell. Funksjonell lidelse brukes som klinisk betegnelse på tilstander som kjennetegnes av biomedisinsk uforklarlige kroppslige symptomer der man mener at psykologiske forhold har en sentral rolle for symptomutvikling.
Det er også påvist en sannsynlig sammenheng med reflux, bihuletennelser, eksponering for irriterende gasser, allergener og forurensende stoffer. Disse sammenhengene sees imidlertid sjelden der plagene er mest uttalt ved anstrengelse.
Utbredelse
Utredelsen er lite kjent. I en studie av 1025 pasienter med pusteproblemer fant man paradoksal stemmebåndsbevegelse hos 2,8%. I en annen studie fant man at 9% av 142 pasienter med anstrengelsesutløst astma også hadde paradoksal stemmebåndsbevegelse. Stemmebåndsdysfunksjon rammer først og fremst ungdom og unge voksne med gjennomsnittsalder på hhv. 14,5 og 33 år. Det er dobbelt så mange kvinner som menn som får påvist paradoksal stemmebåndsbevegelse.
LES OGSÅ: Hva er normal pust?
Kortpustet eller tungpustet: Hva kan årsaken være?
Symptomer
Det vanligste symptomet er tungpust, og da spesielt ved innpust. Det kan også være tungt å puste ut, noe som er et av de vanligste symptomene ved astma. Pasienter går ofte gjennom utredning for astma og starter med antiastmatisk behandling ved holdepunkter for det.
Øvrige symptomer er følelse av tetthet i halsen og i brystet, og tidvis kvelningsfornemmelse. Hoste og heshet er ikke uvanlig. Noen opplever også hvese- og pipelyder i brystet. Symptomene opptrer ofte episodisk/periodisk, og kan komme både spontant og under anstrengelse. Plager på natten, som er relativt vanlig ved ikke optimalt behandlet astma, er imidlertid sjelden rapportert.
Differensialdiagnoser - kan det være noe annet?
Paradoksal stemmebåndsbevegelse er en viktig differensialdiagnose til astma. Astma er mye mer vanlig, og således den mest sannsynlige diagnosen ved symptomer som nevnt ovenfor. Det er også viktig å være klar over at lidelsene kan forekomme samtidig. I en studie av personer med kjent astma, fikk så mange som 75% av de med mistenkt paradoksal stemmebåndsbevegelse påvist tilstanden.
Øvrige differensialdiagnoser er:
Diagnose
De fleste går gjennom utredning for astma og ender ofte opp med å bruke astmamedisiner en periode uten tilfredsstillende effekt. Astma er ofte basert på symptomer og opplevde plager, og ikke nødvendigvis objektive funn ved undersøkelser og prøver.
Pusteprøver og røntgen av lungene er som regel normale både ved astma og paradoksal stemmebåndsbevegelse. En sjelden gang kan pusteprøven vise tegn til luftstrømsobstruksjon når stemmebåndene går sammen ved innpust.
Laryngoskopi er en undersøkelse hvor man ser på stemmebåndene med et lite kamera på tuppen av et tynt instrument som føres ned i luftveiene. Diagnosen påvises ved at man ser at stemmebåndene beveger seg motsatt vei av normalt. Ofte må stemmebåndsbevegelsen provoseres frem ved å puste noe overdrevent under undersøkelsen. Det er også mulig å gjøre laryngoskopi under anstrengelse på ergometersykkel dersom plagene først og fremst kommer under anstrengelse.
Når er det for kaldt å trene ute?
Behandling
Der finnes ingen helbredende behandling. Informasjon om lidelsen er ofte nok til at man kan leve bedre og oppleve mindre plager i det daglige. Avslapningsteknikker og pusteøvelser kan også være nyttig. Avhengig av hvor plaget man er av tilstanden kan behandling hos logoped og psykiater også vurderes. Mange opplever at det å pese (hundepuste) kan være til hjelp ved anfall.
Ved samtidig astma vil riktig astmabehandling være viktig.
Prognose
Paradoksal stemmebåndsbevegelse er ofte selvbegrensende og kan håndteres tilstrekkelig og bedres med nevnte behandling. I andre tilfeller kan imidlertid plagene vedvare i årevis.
Det er nødvendig med flere studier for å vite langtidsutsiktene ved tilstanden.
Kilder
1) Uptodate.com 2) NCBI