Har barnet mitt astma?

Astma er en vanlig tilstand, og sees hos rundt 10% av norske skolebarn. Sykdommen kan arte seg ganske så ulikt med ulike debutaldre og ulike symptombilder. Hos de aller fleste starter sykdommen i barnealderen før fylte fem år, og noen ganger så tidlig som det første leveåret, men det kan være utfordrende å stille diagnosen tidlig. (1) (2)

LES OGSÅ: Generelt om astma.

Klassiske symptomer og tegn på astma hos barn

Klassiske symptomer og tegn på astma hos barn er anfallsvis tungpust, hyppig tilbakevendende episoder med pipelyder som ikke er sesongavhengige, tørrhoste på natten eller på morgenen, og tungpust som kommer av triggerfaktorer som fysisk anstrelgelse, allergier (pelsdyr, pollen, midd, med flere), temperaturendringer, infeksjoner eller følelser. Ofte har barnet eller nær familie astma, atopisk eksem, eller allergier. Barnet kan prøve å unngå situasjoner og aktiviteter, som lek, for å unngå å trigge astmasymptomene. Hos eldre barn kan nedsatt skoleprestasjon og redusert deltagelse sees. (1) (2)

En utfordrende diagnose

Diagnosen astma er ikke alltid like åpenbar eller presenterer seg ved et klassisk symptombilde som beskrevet ovenfor. Diagnosen stilles basert på symptomer og tegn, og hos førskolebarn er sykehistorien, eventuelt med hjelp av behandlingsforsøk, de viktigste verktøyene for å stille diagnosen. Hos spedbarn trenger for eksempel ikke pipende pust alene å bety astma, og hos andre barn kan symptomene være så lite typiske at foreldrene - eller legen - ikke oppfatter at det er astma det dreier seg om. Problemet er ikke at for mange barn får en astmadiagnose, men at det i noen tilfeller kan ta lang tid før man konkluderer med en astmadiagnose, slik at barnet ikke har fått ha nytte av astmamedisin. Det finnes ikke én enkel test med tanke på astma - videre i denne saken omtales momenter som kan være nyttige for foreldre, med tanke på om barnet kan ha astma. Ved mistanke om at barnet har astma, bør man ta barnet med til fastlegen for videre undersøkelser. (1) (2)

Tung pust hos barn

Legen og foreldrene må forstå og respektere hverandre

Foreldre er eksperter på barnet sitt, mens leger er eksperter på faget sitt. Barn kan ofte ikke selv godt gi uttrykk for sine problemer, og derfor må alle partene lytte til hverandre for en fullstendig forståelse av situasjonen. Det er hensiktsmessig at barnet har en fastlege som over tid kan følge opp barnet og som kan få se det i ulike forløp av sykdomsepisoder, og også i rolige faser - astmadiagnosen kan ikke stilles basert på et enkelt legevaktsbesøk.

Sykdommen må observeres og vurderes over tid

Symptomene ved astma, spesielt hos små barn, kan være lite typiske og vanskelige og tolke. Gjentatte, lignende episoder med en astmalignende tilstand observert over tid, er derfor en viktig del av astmadiagnostikken. Ved gjentatte episoder med slike astmalignende episoder med tegn på obstruksjon (tranghet) i luftveiene, for eksempel tre eller flere, vil man kunne si at en astmadiagnose er sannsynlig. Om astmasykdommen er mild, moderat, eller alvorlig, kan man dog ikke si, før man har fulgt sykdomsutviklingen og respons på behandlingen over tid. (1)

Noen vanlige symptomer eller tegn ved astma kan være:

• Barnet puster tungt eller raskere enn vanlig, det “jobber” med pusten, blir slitent og hever skuldrene. Eldre barn kan klage over tungpust, og de snakker kanskje med korte setninger eller svarer med få ord.
• Man kan høre unormale pustelyder, enten på avstand, eller når legen lytter med stetoskop. Dette kan dreie seg om surkling, pipende eller hvesende lyder - typisk er disse mest uttalt ved utpust, men det kan også være lyder ved innpust. Ved spesielt kraftige anfall kan disse lydene forsvinne helt.
• Man kan se at barnet anstrenger seg og bruker mer pustemuskulatur enn normalt for å puste, både muskulatur i brystkassen og på halsen, som ikke sees ved normal pusting “med magen”. (1) (2)

LES OGSÅ: Kortpustet eller tungpustet - hva kan årsaken være?

Andre forhold som gjør astmadiagnosen mer sannsynlig

Dersom noen av følgende forhold er gjeldende, kan det være med på å gjøre en astmadiagnose mer sannsynlig:

• Barnet har søsken eller andre nære slektninger med astma eller allergi.
• Barnet har i ung alder alder fått atopisk eksem, matallergi eller andre allergier (for eksempel mot pelsdyr, midd eller pollen).
• Barnet er plaget med langvarig hoste som ikke slipper taket, og som kan vedvare etter leggetid.
• Barnet er spesielt plaget med astmalignende symptomer i forbindelse med fysisk aktivitet.
• Andre risikofaktorer inkluderer mannlig kjønn (før puberteten), fuktig bomiljø, luftforurensning, fysisk inaktivitet og fedme. (1) (2)

Utprøving av astmamedisin

Ofte vil utprøving av astmamedisin kunne bidra betydelig til å få klarhet i om det kan dreie seg om astma, særlig ved lite typiske symptomer. Behandlingsforsøk med astmamedisiner (korttidsvirkende beta-2-agonister og inhalasjonssteroider), vil kunne prøves ut i 2-3 måneder for å bekrefte en astmadiagnose - en betydelig bedring av behandlingen vil støtte opp om diagnosen. Administrasjonsmåten (hvordan medisinene inntas) vil variere avhengig av alder. Dersom det er tvil om at medikamentene har effekt, vil man seponere medisinene. (1) (2)

LES OGSÅ: Behandling av astma.

Måling av lungefunksjonen

Hos litt eldre barn, vanligvis etter 5-7-årsalderen, kan måling av lungefunksjonen (spirometri) være et godt hjelpemiddel for å støtte opp om en astmadiagnose. Undersøkelsen kan kreve noe trening for å få til ordentlig. Ved spirometri puster man ut i et apparat, og volumet og hastigheten av det man puster ut måles. Ved en obstruktiv tilstand, som astma, vil man kunne få en karakteristisk måling, og ved astma vil man kunne se en bedring av denne målingen om man gir astmamedisin for så å gjøre undersøkelsen på nytt. Man kan også utstyre barnet med familie med en såkalt PEF-måler, som er et apparat til hjemmebruk som måler topphastigheten på det man puster ut. (1)

Allergitesting

Astma har sammenheng med allergi, og visse allergier er sterke risikofaktorer for astma. Om man påviser allergi, vil dette øke sjansen for at barnets symptomer kan tilskrives astma - men manglende allergi utelukker likevel ikke astma. Allergitesting er ikke et vilkår eller krav for å stille en astmadiagnose, men ved mistanke om foreliggende allergi basert på det foreldrene forteller, vil det kunne bli aktuelt med allergitesting. (1)

LES OGSÅ: Allergi: Slik tester du deg.

Når vil det kunne være aktuelt med spesialisthenvisning?

Fastlegene er de som ser barnet over tid, og som har hovedansvaret ved utredning, oppfølging og behandling av astma. Noen ganger vil det likevel bli aktuelt med henvisning til spesialist. Følgende er eksempler på når dette kan bli aktuelt:

• Usikker diagnose.
• Mistanke om astma hos små barn (under 3 år).
• Ved mer alvorlige eller kompliserte tilfeller, eller manglende behandlingsrespons.
  (1) (2)

Hvilke andre årsaker (differensialdiagnoser) kan det være?

Mange tilstander kan gi pustevansker og pipende pust hos barn. Videre følger eksempler på noen av disse:

• Gjentatte virusinfeksjoner i luftveiene.
• Bronkiolitt (hos de under 2 år), falsk krupp, kikhoste, bronkitt og flere andre luftveisinfeksjoner .
• Cystisk fibrose.
• Gastroøsofagal refluks hos barn.
• Fremmedlegeme i luftveiene.
• Trang passasje i luftveiene som følge av hovne mandler, falske mandler eller nesepolypper.
• Utposninger på luftveiene (bronkiektasier).
• Medfødte hjertefeil.
• Rennende nese (postnasal drypp).
  (1) (2)
  
  

Kilder

1) BMJ Best Practice, Asthma in children
https://bestpractice.bmj.com/topics/en-us/782

2) Helsenorge.no, Astma hos barn
https://helsenorge.no/sykdom/astma-og-allergi/astma-hos-barn