Hva er astma?
Astma er en kronisk luftveissykdom hvor det foreligger betennelse/inflammasjon i luftveiene. Astma er i likhet med KOLS en såkalt obstruktiv luftveissykdom, men skiller seg fra KOLS ved at obstruksjonen/de trange luftveiene kommer og går avhengig av sykdomskontroll/behandling. Ved astma finnes det såkalte betennelsesceller i luftveiene. Disse betennelsescellene påvirker både muskelceller og slimceller, hvor muskelcellene trekker seg sammen og slimcellene produserer mer slim. Muskelsammentrekninger og økt slimproduksjon er ofte det som gir symptomene ved astma.
Astma kan skyldes både arv og miljø, og kan debutere i alle aldre. Det er anslått at cirka 15% av nyoppstått astma skyldes yrkeseksponering. Bakere, billakerere, sveisere og ansatte i aluminiumsindustrien er blant yrkene som er forbundet med økt risiko for å utvikle astma. Såkalt ikke-arvelig astma kan også oppstå etter luftveisinfeksjoner. Ca. 8 % av Norges voksne befolkning har astma.
Symptomer
De vanligste symptomene ved astma er varierende tungpust i hvile og under anstrengelse, pipelyder i brystet, og daglig og-/eller nattlig hoste med eller uten slim. Symptomene kan imidlertid variere mye fra person til person, hvor enkelte opplever hyppige men relativt kortvarige symptomer, såkalte anfall, mens andre kan ha mindre uttalte plager i varierende grad over lengre tid. Mellom anfall og dårlige perioder er pusten som oftest normal.
LES OGSÅ: Symptomer på astma hos barn
Diagnosen
Astmadiagnosen baseres på sykehistorie, symptomer, forskjellige undersøkelser inkludert pusteprøver, samt informasjon om arvelig belastning. Å stille en sikker astmadiagnose kan imidlertid ta tid da tilstanden ofte må følges over en periode, og andre årsaker til symptomene og plagene må utelukkes.
LES OGSÅ: Kortpustet eller tungpustet - hva kan årsaken være?
Astmabehandling
De aller fleste med astma kan leve et normalt og aktivt liv uten begrensninger forutsatt riktig behandling. Målet med behandlingen er færrest mulige anfall og symptomer i det daglige, normal lungefunksjon, og minst mulig behov for hurtigvirkende anfallsmedisin. Er man nødt til å bruke medisiner er det også et mål å unngå bivirkninger som følge av medisinbruk. Behandlingen ved astma kan deles inn i medikamentell og ikke-medikamentell behandling.
Ikke-medikamentell behandling
Dreier seg kort fortalt om å unngå det som forverrer sykdommen, og å gjøre mer av det som er gunstig for sykdommen. Faktorer som kan utløse anfall eller forverre sykdommen kan være alt fra allergener og andre luftveisirritanter, til infeksjoner og psykisk stress. Allergener kan eksempelvis være dyrehår, midd, pollen og mat. Typiske luftveisirritanter er røyking, eksos, sterke lukter og kjemikalier.
Regelmessig fysisk aktivitet og trening har vist seg å være med på å redusere symptomer og plager ved astma. Overvektige med astma vil kunne redusere sine symptomer ved vektnedgang.
Medikamentell behandling
Astmamedisiner finnes i pulverform, som spray, som væske til bruk i forstøverapparat, som tabletter, og i sprøyter. Behandling av astma følger et såkalt trappetrinnsprinsipp som innebærer at dersom trinn 1 ikke gir tilstrekkelig effekt, forsøker man trinn 2. Dersom trinn 2 ikke medfører god nok kontroll på astmasymptomene, forsøker man trinn 3, osv. Tanken er å finne frem til den laveste dosen medisiner som gir god symptomkontroll.
Betennelsesdempende medisiner
Helt sentralt i medisineringen av astma står betennelsesdempende medisiner (kortikosteroider). Kortikosteroider, ofte kalt bare steroider skal motvirke den effekten betennelsescellene har på luftveiene, og virke forebyggende mot anfall, forverrelser og infeksjoner. Inhalasjonsmedisin med kortison i pulver- eller sprayform er det vanligste, og anbefales nærmest alltid ved påvist astma. Disse medisinene skal tas regelmessig, enten en eller to ganger om dagen.
Har kortison noen bivirkninger?
Medisiner som utvider bronikiene
I tillegg til betennelsesdempende medisiner er det ofte behov for å bruke bronkodilaterende medisiner. Disse medisinene som kalles beta-2-agonister, er medisiner som får muskelcellene rundt luftveiene til å slappe av slik at luftveiene er mest mulig åpne for transport av luft inn og ut av lungene. De fås i korttidsvirkende og langtidsvirkende varianter i pulver- og sprayform.
Det er vanlig å bruke inhalasjonsmedisin som inneholder en kombinasjon av et kortikosteroid og langtidsvirkende beta-2-agonist daglig.
Inhalatorer som virker raskt
Korttidsvirkende beta-2-agonist som har en hurtig innsettende effekt kan brukes i tillegg, da gjerne ved anfall eller i dårligere perioder. Ved mye slim kan det også være nyttig å bruke en inhalasjonsmedisin som også får slimcellene til å produsere mindre slim (anticholinergika). Dersom denne kombinasjonen ikke er tilstrekkelig for å få kontroll på symptomene, kan en tablett med en annen betennelsesdempende medisin (leukotrienreseptorantagonist) legges til.
Forstøverapparat
Ved forverrelse av alvorlig og-/eller ustabil astma kan det være hensiktsmessig å ta hurtigvirkende anfallsmedisiner som væske på et forstøverapparat, men inhalasjonsmedisiner som spray eller pulver er tilstrekkelig for de aller fleste. Forstøverapparat er utstyr som må søkes om spesielt.
Allergibehandling viktig
Av 100 personer med astma, har ca. 80 også en form for pollenallergi. Ca. 15-30% av de med pollenallergi har astma. Korrekt allergimedisinering ved samtidig astma og allergi er viktig, spesielt siden allergi kan forverre astma i seg selv. Ved en utpreget allergisk astma, kan det være nødvendig med en spesiell type allergimedisin som reduserer antistoffer produsert i kroppen ved allergi (omalizumab). Denne medisinen gis som sprøyteinjeksjoner og må søkes på av lungespesialist. Dersom man antar at allergi er en av hovedårsakene til vanskelig kontrollerbar astma, hvor både astmamedisiner og allergimedisiner har utilstrekkelig effekt, kan allergivaksinasjon være et behandlingsalternativ. Det er imidlertid viktig med riktige allergiprøver før dette er aktuelt.
LES OGSÅ: Lege varsler: Flere hundre tusner nordmenn kan ha lungesykdom de ikke vet om
Peak expiratory flow (PEF)
Peak expiratory flow (PEF) er høyeste hastighet til luften i et maksimalt kraftig utpust. Med et lite måleinstrument kan personer med astma selv gjøre pusteprøver hvis resultat kan være grunnlag for endret behandling/medisinering. Det beste er å ha PEF-måler hjemme og regelmessig skrive ned resultater. PEF-målinger i både gode og dårlige perioder kan brukes for å "bli kjent med astmaen", og ikke minst for å påvise utløsende faktorer for anfall eller forverrelser. Alle som har astma bør kjenne til og ha mulighet til å registrere og monitorere PEF!
Kilder:
NHI.no – Norsk Helseinformatikk, legemiddelhandboka.no, LHL-klinikkene Glittre.