Hva er astma?

Astma er en lungesykdom som kommer av en kronisk betennelsesreaksjon i de små delene av lungene som kalles bronkiene. Betennelsesreaksjonen fører til at slimhinnen som kler luftveiene hovner opp og det dannes mer slim enn til vanlig. Muskulaturen i luftveien vil også reagere på betennelsesreaksjonen med å trekke seg sammen. Dette fører til at de små luftveiene blir trange, noe som gjør det vanskelig for luft å komme inn og ut i lungene.

Astma er en kronisk tilstand, men det varierer hvor uttalt sykdommen er, derfor opplever man ofte gode og dårlige perioder. Med riktig behandling er det gode muligheter til å holde sykdommen godt regulert. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Har barnet mitt astma?

Årsak

Astma er en kompleks sykdom der det er flere faktorer, både arv og miljø, som kan føre til økt risiko for å utvikle astma.

Allergi er en særlig viktig faktor når det kommer til astma. I mange tilfeller, særlig hos barn, kommer astma sammen med allergi. Dette kan være allergi mot dyr, husstøv, pollen, muggsopp, luftforurensning med mer.

Tre myter om astma

Andre faktorer som kan disponerer for astma hos barn er passiv røyking.

I enkelte yrker forekommer astma hos voksne hyppigere. Dette er yrker som utsettes for en form for luftirritasjon, slik som bakere og sveisere. (1, 4, 5)

Arv

Astma er en sykdom der man ser en arvelig disposisjon. Hvis foreldre eller søsken har astma er det økt risiko for utvikling av astma. (4)

LES OGSÅ: Astma og coronavirus

Utbredelse

Astma er en lidelse som oftest oppstår i barnealder, og flere vokser det av seg. Men tilstanden kan altså oppstå i voksen alder, uten at man har hatt astma som barn.

Hos barn har gutter høyere forekomst av astma enn jenter fram til puberteten. Etter puberteten øker forekomsten av astma mer blant jenter enn gutter.

Den oppgitte forekomsten av astma varierer veldig. Årsaken til dette er fordi det er forskjellige måter å telle forekomsten på. Noen teller med alle som rapporterer selv at de har astma, mens andre teller bare med dem som har fått diagnosen hos lege.

I denne artikkelen tar vi utgangspunktet i en tabell fra Folkehelseinstituttet – FHI. De har tatt bakgrunn i prosentandelen av befolkningen mellom 0–44 år som bruker astmamedisiner, noe som gir følgende forekomst av astma.

Yngre barn har ofte symptomer som ligner på astma, men ikke alle utvikler astma. Diagnosen astma er også vanskelig å stille hos de små barna. Dette er en forklaring til tallene over, der man ser hyppigere forekomst av astma hos de små barna, mens forekomsten faller ifra skolealder. (1, 2, 4, 6)

Tegn på astma hos voksne

Symptomer på astma

Nedenfor nevnes noen av de vanligste symptomene på astma.

• Tungpustet og kortpustet: Siden astma fører til at de små luftveiene blir trangere, noe som gjør det vanskelig for luften å komme inn og ut av lungene, er et vanlig symptom på astma at man blir tungpusten. Det er ofte særlig utpusten som oppleves som vanskelig.
• Pipelyder og hvesende pust: Pipelyder og hvesing når man puster er et vanlig symptom ved astma. Surkling i brystet kan også forekomme. Lydene kommer også som et resultat av at luftveien er blitt trange.
• Følelse av tetthet i brystet.
• Hoste: Hoste kan være et symptom på astma. Hosten kan særlig være til stede når man ligger, sover, eller tidlig på morgenen.
• Økt slimproduksjon: Betennelsesreaksjonen som skjer i luftveiene forårsaker økt slimdannelse. Derfor er et vanlig symptom på astma økt slimproduksjon, slimet er ofte blankt på farge.

Astma kan deles inn i flere ulike typer.

Alvorlig astmaanfall

Noen ganger kan det oppstå et alvorlig astmaanfall som ikke responderer tilstrekkelig på medisiner. I tillegg til at enkelte av de ovennevnte symptomene forverres, kan det i tillegg tilkomme andre symptomer som tyder på at man har et alvorlig astmaanfall.

• Pustevansker.
• Problemer med å snakke.
• Rask pust og/eller rask puls.
• Blå farge på lepper og/eller fingerneglene.
• Særlig barn kan fremstå forvirret.
• Særlig barn kan virke utslitt og i redusert form, de kan også få vanskeligheter med å gå grunnet et alvorlig astmaanfall og få problemer med å spise eller drikke.
• Spente nakkemuskler samtidig som man strever med å puste.

Ved mistanke om et alvorlig astmaanfall er det svært viktig å oppsøke hjelp fra helsevesenet øyeblikkelig. Ved alvorlig astmaanfall bør man ringe 113 for å få rask hjelp. (2, 3, 5, 6)

Symptomene på astma hos barn

Forløp

Som nevnt tidligere er astma en kronisk tilstand der man har perioder med lite symptomer og perioder med astmaforverring der man opplever mye symptomer.

Hos barn som utvikler astma før skolealder vil en stor andel bli fri fra astmasymptomer i løpet av skolealderen. Mens andre kan utvikle astma både i barne-, ungdomsår og i voksen alder.

Det er flere faktorer som kan føre til en forverring av astmaen og dermed gi økte symptomer. Allergener og irritanter er faktorer som hyppig gir astmaforverring. Når luftveiene utsettes for en forverrende faktor fører det til irritasjon som gir forsnevring av luftveiene, som igjen fører til symptomene beskrevet ovenfor.

Det er forskjellig fra person til person hva som kan forverre astmaen, men noen vanlige faktorer er: Allergi, kulde, røyk, støv, eksos, pollen, fuktig vær, parfyme og andre sterke lukter. Stekeos, fysiske anstrengelser, forkjølelse og lungebetennelse, vaske og rengjøringsmidler, kjemikalier.

Enkelte legemidler kan også forverre astma. Særlig en type medisin som kalles betablokker er kjent for å kunne forverre astma. Betablokker brukes mot hjertesykdom og høyt blodtrykk. (2, 4, 6)

Allergi kan utløse eller forverre astma

Hva annet kan det være

Andre sykdommer som rammer lungene kan noen ganger ligne på astma. Særlig KOLS hos voksne som har røykte er en aktuell sykdom som kan være vanskelig å skille fra astma. (5)

Oppsøke lege

Ved mistanke om astma skal man bestille seg time hos legen for å få undersøkelse og utredning. Ved alvorlig astmaanfall skal man, som beskrevet over, ta kontakt med helsevesenet umiddelbart. (2, 6)

Diagnostisering

Man kan stille diagnosen i alle aldre, men det er vanskeligere å stille diagnosen hos de små barna, særlig da pusteprøven spirometri ikke er mulig å gjennomføre.

Legen setter diagnosen astma på bakgrunn av sykehistorie, eventuell arvelig belastning og undersøkelser.

Spirometri – eller pusteprøve, er en lungefunksjonsundersøkelse der man måler hvor mye luft man klarer å puste ut og hvor raskt man klarer å puste ut luften. Informasjonen man får fra undersøkelsen sier noe om tilstanden til luftveiene og lungene, og undersøkelsen er derfor aktuell å gjøre ved blant annet spørsmål om- og ved oppfølging av astma.

I tillegg er det vanlig at legen lytter over lungene med stetoskop. Øvrige undersøkelser, slik som blant annet måling av oksygenmetningen i blodet, kan være aktuelt å gjøre i utredningen.

Utredningen av astma gjøres som regel hos fastlegen. (1, 3, 4, 5, 6)

Astma og trening

Derfor blir mange dårligere av astma om høsten

Behandling og oppfølging

Astma behandles trinnvis etter hvor alvorlig astmaen er. Alt etter hvor mye plaget man er av astmaen på det aktuelle tidspunktet er det aktuelt å trappe opp – eller ned behandlingen. Legen vil alltid tilstrebe å finne den laveste dosen av medisinene som gir pasienten god kontroll på symptomene.

Medisiner: Det finnes både hurtigvirkende og langtidsvirkende inhalasjonsmedisiner som behandling mot astma. Det er vanlig å bruke den hurtigvirkende inhalatoren ved forverring av astmaen og ved tungpust for å dempe symptomene. Hurtigvirkende inhalator bør man alltid ha med seg. Hvis man er ofte plaget av astma, gjerne mer enn to ganger i uken, kan det være grunn til å bruke fast langtidsvirkende inhalasjonsmedisin.

PEF måler: PEF står for peak expiratory flow, som på norsk betyr maksimal strømningshastighet ved utpust. PEF-måler er et lite apparat som man kan ha hjemme som beregner hvor mye luft man klarer å puste ut. Ved trange luftveier grunnet dårlig behandlet astma vil man klare å puste ut mindre luft. PEF gir altså et mer objektivt mål på forholdene i luftveiene. Disse målene kan hjelpe både legen og pasienten i å vurdere hvor alvorlig astmaen er, og kan være et viktig verktøy i oppfølgingen.

Egenbehandling: Som nevnt over er det mange faktorer som kan forverre astmaen, slik som luftveisinfeksjoner, allergener og andre luftveisirritanter. Det å forsøke så langt som mulig å unngå faktorer som forverrer astmaen er en viktig del av behandlingen. Hvis man har astma og røyker, er det å slutte med røyking et viktig tiltak. (1, 4, 5, 6)

Har du astma eller allergi? Unngå dette!

5 gode råd ved astma

Behandling av astma

Kilder

1) Store medisinske leksikon, Astma 2) Helsebiblioteket, Astma hos voksne 3) Oslo universitetssykehus, Astma ) Folkehelseinstituttet, Astma og allergi 5) Felleskatalogen, Astma 6) Helsenorge, Astma hos barn