Kort om astma
Astma er en kronisk lungesykdom som kommer av en kronisk betennelsesreaksjon i delene av luftrøret som kalles bronkiene. Betennelsesreaksjonen i bronkiene er kronisk, men det varierer hvor uttalt den er. Astma er en vanlig lidelse, og man anslår at 2–4 % av den voksne befolkningen i Norge har astma. Hos barn er det anslagsvis 3–11 % som har astma. (1)
LES MER OM: Astma
Kort om coronavirus/SARS-CoV-2
SARS-CoV-2 også kjent som coronavirus. Som mange andre virus i koronavirusfamilien gir coronaviruset infeksjon i luftveiene. Luftveisinfeksjon forårsaket av coronavirus kalles COVID-19. Hvor alvorlig infeksjonen blir varier veldig. Noen har ingen symptomer på Coronavirus, andre får milde symptomer mens enkelte utvikler alvorlig sykdom som i noen tilfeller ender med dødsfall. (2)
Risikogrupper og coronavirus
Både Folkehelseinstituttet – FHI, og Verdens helseorganisasjon – WHO, har definert at enkelte medisinske tilstander tilhører en såkalt risikogruppe. Risikogruppe betyr at man har en underliggende medisinsk tilstand som gjør at man har økt risiko for å utvikle alvorlig coronavirus-sykdom. I tillegg til medisinske tilstander er alder en risikofaktor.
Astma: Disse blir prioritert for koronavaksine
Risikogruppe eller ikke?
FHI har minst tre ganger gjort endringer i kriterier for astmatikere og tilhørighet i risikogruppe. Mars 2021 endret FHI enda en gang presiseringen om hvorvidt astma skal regnes som risikogruppe innenfor kronisk lungesyke.
Nå gjelder dette:
«Tilhører risikogruppe: Alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året.» Folkehelseinstituttet
Dette kriteriet gjelder alle voksne (fra 18 år). Tidligere ble de som hadde «velregulert astma» utelukket fra prioritert gruppe. Dette har nå blitt fjernet og erstattet med et mer konkret kriterium som handler om hvilken medisin og dose du har hatt behov for siste år. Dermed vil personer som har hatt behov for høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter – være definert som risikogruppe.
Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene
LES OGSÅ: Hvordan smitter coronaviruset
Astma og coronavirus
Det er viktig å huske at koronaviruset er et helt nytt virus, man har derfor enda lite forskning å støtte seg på.
Så langt er det ikke noe som tyder på at pasienter med astma eller andre kroniske lungesykdommer blir lettere smittet av korona. Men man har frykter at personer med underliggende sykdom, blant annet lungesykdom som astma, utvikler et mer alvorlig sykdomsforløp enn andre. Kronisk lungesykdom er en risikogruppe som har blitt assosiert med alvorlig sykdom og død av coronavirus.
Alvorligere sykdomsforløp hos lungesyke er noe man også ser ved vanlig influensa og andre luftveisvirus. De som allerede har en sykdom i lungene, slik som astma, er ofte mer utsatt for alvorlig forløp enn de som er lungefrisk fra tidligere.
Coronavirus: Disse er mest utsatt
Godt regulert astma gir ikke økt risiko
I en studie fra Storbritannia, våren 2020, er det vist at kronisk lungesykdom gir høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn astma når det er justert for alder og andre risikofaktorer. Godt behandlet astma hadde i den samme studien ingen økt risiko.
Astma som er velregulert vil si at man har en godt behandlet astma uten plagsomme symptomer. Hvis du derimot har stadige problemer med pusten, anfall eller stadig kortpustethet, vil du være mer utsatt.
Flere samtidige risikofaktorer øker risiko for alvorlig sykdom
Har man flere risikofaktorer, eksempelvis at man har både hjerte- og karsykdom og astma, samt røyker og er over 65 år, øker risikoen for alvorlig sykdomsforløp av coronaviurs ytterligere enn hvis man bare har astma som risikofaktor.
Man har enda ingen statistikk i Norge som viser hvor stor andel av dem som har vært innlagt på en intensivenhet, eller hvor mange av dem som er død av coronainfeksjon, som tilhører en av risikogruppene.
Folkehelseinstituttet: - Pass på dine eldre slektninger og venner nå!
Symptomer på infeksjon med coronavirus
Gir kortikosteroider og andre astma- og allergimedisiner økt risiko?
Det har vært antydet at medisiner som inneholder steroider kan øke risikoen for coronainfeksjon da de demper immunsystemet.
Ved astma er det vanlig å bruke inhalasjonssteroider – altså steroider som man puster inn. I tillegg er det mange med astma som også har allergier, de bruker ofte såkalte intranasalse steroider mot allergi, intranasale steroider er steroider i nesespray. Det er så langt ingen data som tyder på at verken inhalasjonssteroider eller nesespray med steroider gir økt risiko for å verken få coronainfeksjon, eller å utvikle et mer alvorlig forløp hvis man får corona.
God behandling av astma og allergi er viktig, både til vanlig men særlig nå under coronautbruddet. Allergi kan forverre astmaplager, så det er viktig at man tar allergimedisiner som avtalt med legen, det samme gjelder selvfølgelig for astmamedisiner. Man skal ikke slutte å bruke verken astmamedisiner eller allergimedisiner uten at dette er avtalt med lege. (7, 8)
LES MER: Allergi kan utløse eller forverre astma
Astma, corona og pneumokokkvaksine
Generelt om vaksinen: Pneumokokker er en type bakterie som kan gi flere infeksjonstilstander. Noen av infeksjonene bakterien forårsaker er ofte milde, slik som mellomørebetennelse og bihulebetennelse. Men bakterien kan også gi alvorlig lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og blodforgiftning, som er alvorlige tilstander med høy dødelighet. Alvorlig infeksjon med pneumokokker rammer særlig de minste og de eldste, samt personer som har en bakenforliggende medisinsk tilstand som gjør dem mer disponert for alvorlig sykdomsforløp.
Grunnet dette er pneumokokkvaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet, samt at vaksinen også anbefales til voksne som er i en såkalt risikogruppe. FHI anbefaler følgende personer å ta vaksinen:
- Alle som er over 65 år.
- Personer med immunsvikt, enten grunnet sykdom eller som tar medisiner som svekker immunforsvaret.
- Vaksinen anbefales til flere kroniske sykdommer, samt enkelte andre sykdommer, som har høyere risiko for alvorlig sykdom ved pneumokokkinfeksjon. Kroniske lungesykdommer er på listen over kroniske sykdommer der det kan være indikasjon for å gi vaksine.
- Personer som gjennom sin arbeidsplass har økt risiko for smitte, eller utsettes for sveiserøyk.
Vaksinen tas hvert tiende år.
Råd til Kols-pasienter: Slik forebygger du corona
Astma og pneumokokker: Astma er en kronisk lungesykdom og kan derfor ha økt risiko for alvorlig forløp ved infeksjon av pneumokokker. Er man over 65 år anbefales vaksinen uansett. Er man under 65 år og har astma gjøres det en individuell vurdering sammen med lege om man har behov for vaksinen.
Coronavirus og pneumokokkvaksine: Pneumokokkvaksinen beskytter mot bakterien pneumokokker, den beskytter altså ikke mot coronaviruset. Men vaksinen vil blant annet kunne forebygge at utsatte personer får lungebetennelse som gjør dem mer disponert for å få coronainfeksjon.
Grunnet coronasituasjonen har etterspørselen etter pneumokokkvaksine økt betydelig, noe som har ført til mangel på vaksinen. Vaksinen er nå forbehold personer med HIV-infeksjon, personer uten miltfunksjon og de som har gjennomgått stamcelletransplantasjon. Kronisk lungesykdom og de over 65 år er altså ikke på denne listen. FHI skriver på sine sider at en nye leveranse av pneumokokkvaksinen er forventet etter påske. Det kan derfor komme endringer i hvem som prioriteres til å få vaksinen. (9, 10, 11)
LES MER OM: Vaksine mot pneumokokker
Hvordan forholde seg til situasjonen
Følg alltid råd fra nasjonale myndigheter og ta rådene på alvor. FHI har gitt spesielle råd til de i risikogruppen, noen av rådene er som følge:
- Vær mest mulig hjemme.
- Ta faste medisiner som avtalt med lege, ikke gjør endringer i medisinene uten at dette er avtalt med lege. Følg opp avtalte kontroller hos fastlege eller sykehus, med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans.
- Ha alltid medisiner tilgjengelig.
- Unngå offentlig transport så mye som mulig, særlig i rushtiden.
- Lag avtaler med andre om de kan hjelpe deg med innkjøp som er nødvendige.
- Mindre barn har ofte milde eller ingen symptomer på coronavirus, unngå å passe mindre barn da de kan smitte deg.
- Ikke ta i møt besøk av mennesker som har symptomer på luftveisinfeksjon. Øvrig besøk bør også begrenses.
- Bor du med sammen noen som føler seg syk, særlig hvis det er mistanke om coronavirus, begrens kontakt. Hvis dere har mulighet er det anbefalt å sove separat, ha eget bad og toalett, samt oppholde seg i forskjellige rom.
- Hvis du jobber og er i en risikogruppen hør med arbeidsgiver om det er mulighet for at du kan ha hjemmekontor og bruke videokonferanser istedenfor å møte opp på møter.
I tillegg til disse rådene gjelder også de generelle rådene som er gitt til hele befolkningen.
Øvrig er det også viktig at du vet hvordan man bruker astmamedisinen rett, såkalt inhalasjonsteknikk. Unngå også kjente faktorer som kan forverre astmaen. Mange får forverring av astma ved allergi, det viktig å forsøke å unngå det man er allergisk mot og ta allergimedisin som avtalt med lege.
Det er særlig viktig at personer som er i risikogruppen tar tidlig kontakt med helsevesenet hvis man skulle bli syk. Ved alvorlige symptomer skal man ringe 113. (5, 12, 13)
LES MER OM: Bekymret for Coronavirus? Slik kan du beskytte deg
Kilder
1) Store medisinske leksikon, Astma
2) Folkehelseinstituttet, Fakta om viruset og sjukdommen (covid-19
3) World Health Organization, Q & A on coronaviruses (COVID-19)
4) McIntosh K, Hirsch MS, Bloom A. Coronavirus disease 2019 (COVID-19). UpToDate Mar 2020
5) Folkehelseinstituttet, Råd og informasjon til risikogrupper
6) Folkehelseinstituttet, Status koronasmitte fredag 3. april 2020
7) American Lung Association, Asthma & COPD: COVID-19 Myth Busting with Dr. Juanita Mora
9) Folkehelseinstituttet, Pneumokokkvaksine til risikogrupper
10) Folkehelseinstituttet, Pneumokokkvaksine – veileder for helsepersonell
11) Folkehelseinstituttet, Pneumokokkvaksine til risikogrupper
12) Centers for Disease Control and Prevention, What You Can Do
13) Centers for Disease Control and Prevention, People with Moderate to Severe Asthma
Oppdatert 18.05.2020 av Elisabeth Lofthus, sykepleier ut fra ny informasjon fra FHI (linket til i teksten)