Allergi kan utløse eller forverre astma

Det er en klar sammenheng mellom astma og allergi – 60-80 prosent av alle astmatikere har også en form for allergi.

ASTMA OG ALLERGI: Astma er den hyppigste kroniske sykdommen blant barn. Foto: NTB Scanpix
ASTMA OG ALLERGI: Astma er den hyppigste kroniske sykdommen blant barn. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Astma er en sykdom som karakteriseres av betennelse i bronkiene, som er de små luftrørene i lungene våre. Dette gjør luftveiene overfølsomme, slik at de kan trekke seg sammen og gi tetthet, pipende pust og hoste. Slik finner du ut om barnet ditt har astma.

Astma og allergi går ofte hånd i hånd, og astma kan forverres av allergier. Det kalles allergisk astma, og betennelsen utløses og vedlikeholdes av en allergisk reaksjon, sier Erik Dyb Liaaen, privatpraktiserende spesialist i lungesykdommer og indremedisin, ved Ålesund Lungeklinikk.

Allergisk astma er noe hyppigere blant barn og unge enn hos voksne. Både allergi og allergisk astma er det som kalles for atpoiske sykdommer, og kan skyldes en medfødt økt risiko.

De første symptomene på astma

Spesialist i lungesykdommer og indremedisin: Erik Liaaen Foto: Privat
Spesialist i lungesykdommer og indremedisin: Erik Liaaen Foto: Privat Vis mer

Behandling av allergi og astma

Astma og allergi behandles med forskjellige medisiner, men noen av behandlingene kan virke mot begge tilstander. Dette gjelder for eksempel medikamentet montelukast, hyposensibilisering (allergivaksinering) og anti-IgE-terapi.

– Hos pasienter med både allergi og astma, vil det også være viktig med god allergibehandling for å få kontroll på astmasymptomene.

- Og det er viktig at pasienter med astma også undersøkes for allergier, sier Liaaen.

Det er viktig med god kunnskap om sammenhengen mellom pollenallergi og astma for å hindre utvikling av astma, og oppnå bedre astmakontroll. Om man kan unngå ting man reagerer allergisk på, vil det forebygge forverringer.

Dette er de vanligste ALLERGIENE. Allergier blant sykdommene som øker mest i verden, og spesielt i den vestlige verden. Video: Lommelegen Vis mer Vis mer

– Det er ikke alltid like lett i praksis, og for å unngå alvorlige forverringer, er det viktig med god forebyggende behandling, sier Liaaen.

Sterk sammenheng mellom allergi og astma

Studier har vist at det er en sterk sammenheng mellom luftveisallergi, slik som pollenallergi, og senere utvikling av astma.

60-80 prosent av alle personer med astma har en eller annen form for allergi, og over 40 prosent av dem med pollenallergi har astma.

Slik er ASTMA. Astma en vanlig sykdom i hele verden, og i Norge regner vi med at 11 pst av voksne har astma. Det er en betennelse og irritasjonstilstand i luftveiene. Video: Lommelegen Vis mer Vis mer

– Har man en luftveisallergi er risikoen tre til fire ganger så stor for å utvikle astma, sammenlignet med en som ikke har pollenallergi, sier Lene Gunvaldsen, kommunikasjonsrådgiver i Norges Astma- og allergiforbund.

Pollenallergi kan utløse eller forverre astma

Ved pollenallergi renner ofte nesen og den klør, tett nese, og man nyser. Øynene renner, klør, blir røde og hovner opp.

Kommunikasjonsrådgiver i Norges Astma- og allergiforbund: Lene Gunvaldsen Foto: Norges Astma- og Allergiforbund
Kommunikasjonsrådgiver i Norges Astma- og allergiforbund: Lene Gunvaldsen Foto: Norges Astma- og Allergiforbund Vis mer

– Man blir i økende grad munnpustere, og dermed blir ikke luften som skal ned i lungene varmet opp, fuktet og renset for blant annet pollenkorn. Dette kan utløse eller forverre astma, forklarer Gunvaldsen.

Det er veldig viktig å få stilt riktig diagnose hos legen, slik at man ikke behandler pollenallergi kun ved hjelp av reseptfrie legemidler over lengre tid.

– Det finnes mange medisiner, og det er viktig at man sammen med legen finner den som virker best mot sin allergi. God behandling av pollenallergi er et viktig forebyggende tiltak for å forhindre at stadig flere utvikler astma.

Allergivaksinasjon er et annet godt tiltak for dem som opplever at vanlig allergimedisin ikke gir god nok effekt. Vaksinasjon behandler selve allergien, ikke symptomene, og over 90 prosent opplever god bedring allerede første sesongen.

LES OGSÅ: Sur, sint, trøtt? Allergimedisin kan ha bivirkninger

Én av fire skolebarn har astma

Astma som sykdom er den hyppigste kroniske sykdommen blant barn. Én av fire norske barn i skolealder har astma, noe som viser at det har vært en økning. Det skyldes sannsynligvis en kombinasjon av arv, allergi og miljø, kosthold og livsstil.

– Ifølge tall fra Global Allergy and Asthma European Network er forekomsten av pollenallergi blant yngre skolebarn på 10-20 prosent, og 15-30 prosent hos tenåringer, sier Gunvaldsen.

Det er viktig å dra til legen og bli utredet hvis man mistenker at barnet har allergi, slik at man kan komme i gang med behandling og medisinering. Symptomene kan ofte forveksles med en forkjølelse.

– Hvis barnet ofte har symptomer som slapphet, tretthet, rennende nese og øyne, kan det være lurt å dra til legen og sjekke om barnet har pollenallergi.

LES MER OM ALLERGI:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer