PLEURAVÆSKE: Røntgenbildet viser mann med tuberkulose og stor væskeansamling i lungesekken - dette kalles pleuravæske. Foto NTB Scanpix/Shutterstock
PLEURAVÆSKE: Røntgenbildet viser mann med tuberkulose og stor væskeansamling i lungesekken - dette kalles pleuravæske. Foto NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Væske i lungesekken

Lungesekken ligger som en pose rundt lungene. Ved infeksjoner, hjertesvikt, kreft, blodpropp i en lungeblodåre, bindevevssykdommer, nyresykdom og skader kan det danne seg mer væske enn normalt her.

Hva er væske i lungesekken?

Væske i lungesekken, kjent som pleuravæske på det medisinske fagspråket, kalles det når det har lagt seg mer væske i det såkalte pleurarommet mellom lungene og brystveggen enn normalt. Pleuravæske kan komme av mange ulike årsaker, og kan gi symptomer i form av tungpust eller respirasjonsavhengige smerter.

Hva er pleuravæske?

Pleura er en tynn hinne som danner et dobbelt lag i brysthulen, med den ene overflaten mot brystveggen, og den andre mot lungenes overflate. Pleura danner normalt mindre mengder væske som ligger mellom de to lagene, i pleurahulen, som reduserer friksjonen mellom de to lagene. Pleura er viktig for at lungene skal følge brystveggens bevegelser og kontinuerlig fylles og tømmes for luft som normalt ettersom man puster.

Når man snakker om pleuravæske, også kalt pleuraeffusjon, mener man når det har dannet seg større mengder væske i pleurahulen enn normalt. Dette kan ha mange årsaker, og avhengig av denne årsaken kan væsken være vandig og tynn, protein- eller cellerik, eller være blodig eller bestå av lymfevæske. Væsken kan ligge rundt én eller begge lunger, og den kan komme ganske raskt eller over lengre tid.

LUNGENES ANATOMI: Plaura består av væsker og to hinner, og normalt finnes det litt væske her, for å unngå friksjon. Men hvis det blir for mye væske skaper det problemer for pusten. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
LUNGENES ANATOMI: Plaura består av væsker og to hinner, og normalt finnes det litt væske her, for å unngå friksjon. Men hvis det blir for mye væske skaper det problemer for pusten. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hva er årsaken?

Årsaken kan være lokalisert i lungene/pleura, som for eksempel en lungebetennelse, eller det kan være en tilstand som er mer systemisk (rammer hele kroppen), som for eksempel hjertesvikt. En hel rekke tilstander kan gi pleuravæske - noen av disse inkluderer:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvilke symptomer og tegn gir tilstanden?

I begynnelsen er det oftest ingen symptomer fra selve pleuravæsken, særlig ved mindre mengder eller ved langsom økning over tid. Avhengig av den generelle helsetilstanden, kan det samle seg opp ganske store mengder (noen ganger flere liter) væske før det gir nevneverdige symptomer.

Symptomene fra pleuravæsken er hovedsakelig tungpust og respirasjonsavhengige smerter. Smerter fra pleura er typisk skarp eller stikkende, og blir verre ved innpust. Den bakenforliggende årsaken vil som regel gi sine egne symptomer som ofte kan være mer uttalte enn symptomene fra pleuravæsken, som for eksempel slapphet og hevelser i kroppen ved hjertesvikt, eller feber og infeksjonstegn ved en lungebetennelse.

Diagnostikk og utredning

Man vil kunne mistenke pleuravæske basert på de ovennevnte symptomene, sett sammen med den bakenforliggende årsaken dersom denne er kjent. Pleuravæske påvises relativt enkelt med bildediagnostisk undersøkelse, vanligvis med konvensjonell røntgenundersøkelse, ultralyd eller CT-undersøkelse. I noen tilfeller er opphopning av pleuravæske en naturlig del av sykdomsforløpet, men det vil ofte være nødvendig med videre utredning, og spesielt om man ikke vet årsaken til pleuravæsken. Denne utredningen kan innebære blodprøver, prøvetaking av selve pleuravæsken, eller andre undersøkelser.

Behandling

Den bakenforliggende årsaken må behandles så godt det lar seg gjøre. Dette kan for eksempel innebære bruk av vanndrivende medikamenter (diuretika) ved hjertesvikt eller antibiotikabehandling av en infeksjon.

Dersom mengden pleuravæske er stor nok, kan den tappes ut ved en såkalt pleuratapping. Dette er et forholdsvis enkelt inngrep som ofte gjøres ultralydveiledet på sykehus ved at legen stikker en nål inn i pleurahulen imellom ribbena i lokalbedøvelse, og tapper ut væske eller legger inn et dren slik at væsken kan renne ut av seg selv. Inngrepet er generelt trygt, men noen få ganger kan det komme luft inn i pleurahulen og gi en såkalt “punktert lunge” (pneumothorax), eller det kan oppstå en blødning i brystveggen eller pleurahulen. Dårlige pasienter vil kunne kreve rask fjerning av pleuravæsken og pustestøtte.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Odd-Magne Fjeldstad

Odd-Magne Fjeldstad

LUNGEMEDISIN

Send inn spørsmål

Oppsummering

Noe væske i lungesekken er nødvendig for normal funksjon, men mengden med væske kan øke ved noen sykdommer. Unormal stor mengde væske kalles da pleuravæske. Tungpust og smerter er vanlige symptomer. Behandling avhenger av bakenforliggende årsak.

Kilder:

Denne saken er skrevet av lege Rune Erlandsen. Kilder: BMJ, radiopaedia.org, eldre kort notat på Lommelegen av Cecilie Arentz Hansen og Kåre Moen.