Hva er spirometri?
Spirometri er en undersøkelse av lungefunksjonen. Lungefunksjonen beregnes ved at man måler hvor mye luft personen maksimalt klarer å puste ut etter å ha fylt lungene maksimalt med luft. Og hvor raskt man klarer å puste ut luften. Informasjonen man får fra undersøkelsen sier noe om tilstanden til luftveiene og lungene, og undersøkelsen er derfor aktuell å gjøre ved blant annet spørsmål om- og ved oppfølging av astma og kols.
Spirometri er en god undersøkelse og er derfor også viktig ved spørsmål om andre sykdommer og tilstander som kan påvirke lungene slik som lungefibrose og emfysem. Før enkelte operasjoner, for eksempel operasjon av lungene i forbindelse ved lungekreft, er det vanlig å gjøre spirometri for å se hvor god lungefunksjonen er før operasjon. Spirometrien kan da gi et innblikk i om lungefunksjonen er såpass god at pasienten tåler operasjonen. (1, 2, 3, 4)
LES MER OM: Emfysem
Undersøkelsen
Spirometri, også kalt pusteprøve, er som navnet tilsier enn undersøkelsen der man skal puste ut luft fra lungene. Spirometri er den vanligste måten å måle lungefunksjonen på. Under prosedyren sitter man på en stol og skal puste gjennom et munnstykke som er koblet til et rør. Man har en klemme over nesen slik at luften bare kommer ut fra munnen. Munnen skal være godt lukket rundt munnstykket slik at ingen luft lekker ut under undersøkelsen.
Under prosedyren skal man puste maksimalt inn – fylle lungene så godt man klarer med luft, før man så puster ut så kraftig som man klarer mens man tømmer lungene så godt man kan. Man får grundig instruksjon om hvordan man skal puste av personellet som er til stede under prosedyren.
Det er viktig at prosedyren utføres korrekt for å få et godt resultat av undersøkelsen. Derfor er det viktig at man stiller spørsmål til personellet som er til stede under undersøkelsen hvis man er usikker på hvordan man skal puste.
Undersøkelsen gjentas flere ganger. Når undersøkelsen er ferdig beregnes flere variabler og det lages kurver som viser volum av luft i lungene og strømningshastigheten på luften. Resultatet fra undersøkelsen sammenlignes med referanseverdier. Legen bruker disse opplysningene for å vurdere lungefunksjonen og eventuelt stille diagnoser som astma og kols.
Oversikt: Lungesykdommer
Reversibilitetstest
Opplever man tungpust under testen kan det gjøres en såkalt reversibilitetstest. Da gjør man først en vanlig spirometri, før man så tar en inhalasjonsmedisin som hjelper mot tungpusten ved at den åpner luftveiene – en såkalt bronkodilator. Man venter så rundt 15 minutter før spirometrien gjøres enda en gang. På denne måten kan man sammenligne resultatet før og etter det er gitt medisin, og se hvordan pusten endrer seg etter man har fått bronkodilator. Resultatet vil gi en indikasjon på hvor godt medisinen virker.
Anstrengelsestest
Anstrengelsestest er aktuelt hos dem som opplever symptomer på eksempelvis astma hovedsakelig under fysisk aktivitet. Det gjøres først en vanlig spirometriundersøkelse. Man utfører så fysisk aktivitet, eksempelvis springe på en tredemølle, før man så gjør en ny spirometri. På denne måten kan man se hvordan pusten endrer seg i forbindelse med fysisk aktivitet. (1, 2, 3, 4, 5)
LES OGSÅ: Kortpustet eller tungpustet: Hva kan årsaken være?
Forberedelser
Hvilke forberedelser man skal gjøre før undersøkelsen kan variere. Nedenfor listes det opp noen av de vanligste forberedelsene som gjøres før prosedyren.
- Ingen anstrengelser rett før undersøkelsen.
- Unngå større måltid 1 time før undersøkelsen.
- Tobakk bør unngås på undersøkelsesdagen.
- Noen medisiner kan påvirke resultatet av prøven, man bør derfor ha med seg en liste over hvilken medisiner man bruker.
- I tillegg bør man forsøke å unngå å ta inhalasjonsmedisiner som åpner luftveiene timene før undersøkelsen, hvis det er mulig. Men føler man seg dårlig før undersøkelsen skal man selvfølgelig ta inhalasjonsmedisinene slik man pleier. Inhalasjonssteroider og øvrige faste medisiner skal man ta som vanlig.
Det er en fordel å ha på seg klær som ikke sitter for stramt rundt brystet, slik at man kan puste fritt uten hindringer under prosedyren. (2, 3, 4)
Behandling av astma
Hvor gjøres undersøkelsen?
De fleste fastlegekontor har utstyr for å gjøre spirometri og fastleger er som regel gode på å tolke undersøkelsen. Undersøkelsen kan altså utføres både på fastlegekontoret og på sykehuset.
Komplikasjoner
Det er ikke vanlig med komplikasjoner i forbindelse med prosedyren. Man kan oppleve tungpust under testen og det kan da bli aktuelt å ta inhalasjonsmedisiner. (4)
KOLS og arbeidsliv
Svartid
Ofte ser legen på resultatet rett etter avsluttet undersøkelse eller kort tid etter undersøkelsen. Det er derfor ofte kort svartid.
Hva sier svaret
Svaret sier noe om lungefunksjonen. Ved spørsmål om astma eller KOLS er svaret viktig for å kunne sette en diagnose.
Kilder:
1) Store medisinske leksikon, Lungefunksjonsprøver
2) Oslo universitetssykehus, Spirometri