Spirometri

Spirometri er en lungefunksjonsundersøkelse der man måler hvor mye luft man klarer å puste ut og hvor raskt man klarer å puste ut luften.

SPIROMETRI: Spirometri, også kalt pusteprøve, er en undersøkelse av lungefunksjonen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SPIROMETRI: Spirometri, også kalt pusteprøve, er en undersøkelse av lungefunksjonen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er spirometri?

Spirometri er en undersøkelse av lungefunksjonen. Lungefunksjonen beregnes ved at man måler hvor mye luft personen maksimalt klarer å puste ut etter å ha fylt lungene maksimalt med luft. Og hvor raskt man klarer å puste ut luften. Informasjonen man får fra undersøkelsen sier noe om tilstanden til luftveiene og lungene, og undersøkelsen er derfor aktuell å gjøre ved blant annet spørsmål om- og ved oppfølging av astma og kols.

LUNGEFUNKSJONSUNDERSØKELSE: Spirometri er en undersøkelse på lungenes funskjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
LUNGEFUNKSJONSUNDERSØKELSE: Spirometri er en undersøkelse på lungenes funskjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Spirometri er en god undersøkelse og er derfor også viktig ved spørsmål om andre sykdommer og tilstander som kan påvirke lungene slik som lungefibrose og emfysem. Før enkelte operasjoner, for eksempel operasjon av lungene i forbindelse ved lungekreft, er det vanlig å gjøre spirometri for å se hvor god lungefunksjonen er før operasjon. Spirometrien kan da gi et innblikk i om lungefunksjonen er såpass god at pasienten tåler operasjonen. (1, 2, 3, 4)

LES MER OM: Emfysem

Undersøkelsen

Spirometri, også kalt pusteprøve, er som navnet tilsier enn undersøkelsen der man skal puste ut luft fra lungene. Spirometri er den vanligste måten å måle lungefunksjonen på. Under prosedyren sitter man på en stol og skal puste gjennom et munnstykke som er koblet til et rør. Man har en klemme over nesen slik at luften bare kommer ut fra munnen. Munnen skal være godt lukket rundt munnstykket slik at ingen luft lekker ut under undersøkelsen.

Under prosedyren skal man puste maksimalt inn – fylle lungene så godt man klarer med luft, før man så puster ut så kraftig som man klarer mens man tømmer lungene så godt man kan. Man får grundig instruksjon om hvordan man skal puste av personellet som er til stede under prosedyren.

PUSTEPRØVE: Spirometri - eller pusteprøve er den vanligste måten å måle lungefunksjonen på. Under prosedyren skal man puste gjennom et munnstykke som er koblet til en maskin som leser av resultatet. Man har en klemme over nesen slik at luften bare kommer ut fra munnen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
PUSTEPRØVE: Spirometri - eller pusteprøve er den vanligste måten å måle lungefunksjonen på. Under prosedyren skal man puste gjennom et munnstykke som er koblet til en maskin som leser av resultatet. Man har en klemme over nesen slik at luften bare kommer ut fra munnen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Det er viktig at prosedyren utføres korrekt for å få et godt resultat av undersøkelsen. Derfor er det viktig at man stiller spørsmål til personellet som er til stede under undersøkelsen hvis man er usikker på hvordan man skal puste.

Undersøkelsen gjentas flere ganger. Når undersøkelsen er ferdig beregnes flere variabler og det lages kurver som viser volum av luft i lungene og strømningshastigheten på luften. Resultatet fra undersøkelsen sammenlignes med referanseverdier. Legen bruker disse opplysningene for å vurdere lungefunksjonen og eventuelt stille diagnoser som astma og kols.

Reversibilitetstest

Opplever man tungpust under testen kan det gjøres en såkalt reversibilitetstest. Da gjør man først en vanlig spirometri, før man så tar en inhalasjonsmedisin som hjelper mot tungpusten ved at den åpner luftveiene – en såkalt bronkodilator. Man venter så rundt 15 minutter før spirometrien gjøres enda en gang. På denne måten kan man sammenligne resultatet før og etter det er gitt medisin, og se hvordan pusten endrer seg etter man har fått bronkodilator. Resultatet vil gi en indikasjon på hvor godt medisinen virker.

Anstrengelsestest

Anstrengelsestest er aktuelt hos dem som opplever symptomer på eksempelvis astma hovedsakelig under fysisk aktivitet. Det gjøres først en vanlig spirometriundersøkelse. Man utfører så fysisk aktivitet, eksempelvis springe på en tredemølle, før man så gjør en ny spirometri. På denne måten kan man se hvordan pusten endrer seg i forbindelse med fysisk aktivitet. (1, 2, 3, 4, 5)

LES OGSÅ: Kortpustet eller tungpustet: Hva kan årsaken være?


Forberedelser

Hvilke forberedelser man skal gjøre før undersøkelsen kan variere. Nedenfor listes det opp noen av de vanligste forberedelsene som gjøres før prosedyren.

  • Ingen anstrengelser rett før undersøkelsen.
  • Unngå større måltid 1 time før undersøkelsen.
  • Tobakk bør unngås på undersøkelsesdagen.
  • Noen medisiner kan påvirke resultatet av prøven, man bør derfor ha med seg en liste over hvilken medisiner man bruker.
  • I tillegg bør man forsøke å unngå å ta inhalasjonsmedisiner som åpner luftveiene timene før undersøkelsen, hvis det er mulig. Men føler man seg dårlig før undersøkelsen skal man selvfølgelig ta inhalasjonsmedisinene slik man pleier. Inhalasjonssteroider og øvrige faste medisiner skal man ta som vanlig.

Det er en fordel å ha på seg klær som ikke sitter for stramt rundt brystet, slik at man kan puste fritt uten hindringer under prosedyren. (2, 3, 4)


Hvor gjøres undersøkelsen?

De fleste fastlegekontor har utstyr for å gjøre spirometri og fastleger er som regel gode på å tolke undersøkelsen. Undersøkelsen kan altså utføres både på fastlegekontoret og på sykehuset.


Komplikasjoner

Det er ikke vanlig med komplikasjoner i forbindelse med prosedyren. Man kan oppleve tungpust under testen og det kan da bli aktuelt å ta inhalasjonsmedisiner. (4)


Svartid

Ofte ser legen på resultatet rett etter avsluttet undersøkelse eller kort tid etter undersøkelsen. Det er derfor ofte kort svartid.


Hva sier svaret

Svaret sier noe om lungefunksjonen. Ved spørsmål om astma eller KOLS er svaret viktig for å kunne sette en diagnose.


Kilder:

1) Store medisinske leksikon, Lungefunksjonsprøver

2) Oslo universitetssykehus, Spirometri

3) Universitetssykehuset Nord-Norge, Spirometri – Tromsø, regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet

4) Mayo Clinic – Spirometry

5) Allergiviten, Astmadiagnose

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer