Slik fyrer du mest helsevennlig

Alle har vi godt av et sunt inneklima og frisk uteluft. For noen er det ekstra viktig. Dette gjelder blant annet små barn, eldre, eller personer med lungesykdom.

VEDOVN: Kan være en effektiv og hyggelig måte å varme hjemmet på. Foto: Anatoliy Eremin / Shutterstock / NTB
VEDOVN: Kan være en effektiv og hyggelig måte å varme hjemmet på. Foto: Anatoliy Eremin / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Gjennom de kalde vintermånedene er vedfyring en populær måte å varme hjemmet opp på.

Vedfyring kan imidlertid bidra til utslipp av svevestøv, og det er derfor viktig å tenke over hvordan du kan fyre med minst mulig utslipp av skadelige stoffer.

Slik fyrer du mest helsevennlig

  • Bytt til en moderne, rentbrennende ovn. Moderne ovner har en etterbrenning av gassene.
  • Bruk små, tørre vedstykker til å tenne opp med.
  • Oppbevar ved utendørs på et tørt sted. Bruk ved uten fuktskader og muggsopp.
  • Sørg for forbrenning med god lufttilførsel. Hvis du har en eldre vedovn henter ovnen luft til forbrenning fra boligrommene. Da bør luftspalter over vindu, og klaffventiler i ytterveggene, være åpne og rengjort.
  • Tenn opp på toppen av veden, ikke under. Ved å tenne opp på toppen, halveres partikkelutslippene fra skorsteinen. I tillegg blir veden utnyttet mer effektivt, og det blir billigere å fyre.
  • Rengjør rundt og inni ovnen før du fyrer opp. Dette kan du gjøre ved å fjerne asken inni den kalde ovnen, for eksempel med en ildrake. I tillegg bør du fjerne støvet utenpå ovnen.
  • Ikke fyr for hardt. Anbefalt temperatur for et godt inneklima i fyringssesongen er mellom 20 og 22 grader.
  • Få pipa feiet med jevne mellomrom. En sotet pipe trekker dårlig, gir dårlig forbrenning, uøkonomisk fyring, og øker risikoen for pipebrann.
  • Ikke brenn søppel.

Luftforurensning er helseskadelig

Luftforurensning er blant de miljøfaktorene som bidrar mest til sykdom og død, både i Norge og resten av verden.

Forurensningen kommer fra svevstøv fra blant annet veitrafikk og vedfyring, nitrogendioksid fra veitrafikk og bakkenær ozon.

Forurenset luft kan føre til forverring av lungesykdom og hjerte- og karsykdom, og kan også i seg selv medføre sykdom ved langvarig opphold i forurensede områder.

Alle mennesker blir påvirket av luftforurensning i noen grad, men eldre, små barn, og personer med lungesykdom, som for eksempel astma, eller hjerte – og karsykdom er spesielt utsatt. Også personer med diabetes og fedme ser ut til å ha økt risiko for uønskede effekter av luftforurensning.

Kreftframkallende stoffer i vedfyringsrøyk

Om vinteren er utslipp fra vedfyring en viktig kilde til luftforurensning, spesielt i de store byene hvor det bor mange mennesker på liten plass.

Ved vedfyring blir det dannet fine og ultrafine forbrenningspartikler som kan nå inn til de fineste forgreningene i luftveiene og lungeblærene, hvor de kan gjøre skade og føre til sykdom.

Flere stoffer som blir dannet ved forbrenning er kreftframkallende, for eksempel PAH og benzen.

Det er vanskelig å si hvor helseskadelig vedfyring er i seg selv, da det er få studier som beskriver nettopp dette. Men vedfyring bidrar til den totale mengde luftforurensning, særlig om vinteren, og det er derfor viktig å fyre på den mest helsevennlige måten.

Flere kommuner støtter utskiftning av gamle vedovner

Flere av de store byene i Norge gir støtte fra kommunen til å skifte ut din gamle vedovn med en ny rentbrennende ovn. Dette er et viktig tiltak for å redusere utslipp av svevestøv, og bidra til renere luft.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer