Et lite øyeblikk med uoppmerksomhet

De fleste barneforeldre vil kjenne igjen situasjonen fra hverdagslivet. Et øyeblikks uoppmerksomhet og den lille prinsen/prinsessen vil ha grepet anledningen til å ansiktsmale seg med mors leppestift, smøre Nugatti over alle tilgjengelige flater eller kanskje slippe mobiltelefonen i vannglasset. Alternativene er mange.

Mer alvorlig er det når dette skjer på stranden eller ved bassenget. Den lille datteren din har falt uti, du løper bort og fisker henne opp. Gråting og hoste blander seg sammen før du får trøstet henne. Etter hvert roer situasjonen seg. Datteren din puster roligere og får interesse for andre ting.

Men du lurer på hva som kan skje. Du har lest om «sekundær drukning» eller «tørrdrukning» – at man kan bli dårlig lenge etter at man har kommet opp av vannet.

Men hvor «dårlig»? Hvor lang tid tar det? Hvor stor er sannsynligheten? Hva bør følge med på og hvor lenge? Jeg skal prøve å svare på dette under.

La oss starte med alle de gode nyhetene

Vi er så til de grader tilpasset et liv over vann at vi har fått en utmerket refleks som lukker strupelokket så snart det kommer litt vann der. Hosterefleksen er kroppens forsvar mot å få vann inn i lungene. Så lenge barnet er våkent, ikke er påført hodeskade og ikke svekket av medisiner så vil den intense hosten etter at hun har vært i vannet bare vise at hun fungerer nøyaktig slik hun skal. Det er ikke dramatisk eller farlig at barnet hoster.

Det er ikke dramatisk eller farlig at barnet hoster etter bading.

Den andre gode nyheten er at sekundær drukning (og jeg skal komme tilbake til det begrepet litt senere) er en sjelden komplikasjon. Jeg kjenner ikke offisiell statistikk så jeg kan ikke tallfeste det, men innleggelse for sekundær drukning er sjelden selv i høysesong for badeulykker. Du skal altså være svært uheldig om ditt barn får en slik komplikasjon. Jeg håper du vil huske dette når du leser resten av saken.

Hva er sekundær drukning?

Personlig misliker jeg sterkt å måtte bruke dette begrepet og det er ikke anerkjent i medisinsk-faglig terminologi. Vi bruker begrepet «drukning» om de komplikasjonene som oppstår når man faller i vannet og man ikke kan puste fritt.

Skadepanoramaet går fra de helt bagatellmessige følgene slik som at man hoster litt til død hvis man hindres for lenge fra å puste. I de tilfellene hvor vann har kommet i lungene så kan man i timene etter drukningsulykken utvikle lungesvikt.

Lungeødem er den mest kjente og alminnelige komplikasjonen: Da begynner det å lekke væske ut fra de tynne blodårene (kapillærene) i lungevevet og lungene fylles med væske fra blodbanen. Det er en betennelsesreaksjon som følge av væsken som har kommet inn. Når det kommer væske inn i lungene så blir det vanskelig å få tilstrekkelig oksygen i blodet. En pasient med lungeødem vil hoste, være tungpusten, ha hurtig puls og få blå lepper og fingre (cyanose). Over tid kan betennelsesreaksjonen bli så omfattende at man får uttalt lungesvikt og må få pustehjelp med respirator.

Lungeødem

Svært sjeldent

«Sekundærdrukning» er et folkelig, men unøyaktig, begrep knyttet til utvikling av lungeødem og lungesvikt i etterkant av en drukningsulykke.

• Et Google søk på «Dry drowning» 133 000 treff og «Secondary drowning» gir 38 000 treff.
• Hvis du gjør tilsvarende søk på den medisinske litteraturdatabasen «Pubmed» så får du henholdsvis 12 og 25 treff.

Den medisinske litteraturen om sekundærdrukning er særdeles mager. Det forteller oss noe viktig: Sekundærdrukning må være en sjelden hendelse.

Sekundær drukning har et langt større mediafokus enn det er grunnlag for medisinsk-faglig.

Leger og forskere elsker å publisere vitenskapelig artikler om pasientene de behandler. Hvis sekundærdrukning hadde vært et hyppig forekommende problem så hadde vi kunnet lese mye om det i medisinske fagtidsskrifter. Det forteller oss at spørsmålet om «sekundærdrukning» har et langt større mediefokus enn det er grunnlag for medisinsk-faglig.

Det føles ugreit å bruke begrepet «sekundærdrukning» fordi det altså ikke er et anerkjent og klart definert medisinsk begrep. Tvert imot frarådes bruken av dette begrepet. Jeg innser likevel at ordet vil leve videre på folkemunne og i mediene. Da er det nest beste å presisere at jeg vil bruke begrepet om de komplikasjonene som kan oppstå i etterkant av en drukningsulykke hvor pasienten (barnet) har vært symptomfri en periode. Jeg vil altså prøve å besvare spørsmålet om barn som har falt i vannet kan få en akutt forverring timer etter at de har kommet opp.

Hvor lang tid tar det før barnet får symptomer på sekundærdrukning?

For å gjenta det jeg allerede har skrevet: Hvis barnet er våkent og puster når du tar det opp fra vannet så er sannsynligheten svært lav for at det blir noen komplikasjon.

Det sparsomme som finnes av litteratur på området viser at de ganske få som utvikler sekundærdrukning etter et tilnærmet symptomfritt intervall gjør det i løpet av de første fire timene.

Det har en praktisk konsekvens: Hvis barnet ditt er aktiv og uten pusteproblemer etter fire timer så kan du senke skuldrene. Det finnes artikler som har anbefalt 6 og 8 timers ventetid for å sikre seg fullstendig, men jeg klarer ikke å se noen klar faglig begrunnelse for å overvåke barnet så lenge.

Hva er symptomene på sekundærdrukning?

Sekundærdrukning gir luftveissymptomer. Hurtig pust, eventuelt uregelmessig og anstrengt pust og hoste. Hvis tilstanden utvikler seg så kan lepper og neglesenger bli blå (cyanose) fordi lungene ikke klarer å ta opp nok oksygen. Vær likevel klar over at den vanligste årsaken til at et barn har blå lepper og fingre/tær er at de er kalde. Det er vanskelig å vurdere årsaken til cyanose hos et barn som fryser.

I tidlige faser vil barnet være engstelig, ved mer uttalt oksygenmangel blir barnet slapp og likeglad. Hvis du vil snakke med legevakt eller AMK sentral så er det til god hjelp om du eller andre kan opplyse om pustefrekvensen. Tell antall åndedrett i 30 sekunder og gang dette tallet med to for å opplyse om pustefrekvensen per minutt. Husk at det er helt normalt at barn puster raskere enn voksne.

Hva er normalt antall pust i minuttet?

Mens friske voksne personer typisk puster cirka 15 ggr/min så vil en ettåring ha en pustefrekvens på det dobbelte eller litt mer. Det nytter ikke å huske på hva som er vanlig pustefrekvens – prøv å telle den og la heller legevakt- eller AMK-operatøren fortelle deg om det er normalt eller ei.

Når må du kontakte lege?

Hvis barnet ditt:

• Ikke puster når du tar det opp av vannet
• Er bevisstløs når du tar det opp av vannet (selv om det våkner opp etter kort tid)
• Fortsetter å hoste i mange minutter etter å ha tatt det opp
• Er blå på lepper eller fingre etter at du har varmet det opp
• Blir sløv og trett
• Begynner å kaste opp
• Begynner å hoste eller puste raskere etter å ha vært i velbefinnende i tiden før

Når er det greit å vente og se?

Hvis barnet ditt:

• Roer seg ned etter noen minutter med hoste
• Puster normalt
• Har normal farge på leppe og neglesenger (etter at det har blitt varmt)
• Er aktiv og interessert og ikke virker medtatt og slapp

Hensyn må du ta de nærmeste timene etter at barnet har vært under vann

• Barnet er sannsynligvis redd etter noe slikt. Bruk den tiden som er naturlig for å roe ned både barn og foreldre.....
• Hold barnet tørt og varmt så du kan se at leppefarge og neglesenger har normal farge.
• Hold barnet i umiddelbar nærhet så lenge det hoster. Følg med på utvikling av hoste og pust – blir barnet dårligere?
• Hvis ikke hoste og evt. tungpustethet har gitt seg ila 2–3 minutter så ringer du for å få personlig råd (se detaljer under).
• Når hosten har gitt seg og pusten er normal så kan du la barnet leke videre. Følg med hva barnet gjør, men det er ingen grunn til å begrense lek (heller ikke vannlek) i denne perioden så lenge du følger med.
• La barnet spise og drikke som vanlig
• Hvis dette skjer om kvelden så er det ikke noe problem å la barnet få sove – du behøver ikke holde det våkent. Men følg med barnet i fire timer etter hendelsen. Hvis alt er fredelig så er det trygt også for de voksne å legge seg.

Hvem skal du ringe hvis du er i tvil?

Hvis barnet ditt ikke puster normalt, er bevisstløs eller sløv eller har vist en hurtig forverring av symptomene så ringer du AMK på tlf. 113.

Hvis tilstanden ikke er så alvorlig, men du føler deg urolig, så ring legevaktsentralen på telefon 116117.

I noen tilfeller kan det være beroligende bare å ha fått snakket med operatøren på legevaktsentralen. Dere kan jo gjøre avtale om at du kan komme rett inn på legevakten ved en eventuell senere forverring – det gjør det litt tryggere å avvente det litt.

Kilder:

1. Szpilman D. Near-drowning and drowning classification: A proposal to stratify mortality based on the analysis of 1831 cases. Chest 1997;112(3):660-5.
2. Bierens JLM og medarbeidere. Physiology Of Drowning: A Review. Physiology 2016;31(2):147-66
3. Szpilman D og medarbeidere. «Dry drowning» and other myths. Cleve Clin J Med 2018;85(7):529-35
4. Dowd MD. Dry Drowning: Myths and Misconceptions. Pediatr Ann 2017;46(19):e354-7
5. Pearn JH. Secondary drowning in children. Br Med J 1980;281(6248):1103-5