Oversikt: Lungesykdommer

Hvordan fungerer lungene? Og hvilke sykdommer kan ramme lungene? Les alt om lunger i Lommelegens oversiktsartikkel.

LUNGER: Hovedoppgaven til lungene er gassutveksling. Mange sykdommer kan ramme luftveiene: Astma, KOLS, lungekreft, lungebetennelse med flere. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
LUNGER: Hovedoppgaven til lungene er gassutveksling. Mange sykdommer kan ramme luftveiene: Astma, KOLS, lungekreft, lungebetennelse med flere. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Mange ulike sykdommer kan ramme lungene. I denne saken presenteres de vanligste.

Symptomer de fleste forbinder med lungesykdom er tung pust, en følelse av utilstrekkelig lufttilførsel (dyspne), smerter i brystet, smerter under innpust, hoste og oppspytt i form av slim eller blod. Mange av disse symptomene er også tilstede ved hjertesykdom, og oppstår da fordi et sviktende hjerte gjør lungenes oppgave mer krevende. Se egen oversikt om hjertesykdommer .

Lungenes funksjon:

For å forstå konsekvensen av sykdom i lungene må først lungenes funksjon i kroppen være kjent. Vi har to lunger, en på høyre og en på venstre side av brysthulen. Luftrøret (trakea) deler seg i høyre og venstre hovedbronkus som går til hver lunge. På tilsvarende måte fortsetter disse rørene og dele seg i 2 helt til et svært høyt antall supertynne rør åpner seg i små lommer. Disse lommene ligger sammen som druer i en drueklase og kalles alveoler. Et friskt menneske har flere hundre millloner alveoler.

Rundt hver alveole går det svært tynne blodårer, dette gjør at avstanden blir så liten at gassen kan passivt overføres. Hvordan skjer dette? La oss ta et eksempel de fleste kjenner til: Brus inneholder kullsyre, som er karbondioksid, løst i vann. Av erfaring vet vi at brusen holder seg svært lenge i flasken, helt til den er åpnet. Etter relativt kort tid blir brusen «tam». Det som da har skjedd er karbondioksiden, som var løst væsken, har passivt boblet ut i luften fordi konsentrasjonen av gassen var mye høyere i brusen enn i luften rundt. Brusen blir fortere tam når du heller den på et glass, enn hvis den kun står med korken åpen., - det er fordi overflaten der luft og væske møtes er større i glasset enn i flasken. Lungene fungerer på samme måte og for å effektivisere denne prosessen er det millioner av slike lommer for å skape en størst mulig møteplass mellom væske (blod) og luft.

LUNGENES OPPBYGNING: Høyre lunge vises hel, mens venstre lunge er åpnet for å vise delingen av luftrøret utover i lungen. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
LUNGENES OPPBYGNING: Høyre lunge vises hel, mens venstre lunge er åpnet for å vise delingen av luftrøret utover i lungen. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Denne passive utvekslingen fungerer så lenge konsentrasjonen av oksygen i alveolene er vesentlig høyere enn konsentrasjonen av oksygen i blodårene rundt. Dette innebærer at to ting må fungere:

  • 1: Pustefunksjonen som ved inn- og utpust bytter ut deler av luften som er i alveolene med ny luft med forholdsvis høy oksygenkonsentrasjon.
  • 2: Hjertefunksjonen som sørger for at oksygenrikt blod forlater lungene og nytt oksygenfattig blod kommer til.

Lungenes sentrale oppgave er gassutveksling. I praksis innebærer det tilførsel av oksygen til blodet og eliminasjon av karbondioksid. Hos friske mennesker har lungene utført denne oppgaven lenge før blodet har passert alle alveolene, og lungene har derfor betydelig reservekapasitet. Denne reservekapasiteten kan økes ytterligere ved at vi puster fortere og dypere, slik man naturlig gjør under trening.

Ved lungesykdom kan kapasiteten bli så begrenset at personen blir avhengig av ekstra tilførsel av oksygen for å overleve. Noen trenger medisiner som utvider luftveiene eller minsker betennelse. Andre blir avhengig av respirator for å styre pustebevegelsen eller skape større trykk. Hvilken funksjon som blir utfordret er helt avhengig av type lungesykdom:

DRUEKLASE: Luftrøret deles inn i gradvis mindre rør helt til små bronkioler munner ut i små lommer - alveoler-, de kan minne om en drueklase. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
DRUEKLASE: Luftrøret deles inn i gradvis mindre rør helt til små bronkioler munner ut i små lommer - alveoler-, de kan minne om en drueklase. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Astma

Astma er en svært vanlig lungesykdom som medfører betennelse i luftveiene. Betennelsen skaper forandringer i lungene: økt slim og innsnevring av luftveiene. Resultatet er hoste, tungpust, pipende utpust og i noen tilfeller astma-anfall.

Astma har mye til felles med allergi, sykdommen utløses på grunn av at kroppen overreagerer på noe som egentlig er helt ufarlig. Irritanter i luften (parfyme, røyk, pollen, støv), kjæledyr, kald luft eller en samtidig øvre luftveisinfeksjon kan forverre astma.

Sykdommen behandles i hovedsak med følgende medisiner, som:

  1. Utvider luftrøret (Beta-2-agonister)
  2. Hemmer betennelsesreaksjon (steroider)

En godt regulert astma skal være helt uten symptomer. Et astma-anfall kan være livsfarlig, kontakt 113 ved behov.

LES OGSÅ:

TRANGE LUFTVEIER: Illustrasjonen viser hvordan forandringer i bronkiene gir trange luftveier ved astma, behandles med medikamenter som relakserer og åpner luftveiene. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
TRANGE LUFTVEIER: Illustrasjonen viser hvordan forandringer i bronkiene gir trange luftveier ved astma, behandles med medikamenter som relakserer og åpner luftveiene. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS er en alvorlig sykdom som medfører økende grad av lungesvikt. Sykdommen er nesten utelukkende en konsekvens av langvarig røyking. Alvorlig og dårlig regulert astma over lang tid kan også gi slik sykdom, i tillegg til flere andre sjeldne årsaker.

KOLS medfører ulik grad av:

  1. Obstruktivitet: Obstruktivitet er det samme symptomet som ses ved astma. Langvarig betennelse gir innskrenkning og endring av luftveiene. Ved KOLS er obstruktivitet mer kronisk enn ved astma, det betyr at endringene i større grad er tilstede hele tiden og responderer dårligere på medisiner.
  2. Emfysem: Emfysem medfører tap av veggen i alveolene. Som tidligere forklart er det essensielt for lungefunksjonen at det er et stort overflateareal der væske og luft kan møtes for gassutveksling. Ved emfysem minsker dette arealet fordi flere alveoler kollapser til en større (se for deg at en hel drueklase knuses og bare danner et stort rom).

KOLS behandles med de samme medisinene som astma, i tillegg oksygenbehandling ved alvorlig sykdom og sist men ikke minst røykeslutt.

LES OGSÅ:

EMFYSEM: Illustrasjonen viser en frisk høyre lunge og en syk venstre. Legg merke til hvordan mange små alveoler er blitt til større hulrom ved emfysem, - da er overflaten hvor luft og væske kan møtes mindre. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
EMFYSEM: Illustrasjonen viser en frisk høyre lunge og en syk venstre. Legg merke til hvordan mange små alveoler er blitt til større hulrom ved emfysem, - da er overflaten hvor luft og væske kan møtes mindre. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Lungekreft

I 2017 fikk 3214 nordmenn lungekreft. Det gjør lungekreft til den tredje vanligste kreftformen i Norge, blant disse er lungekreft også den kreftformen med dårligst prognose.

Røyking er den desidert viktigste årsaken til utvikling av lungekreft, men også eksponering for asbest (gammelt isolasjonsmaterialet) og radon gir risiko. Noen sjeldne typer lungekreft kan oppstå uten eksponering for sigarettrøyk.

Lungekreft har dårlig prognose fordi sykdommen ofte oppdages sent. Samtidig KOLS kan også begrense muligheten til å fjerne kreften kirurgisk hvis personen er avhengig av alt resterende lungevev for å puste. Både kirurgi, strålebehandling og medisiner (cellegift og biologiske legemidler) er aktuell behandling ved lungekreft.

Ved hoste som ikke går over, hos en person med lang røykehistorie, bør lungekreft utelukkes. Andre symptomer er blodig oppspytt, vekttap og nattesvette.

LES OGSÅ:

RØNTGEN AV LUNGENE: Røntgen thorax som gir mistanke om lungekreft. Diagnosen bekreftes ved hjelp av CT og vevsprøve. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
RØNTGEN AV LUNGENE: Røntgen thorax som gir mistanke om lungekreft. Diagnosen bekreftes ved hjelp av CT og vevsprøve. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Lungebetennelse

En lungebetennelse er en infeksjon som ikke bare rammer de øvre luftveiene, - slik som en uskyldig forkjølelse - men hvor et virus eller en bakterie har angrepet selve alveolene. En alveole som er full av betennelse, puss og/eller bakterier klarer ikke bidra til gassutveksling. En stor lungebetennelse kan derfor bli livstruende.

Symptomer på lungebetennelse er hoste, feber, stikkende smerte i brystet, slimete oppspytt og nedsatt allmenntilstand. Ofte oppstår en lungebetennelse etter en øvre luftveisinfeksjon. Personer med nedsatt immunforsvar eller KOLS er ekstra utsatt.

Hvis lungebetennelsen er på grunn av en bakterie behandles den med antibiotika. Virale infeksjoner behandles symptomatisk.

LES OGSÅ:

PNEUMONI: Alveoler fylt med væske på grunn av infeksjon kan ikke delta i gassutveksling. Her er infeksjonen basalt i venstre lunge. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
PNEUMONI: Alveoler fylt med væske på grunn av infeksjon kan ikke delta i gassutveksling. Her er infeksjonen basalt i venstre lunge. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Andre sykdommer som påvirker luftveiene:

Bronkitt: Betennelse av de mellomstore luftveiene - nedenfor munnhulen og luftrøret, men ovenfor de små lommene hvor gassutvekslingen skjer. Infeksjonen er ofte på grunn av virus og gir kraftig hoste (gjerne om natten).

Cystisk fibrose: En medfødt, genetisk sykdom, som gir en feil i produksjonen til eksokrine kjertler rundt i kroppen. I lungene fører dette til utskillelse av tykt slim som tetter de minste luftveiene og disponerer for gjentatte infeksjoner.

Falsk krupp: Også kalt akutt laryngitt. Virusinfeksjon i svelget hos barn. Gir gjøende hoste og lindres av kald luft.

SPIROMETRI: Spirometri er et apparat for å måle lungefunksjon. Pasienten skal trekke pusten så mye de klarer og deretter blåse inn i røret så kraftig og lenge som mulig.
SPIROMETRI: Spirometri er et apparat for å måle lungefunksjon. Pasienten skal trekke pusten så mye de klarer og deretter blåse inn i røret så kraftig og lenge som mulig. Vis mer

Akutt epiglotitt: Infeksjon i strupelokket som kan blokkere luftrøret. Barn som har fulgt vaksinasjonsprogrammet er beskyttet mot tilstanden.

Kikhoste: Infeksjon i luftveiene med bakterien «Bordetella pertussis». Gir alvorlige hoste-anfall og behandles med antibiotika. Også denne tilstanden er inkludert i vaksinasjonsprogrammet.

Væske i lungesekken: Pleuravæske er økt væskemengde mellom lungehinnen og brystveggen. Mange ulike årsaker kan gi slik væske. Økende mengde væske gir økt mottrykk mot å fylle lungene og derfor økte pustevansker.

Punktert lunge: Pneumothorax er navnet på tilstanden da det samler seg økende mengde luft i rommet mellom lungehinnen og brysthulen. Hvis trykket blir for stort blir det til slutt umulig å trekke pusten. Livsfarlig tilstand som krever rask behandling. Kan oppstå spontant hos unge, slanke menn som Jon Helge, les mer om hans opplevelse her.

PUNKTERT LUNGE: Venstre lunge har kollapset på grunn av luft i pleurahulen. Behandles med en slange gjennom brystveggen hvor luften kan dreneres, slik at trykket senkes. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
PUNKTERT LUNGE: Venstre lunge har kollapset på grunn av luft i pleurahulen. Behandles med en slange gjennom brystveggen hvor luften kan dreneres, slik at trykket senkes. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Blodpropp i lungene: Lungeemboli gir plutselig smerter og tungpust. Personer som har vært immobilisert (for eksempel på grunn av en brukket fot) er ekstra utsatt. Proppen setter seg fast i blodårene i lungene og hindrer dermed at alt lungevev, som skulle forsyne mindre kar lengre ut for proppen, får bidra til gassutveksling. Graden av pustebesvær avhenger av hvor stor del av lungene som blir satt ut av spill. Diagnostiseres med CT og behandles med middel som løser opp blodpropper.

Væske i lungene: Lungeødem er betegnelsen på når alveolene fylles med væske. Tilstanden oppstår ved hjertesvikt fordi en sviktende venstre ventrikkel ikke klarer å pumpe tilstrekkelig mengde blod ut i kroppen. En del blod blir da stående «i kø» bakover i systemet og skaper høyt trykk i blodårene i lungene. Høyt trykk gjør at noe væske siver ut av de små blodårene og fyller alveolene.

BLODGASS: Ved mistanke om lungesvikt tas en blodprøve fra en arterie i hånden og blodet analyseres for blant annet gassinnhold. Det gir en fasit på hvor godt lungene mestrer sin essensielle oppgave: gassutveksling. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
BLODGASS: Ved mistanke om lungesvikt tas en blodprøve fra en arterie i hånden og blodet analyseres for blant annet gassinnhold. Det gir en fasit på hvor godt lungene mestrer sin essensielle oppgave: gassutveksling. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Behandling av lungesykdom

Majoriteten av all lungesykdom behandles på fastlegekontor av spesialister i allmennmedisin. De diagnostiserer og behandler blant annet infeksjoner, astma og KOLS. De fleste fastlegekontor har også spirometri, - et apparat som måler pustefunksjon.

Alvorlig lungesykdom og sjeldne tilstander behandles av lungelege på sykehus. Lungemedisin er en egen grenspesialitet for indremedisinere.

Lommelegens egen lungelege er Odd-Magne Fjeldstad. Til daglig jobber Fjeldstad ved Glittreklinikken, som er landets ledende lungerehabiliteringsklinikk.

Fjeldstad er tilgjengelig for dine spørsmål om lungesykdommer.

Lommelegens oversiktsartikler er utformet med mål om å gi leseren en grunnleggende forståelse for hvert enkelt organsystem, med linker til nettsidens mer detaljerte saker om spesifikke sykdommer, behandlinger og relaterte temaer.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer