Mange ulike sykdommer kan ramme lungene. I denne saken presenteres de vanligste.

Symptomer de fleste forbinder med lungesykdom er tung pust, en følelse av utilstrekkelig lufttilførsel (dyspne), smerter i brystet, smerter under innpust, hoste og oppspytt i form av slim eller blod. Mange av disse symptomene er også tilstede ved hjertesykdom, og oppstår da fordi et sviktende hjerte gjør lungenes oppgave mer krevende. Se egen oversikt om hjertesykdommer .

Lungenes funksjon:

For å forstå konsekvensen av sykdom i lungene må først lungenes funksjon i kroppen være kjent. Vi har to lunger, en på høyre og en på venstre side av brysthulen. Luftrøret (trakea) deler seg i høyre og venstre hovedbronkus som går til hver lunge. På tilsvarende måte fortsetter disse rørene og dele seg i 2 helt til et svært høyt antall supertynne rør åpner seg i små lommer. Disse lommene ligger sammen som druer i en drueklase og kalles alveoler. Et friskt menneske har flere hundre millloner alveoler.

Fem varselsignaler på lungesykdom

Rundt hver alveole går det svært tynne blodårer, dette gjør at avstanden blir så liten at gassen kan passivt overføres. Hvordan skjer dette? La oss ta et eksempel de fleste kjenner til: Brus inneholder kullsyre, som er karbondioksid, løst i vann. Av erfaring vet vi at brusen holder seg svært lenge i flasken, helt til den er åpnet. Etter relativt kort tid blir brusen «tam». Det som da har skjedd er karbondioksiden, som var løst væsken, har passivt boblet ut i luften fordi konsentrasjonen av gassen var mye høyere i brusen enn i luften rundt. Brusen blir fortere tam når du heller den på et glass, enn hvis den kun står med korken åpen., - det er fordi overflaten der luft og væske møtes er større i glasset enn i flasken. Lungene fungerer på samme måte og for å effektivisere denne prosessen er det millioner av slike lommer for å skape en størst mulig møteplass mellom væske (blod) og luft.

Denne passive utvekslingen fungerer så lenge konsentrasjonen av oksygen i alveolene er vesentlig høyere enn konsentrasjonen av oksygen i blodårene rundt. Dette innebærer at to ting må fungere:

• 1: Pustefunksjonen som ved inn- og utpust bytter ut deler av luften som er i alveolene med ny luft med forholdsvis høy oksygenkonsentrasjon.
• 2: Hjertefunksjonen som sørger for at oksygenrikt blod forlater lungene og nytt oksygenfattig blod kommer til.

Lungenes sentrale oppgave er gassutveksling. I praksis innebærer det tilførsel av oksygen til blodet og eliminasjon av karbondioksid. Hos friske mennesker har lungene utført denne oppgaven lenge før blodet har passert alle alveolene, og lungene har derfor betydelig reservekapasitet. Denne reservekapasiteten kan økes ytterligere ved at vi puster fortere og dypere, slik man naturlig gjør under trening.

Ved lungesykdom kan kapasiteten bli så begrenset at personen blir avhengig av ekstra tilførsel av oksygen for å overleve. Noen trenger medisiner som utvider luftveiene eller minsker betennelse. Andre blir avhengig av respirator for å styre pustebevegelsen eller skape større trykk. Hvilken funksjon som blir utfordret er helt avhengig av type lungesykdom:

Astma

Astma er en svært vanlig lungesykdom som medfører betennelse i luftveiene. Betennelsen skaper forandringer i lungene: økt slim og innsnevring av luftveiene. Resultatet er hoste, tungpust, pipende utpust og i noen tilfeller astma-anfall.

Astma har mye til felles med allergi, sykdommen utløses på grunn av at kroppen overreagerer på noe som egentlig er helt ufarlig. Irritanter i luften (parfyme, røyk, pollen, støv), kjæledyr, kald luft eller en samtidig øvre luftveisinfeksjon kan forverre astma.

Sykdommen behandles i hovedsak med følgende medisiner, som:

1. Utvider luftrøret (Beta-2-agonister)
2. Hemmer betennelsesreaksjon (steroider)

En godt regulert astma skal være helt uten symptomer. Et astma-anfall kan være livsfarlig, kontakt 113 ved behov.

LES OGSÅ:

• Lommelegens omfattende artikkel om astma (Med video).
• Behandling av astma - ulike medisiner
• Symptomer på astma hos voksne
• Symptomer på astma hos barn

KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS er en alvorlig sykdom som medfører økende grad av lungesvikt. Sykdommen er nesten utelukkende en konsekvens av langvarig røyking. Alvorlig og dårlig regulert astma over lang tid kan også gi slik sykdom, i tillegg til flere andre sjeldne årsaker.

KOLS medfører ulik grad av:

1. Obstruktivitet: Obstruktivitet er det samme symptomet som ses ved astma. Langvarig betennelse gir innskrenkning og endring av luftveiene. Ved KOLS er obstruktivitet mer kronisk enn ved astma, det betyr at endringene i større grad er tilstede hele tiden og responderer dårligere på medisiner.
2. Emfysem: Emfysem medfører tap av veggen i alveolene. Som tidligere forklart er det essensielt for lungefunksjonen at det er et stort overflateareal der væske og luft kan møtes for gassutveksling. Ved emfysem minsker dette arealet fordi flere alveoler kollapser til en større (se for deg at en hel drueklase knuses og bare danner et stort rom).

KOLS behandles med de samme medisinene som astma, i tillegg oksygenbehandling ved alvorlig sykdom og sist men ikke minst røykeslutt.

LES OGSÅ:

• Lommelegens omfattende artikkel om KOLS (Med video).
• Behandling av KOLS.
• Mange dør av KOLS
• Slik fjernes slim ved KOLS

Lungekreft

I 2017 fikk 3214 nordmenn lungekreft. Det gjør lungekreft til den tredje vanligste kreftformen i Norge, blant disse er lungekreft også den kreftformen med dårligst prognose.

Røyking er den desidert viktigste årsaken til utvikling av lungekreft, men også eksponering for asbest (gammelt isolasjonsmaterialet) og radon gir risiko. Noen sjeldne typer lungekreft kan oppstå uten eksponering for sigarettrøyk.

Lungekreft har dårlig prognose fordi sykdommen ofte oppdages sent. Samtidig KOLS kan også begrense muligheten til å fjerne kreften kirurgisk hvis personen er avhengig av alt resterende lungevev for å puste. Både kirurgi, strålebehandling og medisiner (cellegift og biologiske legemidler) er aktuell behandling ved lungekreft.

Ved hoste som ikke går over, hos en person med lang røykehistorie, bør lungekreft utelukkes. Andre symptomer er blodig oppspytt, vekttap og nattesvette.

LES OGSÅ:

• Lommelegens omfattende artikkel om Lungekreft
• Hva er radongass?

Lungebetennelse

En lungebetennelse er en infeksjon som ikke bare rammer de øvre luftveiene, - slik som en uskyldig forkjølelse - men hvor et virus eller en bakterie har angrepet selve alveolene. En alveole som er full av betennelse, puss og/eller bakterier klarer ikke bidra til gassutveksling. En stor lungebetennelse kan derfor bli livstruende.

Symptomer på lungebetennelse er hoste, feber, stikkende smerte i brystet, slimete oppspytt og nedsatt allmenntilstand. Ofte oppstår en lungebetennelse etter en øvre luftveisinfeksjon. Personer med nedsatt immunforsvar eller KOLS er ekstra utsatt.

Hvis lungebetennelsen er på grunn av en bakterie behandles den med antibiotika. Virale infeksjoner behandles symptomatisk.

LES OGSÅ:

• Lommelegens omfattende artikkel om Lungebetennelse
• Slik vet du om du har lungebetennelse
• Coronavirus kan gi alvorlig viruslungebetennelse

Andre sykdommer som påvirker luftveiene:

Bronkitt: Betennelse av de mellomstore luftveiene - nedenfor munnhulen og luftrøret, men ovenfor de små lommene hvor gassutvekslingen skjer. Infeksjonen er ofte på grunn av virus og gir kraftig hoste (gjerne om natten).

Cystisk fibrose: En medfødt, genetisk sykdom, som gir en feil i produksjonen til eksokrine kjertler rundt i kroppen. I lungene fører dette til utskillelse av tykt slim som tetter de minste luftveiene og disponerer for gjentatte infeksjoner.

Falsk krupp: Også kalt akutt laryngitt. Virusinfeksjon i svelget hos barn. Gir gjøende hoste og lindres av kald luft.

Akutt epiglotitt: Infeksjon i strupelokket som kan blokkere luftrøret. Barn som har fulgt vaksinasjonsprogrammet er beskyttet mot tilstanden.

Kikhoste: Infeksjon i luftveiene med bakterien «Bordetella pertussis». Gir alvorlige hoste-anfall og behandles med antibiotika. Også denne tilstanden er inkludert i vaksinasjonsprogrammet.

Væske i lungesekken: Pleuravæske er økt væskemengde mellom lungehinnen og brystveggen. Mange ulike årsaker kan gi slik væske. Økende mengde væske gir økt mottrykk mot å fylle lungene og derfor økte pustevansker.

Punktert lunge: Pneumothorax er navnet på tilstanden da det samler seg økende mengde luft i rommet mellom lungehinnen og brysthulen. Hvis trykket blir for stort blir det til slutt umulig å trekke pusten. Livsfarlig tilstand som krever rask behandling. Kan oppstå spontant hos unge, slanke menn som Jon Helge, les mer om hans opplevelse her.

Blodpropp i lungene: Lungeemboli gir plutselig smerter og tungpust. Personer som har vært immobilisert (for eksempel på grunn av en brukket fot) er ekstra utsatt. Proppen setter seg fast i blodårene i lungene og hindrer dermed at alt lungevev, som skulle forsyne mindre kar lengre ut for proppen, får bidra til gassutveksling. Graden av pustebesvær avhenger av hvor stor del av lungene som blir satt ut av spill. Diagnostiseres med CT og behandles med middel som løser opp blodpropper.

Væske i lungene: Lungeødem er betegnelsen på når alveolene fylles med væske. Tilstanden oppstår ved hjertesvikt fordi en sviktende venstre ventrikkel ikke klarer å pumpe tilstrekkelig mengde blod ut i kroppen. En del blod blir da stående «i kø» bakover i systemet og skaper høyt trykk i blodårene i lungene. Høyt trykk gjør at noe væske siver ut av de små blodårene og fyller alveolene.

Behandling av lungesykdom

Majoriteten av all lungesykdom behandles på fastlegekontor av spesialister i allmennmedisin. De diagnostiserer og behandler blant annet infeksjoner, astma og KOLS. De fleste fastlegekontor har også spirometri, - et apparat som måler pustefunksjon.

Alvorlig lungesykdom og sjeldne tilstander behandles av lungelege på sykehus. Lungemedisin er en egen grenspesialitet for indremedisinere.

Lommelegens egen lungelege er Odd-Magne Fjeldstad. Til daglig jobber Fjeldstad ved Glittreklinikken, som er landets ledende lungerehabiliteringsklinikk.

Fjeldstad er tilgjengelig for dine spørsmål om lungesykdommer.

Lommelegens oversiktsartikler er utformet med mål om å gi leseren en grunnleggende forståelse for hvert enkelt organsystem, med linker til nettsidens mer detaljerte saker om spesifikke sykdommer, behandlinger og relaterte temaer.