Lungeødem kalles ofte "vann i lungene" på folkemunne.

Årsaker til lungeødem

Lungeødem skyldes som oftest akutt hjertesvikt. Hjertesvikten kan igjen skyldes hjerteinfarkt, alvorlig høyt blodtrykk eller blodpropp i lungen. Særlig hos eldre som allerede har hjertesvikt, kan denne forverres dersom man får en infeksjon i kroppen eller at man får en rytmeforstyrrelse i hjertet. Dersom hjertesvikt forverres, kan man også få lungeødem.

Lungeødem kan også skyldes skade av lungene (drukning, gassforgiftning). Man kan også få lungeødem av nyresvikt og av lungebetennelse.

Hjertesvikt og lungeødem

Det som skjer når man har hjertesvikt, enten om det er en akutt oppstått svikt i hjertet på grunn av for eksempel hjerteinfarkt eller om det er en forverring av en etablert hjertesvikt, for eksempel på grunn av annen sykdom i kroppen, er at hjertet rett og slett ikke pumper godt nok. Hjertet får blod inn i høyre forkammer fra kroppens venesystem, det vil si blodårene i kroppen som frakter blodet tilbake til hjertet.

Deretter går blodet ned i høyre hovedkammer, der hjertemuskelen pumper blodet opp i lungekretsløpet. I lungekretsløpet får blodet nytt oksygen i seg og går tilbake til hjertets venstre forkammer og videre ned i venstre hovedkammer. Rundt venstre hovedkammer er det normalt godt med sterk hjertemuskulatur som kan pumpe blodet videre ut i hovedarterien og videre rundt i alle kroppens arterier, videre ut i de bitte små blodårene og så tilbake til hjertet igjen via venestystemet.

Det som skjer når hjertemuskelen svikter (hjertesvikt), er at hjertet ikke klarer å pumpe blodet godt nok videre. Hvis det er svikt i venstre side av hjertet, der blodet kommer tilbake fra lungene og skal pumpes videre, blir det kø i lungekretsløpet, det er ikke plass til blodet i hjertet, fordi hjertet ikke pumper videre alt som er der. Når det blir kø i blodårene i lungene, siver det væske ut av blodårene og ut i lungene. Dette er vann i lungene / lungeødem. Hvis det i tillegg tilkommer svikt i høyre side av hjertet, blir det kø i venene som frakter blodet tilbake til høyre side av hjertet og man kan få hevelser i kroppen, og da gjerne bena.

LES OGSÅ: Atrieflimmer

Symptomer

Ved akutt lungeødem får man alvorlig åndenød, man kan hoste og få skummende blodig oppspytt, det kan surkle og boble når man puster. Man kan bli blålig på leppene, få rask puls og huden kan bli klam og blek. Ofte ledsages dette av sterk angst og uro. Man kan også få hevelse i kroppen, særlig bena. Dersom lungeødemet skyldes hjerteinfarkt, kan man få brystsmerter. Får man symptomer som dette, må ambulanse ringes umiddelbart, da lungeødem er en livstruende tilstand.

Man kan også få mer gradvis innsettende væske i lungene, for eksempel ved gradvis forverrende hjertesykdom. Symptomene vil da avhenge av sykdommen som ligger til grunn, men selve den gradvis tilkommende væsken i lungene vil kunne gi følgende symptomer: Oppvåkning på natten av tungpustethet, behov for å sove med flere puter og forverring når man ligger flatt, samt økende tungpust ved aktivitet. Slike symptomer bør også føre til legekontakt.

LES OGSÅ: Hva er årsaken til langvarig hoste?

Førstehjelp på stedet

• Ring 113. Lungeødem er en livstruende tilstand.
• La den syke sitte rolig og med overkroppen høyt.
• La den syke ta en nitroglyserin, hvis hun har.
• Løsne på strammende klær.
• Mens man venter på ambulansen er det viktig at de rundt forsøker å opptre rolig. Den som har lungeødem vil ofte bli svært engstelig og urolig.
• Det kan også bli nødvendig å gi hjerte- og lungeredning med brystkompresjoner, når man ringer 113 vil man bli instruert kontinuerlig i hvordan man skal vurdere om man skal starte hjerte- og lungeredning og hvordan man skal gjøre det, hvordan kompresjonene skal være og hvordan man skal forholde seg. Dersom man allerede venter på ambulanse og den med lungeødem blir verre, kan man ringe 113 på ny, og få hjelp til å vurdere situasjonen.

Medisinsk behandling

• Når legen/ambulansen kommer. Ambulansepersonellet gir oksygen til å puste inn og vanndrivende og smertestillende medisiner som blir injisert rett i en blodåre. Det gis smertestillende medikamenter (morfin) selv om den med lungeødem ikke har spesielt vondt, fordi medisinene virker gunstig på hjerte og blodårer.
• I ambulansen. Den samme behandlingen fortsetter under transport til sykehus. Man kan også få behandling med CPAP, en type hjelp til å puste på maske (ikke respirator).
• På sykehuset. Den samme behandlingen fortsetter også på sykehuset, men her kan det gjøres mer avanserte undersøkelser (blodprøver, EKG, ultralyd av hjerte, røntgen av lunger og hjerte) for å finne årsaken. Hvis det likevel er vanskelig å bringe lungeødemet under kontroll, kan det være en løsning å erstatte egen pusting med en respirator (pustemaskin). Hvis personen blir tilkoblet en pustemaskin, gis det sløvende medikamenter slik at personen ikke puster imot maskinen.
• Det vil gis behandling som er rettet mot årsaken til lungeødemet. Hvilken behandling avhenger av hva som er årsaken, slik som for eksempel hjerteinfarkt.

LES OGSÅ: Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Pårørende

Som pårørende er det viktigste man gjør det som står under “førstehjelp på stedet”. Man kan også bidra ved å ha med liste over hvilke medisiner og hvilke sykdommer og eventuelle allergier mot medisiner som personen har fra før.

Denne saken ble oppdatert i sin helhet og betydelig utvidet av lege Katharina Eimind. 10.05.2017. Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, mai 2005.

Kilder ved oppdatering: lvh.no (09.05.17) SML (09.05.17) Sykehjemshåndboka (09.05.17)