Luftforurensning er blant de miljøfaktorene som bidrar mest til sykdom og død, både i Norge og resten av verden. Ifølge WHO medvirker utendørs luftforurensning til 4,2 millioner for tidlige dødsfall på verdensplan hvert år.

Men hva er det egentlig som forurenser? Og hvilke helseproblemer kan luftforurensning føre til?

Hva slags luftforurensning har vi?

Luftforurensning er en kompleks blanding av partikler og gasser. Svevestøv, nitrogenoksid og ozon regnes som de luftforurensende komponentene som bidrar mest til sykdom og død i Norge. Les mer om dette nederst i saken.

I Norge har nivåene av både svevestøv og nitrogenoksid sunket jevnt de siste tiårene. Likevel melder FHI at luftforurensning bidrar til en betydelig sykdomsbyrde i landet.

Fem varselsignaler på lungesykdom

Hvilke helseproblemer kan luftforurensning føre til?

Luftforurensning kan føre til forverring av lungesykdom og hjerte- og karsykdom. Hvis man lever i forurensede områder i lang tid, kan luftforurensning også i seg selv medføre sykdom. Luftforurensning er forbundet med høyt blodtrykk, kronisk lungesykdom, diabetes og sykdom i hjertet og karsystemet.

Alle mennesker blir påvirket av luftforurensning i noen grad, men enkelte er spesielt utsatt.

Mennesker med astma og andre luftveissykdommer, samt sykdommer i hjerte- og karsystemet kan oppleve forverring av sykdommen, og risikerer å dø for tidlig, på grunn av luftforurensning.

Eldre mennesker har oftere dårligere lungefunksjon og er mer utsatt. Det samme gjelder foster og små barn hvor luftveiene ikke er ferdig utviklet. Personer med diabetes og fedme ser også ut til å ha økt risiko for uønskede effekter av luftforurensning.

6 årsaker til tørrhoste

Når bør man oppsøke lege?

Man bør alltid oppsøke lege hvis man er bekymret for egen helse. Har man symptomer på lungesykdom, som langvarig hoste, kortpustethet eller tungpustethet, eller tegn på hjerte- og karsykdom, bør man alltid utredes hos lege.

Sannsynligvis vil man ikke kunne avdekke om årsaken til sykdommen, eller forverring av sykdommen, henger sammen med luftforurensning i hvert enkelt tilfelle. Har man selv mistanke om at luftforurensningen forverrer symptomene på sykdom, bør man overveie hvor mye man oppholder seg i de store byene hvor det er tett trafikk.

Hva hjelper?

For år redusere luftforurensning er det viktig med tiltak på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Internasjonale avtaler omkring veitrafikk og utslipp fra industrien er viktig, men vel så viktig er de nasjonale tiltak som renseanlegg i industrien, miljøfartsgrenser og piggdekkavgift.

Mange mennesker føler imidlertid at tiltakene som skal til for å redusere luftforurensning kun avhenger av politiske beslutninger, og er derfor usikre på hva de selv kan gjøre i forhold til problemet. Noen forslag kan være:

• Økt bruk av piggfrie vinterdekk
• Mindre vedfyring om vinteren
• Skift gamle vedovner ut med nye
• Mer miljøvennlig transport som kollektivtrafikk og samkjøring
• Unngå å trene utendørs i perioder med høy ozonkonsentrasjon hvis man har astma, KOLS eller annen lungesykdom.
• Unngå langvarig opphold i nærheten av tett trafikk hvis man har kjent lungesykdom.

Man kan holde øye med luftkvaliteten og luftforurensning i Norge på Miljødirektoratets side «Luftkvalitet i Norge».

Tre myter om astma

Hva er det som forurenser?

Svevestøv: Svevestøv er små, luftbårne partikler som kan pustes inn. Disse kommer ofte fra veitrafikk, vedfyring om vinteren, samt utslipp fra industrien i noen byer og tettsteder. Svevestøv kan også transporteres med luftstrømmene fra andre kommuner eller land.

I Norge har nivåene av finkornet svevestøv sunket de siste tiårene. Nivået av svevestøv er betydelig høyere på steder med mye trafikk, som byer og tettsteder, enn på landsbygda.

Nitrogendioksid: Nitrogendioksid kommer i hovedsak fra veitrafikken. Eksos, spesielt fra dieselbiler, bidrar til utslipp og forurensning. Nivåene av nitrogendioksid varierer både fra ulike årstider, steder, samt ulike tidspunkter på dagen.

Nivåene er høyest i byene, hvor det er mye trafikk. Heldigvis har det vært en reduksjon av nivåene i mange norske byer de siste 5 årene.

Ozon: Ozon er en gass som både finnes nær bakken og høyere opp i atmosfæren. Det er den bakkenære ozonen som medfører negative konsekvenser for helsa. Konsentrasjonen av den bakkenære ozonen har blitt fordoblet de siste hundre årene.

Størstedelen av ozonen i Norge transporteres fra andre land sørpå, selv om det også forekommer noen lokale utslipp. Den bakkenære ozonen varierer gjennom året, og er høyest om våren og sommeren.

Episoder med forhøyede ozonkonsentrasjoner i Norge forekommer gjerne når det er høytrykk over kontinentet, og de høyeste verdiene måles oftest i Sør-Norge.

Bare en lungetransplantasjon kan gjøre Randi (53) frisk.
- Det begynte med en hoste som ikke ville gi seg

Kilder:

1) FHI: Luftforurensning i Norge 2) WHO: Air pollution 3) Naturvernforbundet: Luftforurensning – hva kan gjøres? 3) Miljøstatus: Bakkenær ozon