Kortpusthet vi si pustebesvær, tung pust eller rask pust eller en opplevelse av at det er vanskelig å puste. Kortpustethet har den medisinsk betegnelsen dyspné.
Ved kortpustethet får man følelsen at man ikke får tilstrekkelig luft inn i kroppen for å dekke kroppens behov. Dette fører til at man puster fortere. Det kan være normalt når man for eksempel trener hardt. Men det finnes også mange ulike sykdommer – til dels livstruende sykdommer - som kan forårsake kortpustethet.
Generelt gjelder at man bør oppsøke lege raskt dersom man har pustevansker.
Noen vanlige årsaker
Som nevnt kan det være mange årsaker som ligger bak kortpustethet. Her skal det omtales noen vanlige årsaker med sine mest typiske fremtredende symptomer.
Det gjøres oppmerksom at hverken listen av mulige sykdommer eller de beskrevne symptomer under listete mulige sykdommer er uttømmende.
Fem varselsignaler på lungesykdom
Astma
Det bemerkes først at alle astmatikere som opplever kortpustethet (dyspné) bør oppsøke lege selv om man vet at man har astma. Tanken er at dersom man opplever kortpustethet ved astma bør man få en vurdering av sin medikasjon. Infeksjoner kan forverre astma og kan føre til kortpustethet. Infeksjoner bør behandles. Typisk for astma er i tillegg en piping over lungene.
- Allergisk astma. Astma kan oppstå ved allergi og kan da fremkalle kortpustethet når man kommer i kontakt med allergenet (= stoffet man er allergisk mot). Pasienter som har en allergisk astma kan bli kortpustet tidlig på morgenkvisten.
- Kuldeastma Ved kuldeastma kan pasienten bli kortpustet når kald luft trenger inn i lungene. Dette skjer altså hovedsakelig om vinteren når det er kald ute. Lege bør kontaktes siden det finnes medisiner som kan tas før man utsetter seg kald luft slik at man slipper opplevelsen av kortpustethet. Alternativ kan man bruke Jonas-maske som varmer opp luften før man puster inn.
- Anstrengelses-utløst astma: Pasienten som lider av anstrengelses-utløst astma må ubehandlet som regel avbryte en fysisk krevende aktivitet / idrettsaktivitet på grunn av kortpustethet. Her bør lege kontaktes fordi det finnes medisiner som pasienten kan ta på forkant av en fysisk aktivitet.
KOLS
Pasienter med kortpustethet kan lide av KOLS. Kortpustetheten kan variere i intensiteten gjennom dagen og kan forverres av blant annet infeksjoner.
KOLS pasienter er ofte pasienter som røyker eller har tidligere røykt.
Infeksjon
Når det gjelder infeksjoner er det særlig infeksjoner i nedre luftveier og i lungen (lungebetennelse) som kan gi kortpustethet.
Pasienten har da som regel feber og hoste i tillegg. Ofte får pasienten opp slim ved hosting.
Når bør du oppsøke lege ved luftveisinfeksjon?
Falsk krupp
Hos barn kan falsk krupp utløse kortpustethet. Et klassisk tegn er den gjøende hosten som pleier å følge med. Det syke barnet er som regel hes. Dessuten opptrer det gjerne lyder ved innånding. Tilstanden opptrer som regel sent på kvelden eller om natten og det hjelper når barnet tas med ut i kald luft.
Sliten flere uker etter korona. Er det normalt?
Pleuritt/pleuravæske
Pleuritt er en betennelse av lungesekken. Pleuritt kan oppstå på bakgrunn av ulike sykdommer som for eksempel infeksjoner, blodpropp i lungene eller kreft.
Pleuravæske er en ansamling av væske i lungesekken. Både pleuritt og pleuravæske kan gi kortpustethet. Ved pleuritt pleier pusten å være overfladisk samtidig som pasienten som regel i tillegg opplever smerter i brystkassen.
LES MER OM BETENNELSE I LUNGESEKKEN
Lungekreft
Kortpustethet kan også være et tegn for kreftsykdom i lungene. Som regel har pasienten diffuse symptomer over lengre tid, men noen kan også gå uten symptomer. Noen pasienter har blodig hoste. Kreft har dessuten gjerne også symptomer som nattsvette og vekttap.
Fremmedlegeme i luftveiene
Akutt innsettende hoste og kortpustethet som kan føre til at pasienten får en blålig misfarging av huden grunnet oksygenmangel. Ring 113!
Slik redder du barnet ditt fra kvelning
Sykdommer i hjerte og kar:
Akutt hjertesvikt
Akutt hjertesvikt er en livstruende tilstand slik at pasienten bør ringe 113 straks. Akutt hjertesvikt kan føre til lungeødem der pasienten surkler, er akutt kortpustet, har skummende hoste, høy puls og er som regel uttalt urolig og engstelig. Som regel blir pasienten også klam og kald i huden.
Kronisk hjertesvikt
Kronisk hjertesvikt begynner ofte med diffuse og uspesifikke plager der pasienten opplever at han/hun orker mye mindre enn før. Svimmelhet og vektøkning kan komme i tillegg. Noen pasienter blir kortpustet der alvorlighetsgraden kan variere fra kortpustethet ved anstrengelser til nattlig kortpustethet eller kortpustethet i hvile. Pasienten hoster ofte og noen ganger kan man høre pipelyder. Noen pasienter utvikler til dels uttalte hevelser i bena. Ofte har disse pasienter også redusert appetitt.
Lungeemboli
Ved lungeemboli kan symptomer oppstå akutt idet blodproppen stenger blodtilførselen til en del av lungen. Disse pasienter bør ringe 113 med det samme siden det dreier seg om en akutt livstruende tilstand. Alvorlighetsgraden av symptomene er avhengig av størrelsen av blodproppen. Pasientene er som regel kortpustethet og har vanligvis smerter i brystkassen. De kan få høy puls, lavt blodtrykk og bli klam og kald i huden.
Blodsykdommer:
Anemi
Anemi omtales gjerne som «lav blodprosent». Når man mister mye blod på kort tid og blodprosenten synker raskt kan man bli kortpustet og føle seg sliten og trøtt.
Disse pasienter bør ringe 113 med det samme siden det kan tale for en mulig pågående blødning siden kroppen vanligvis setter i gang kompensasjonsmekanismer dersom en anemi oppstår gradvis. Ytterlige symptomer er at pasienten kan føle seg svimmel, kortpustet og fryser lett.
LES MER OM JERNMANGEL og LAV BLODPROSENT
Andre tilstander:
Hyperventilering
Pasienter kan også fremstå som kortpustet dersom de har en psykisk lidelse, for eksempel et angst- eller panikkanfall som kan føre til at de puster for fort. Ledsagende symptomer kan være snøringsfølelse i brystet, svimmelhet og prikking på ulike steder på kroppen som regel i ansiktet, fingre og tærne.
Bivirkning av medisiner
Kortpusthet kan være medikamentell bivirkning. Dette bør drøftes med behandlende lege.
Vondt i lungene etter korona
Denne artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege. Kilder: Legevakthåndboken.no, Helsebiblioteket.no