Pasienthistorie

Kan man skrike hull på lungen?

Er det mulig å skrike så høyt at lungen kollapser? En pasienthistorie gir deg svaret.

BLE PLUTSELIG SYK: 16-åring ropte og skrek på konsert. Plutselig fikk hun problemer. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB
BLE PLUTSELIG SYK: 16-åring ropte og skrek på konsert. Plutselig fikk hun problemer. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kan man rope mer og høyere enn hva lungene har krefter til? Svaret er ja, selv om det bare er registrert noen få tilfeller verden over.

I en artikkel fra «The Journal of Emergency Medicine» blir det beskrevet et tilfelle av spontan lungekollaps hos en 16-årig kvinnelig One Direction-fan uten kjent lungesykdom. Ropende og skrikende deltok hun på konserten med drømmebandet da hun plutselig ble kortpustet. Hun var imidlertidig en «superfan» og fortsatte med jubelen inntil konserten var over.

Da hun fortsatt var kortpustet dagen etter konserten oppsøkte hun sykehuset. Her kunne legene konstatere et normalt oksygennivå i blodet, men de la også merke til en økning i pustefrekvensen som gjorde dem bekymret. I tillegg fant de en knitrende fornemmelse da de trykket på huden hennes på overkroppen, noe som fortalte dem at det var luft under huden, på fagspråk kalt subkutant emfysem.

SKREK HULL PÅ LUNGEN: En pasienthistorie av de sjeldne. Det skjedde på en ONE Direction konsert. Jenta ble en av de få i verden som dette har skjedd med. Foto:John Angelillo/UPI/Shutterstock
SKREK HULL PÅ LUNGEN: En pasienthistorie av de sjeldne. Det skjedde på en ONE Direction konsert. Jenta ble en av de få i verden som dette har skjedd med. Foto:John Angelillo/UPI/Shutterstock Vis mer

Legene mistenkte lungekollaps

Jenta ble innlagt med det samme på mistanke om hull på lungen og medfølgende lungekollaps, på fagspråk kalt pneumothorax. Tilstanden er akutt, og oppstår når det kommer et hull på lungen som fører til at det siver luft fra lungen ut mellom de to lungehinnene som omgir lungen.

LUNGEKOLLAPS: Lungen til venstre har kollapset og det er luft mellom lungehinnene. Bilde: ALIOUI MA / Shutterstock / NTB
LUNGEKOLLAPS: Lungen til venstre har kollapset og det er luft mellom lungehinnene. Bilde: ALIOUI MA / Shutterstock / NTB Vis mer

Lungen er nemlig omgitt av en tynn dobbeltbladet hinne kalt lungehinnen eller pleura. Mellomrommet mellom de to hinnene kalles pleurahulen, selv om det slett ikke er et stort hulrom hos friske mennesker. Dette er fordi det normalt er et undertrykk mellom de to hinnene, noe som medfører at de ligger helt tett med bare en tynn væskefilm i mellom dem.

Når det oppstår et hull på lungen fører dette til at luften inne i lungen siver ut i pleurahulen. Fordi undertrykket mellom de to lungehinnene blir opphevet vil lungens elastiske egenskaper føre til at lungen klapper sammen. Oftest er det bare en del av lungen som faller sammen, mens i andre og mer alvorlige tilfeller er hele lungen involvert.

Røntgenbilde viste lungekollaps

Pneumothorax, eller lungekollaps, blir bekreftet ved at man tar et røntgenbilde av lungene, og dette var også tilfellet for den 16-årige One Direction-fan. På røntgenbildet kunne man se at det var luft i pleurahulen og at deler av den ene lungen var falt sammen. Heldigvis dreide det seg om et mindre lungesammenfall, og legene nøyde seg med å holde kvinnen innlagt til observasjon.

Ved en mindre lungekollaps er observasjon tilstrekkelig behandling, da luften i pleurahulen blir absorbert av seg selv og lungen deretter folder seg ut til normal stilling. Hadde sammenfallet vært større ville legene blitt nødt til å legge et dren mellom ribbeina inn i pleurahulen, så luften kunne bli sugd ut.

Kunne vært livstruende

Kvinnen hadde vært heldig og behøvde heldigvis ikke et dren. Likevel ble hun liggende til observasjon i et døgns tid. Dette var nødvendig fordi pneumothorax i sjeldne tilfeller kan utvikle seg til en potensielt livstruende tilstand kalt trykkpneumothorax.

I stedet for at luften absorberes oppstår en slags ventilmekanisme som gjør at luften slipper inn i pleurahulen, men ikke finner en vei ut igjen. Dermed vil det bygge seg opp en stadig større mengde luft i pleurahulen, som vil presse lungen sammen og forskyve hjertet og strukturene rundt om hjertet over til den andre siden av brystkassen. Fordi blodårene og hjertet blir presset sammen oppstår det en kollaps av kretsløpet, hvilket er dødelig uten øyeblikkelig behandling.

Dette var heldigvis ikke tilfellet for den ungen kvinnen, som etter et døgns observasjon kunne utskrives i god form.

Ingen underliggende lungesykdom

I løpet av sykehusoppholdet ble det foretatt en CT-skanning av lungene for å se om kvinnen hadde underliggende lungesykdom. Flere som får spontan lungekollaps har nemlig små medfødte blærer ytterst i lungene ut mot lungehinnen. Disse blærene kan sprekke av seg selv, og være årsaken til kollaps av lungene.

Til legenes store forundring kunne de ikke finne noe unormalt i kvinnens lunger. Den eneste forklaringen var at kvinnens ivrige skrik til konserten dagen før hadde vært så voldsomme at lungen hadde tatt skade, og hun er dermed en av veldig få mennesker som har skreket seg til et hull i lungen.

Kilder:

1) Store medisinske leksikon: pneumothorax 2) The Journal of Emergency Medicine: Screaming your lungs out 3) Sundhed.dk – lægehåndbogen; spontan pneumothorax

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer