Jon Helge opplevde lungekollaps

Plutselig punkterer lungen uten ytre skade. Tilstanden forekommer hyppigst hos unge og høye, slanke menn.

LUNGEN BLE PLUTSELIG PUNKTERT: John Helge Bakken (34) var 28 år da lungen hans plutselig kollapset. Bakken er 1,84 meter høy, slank og røykte på tidspunktet. Foto: Emma Fjeldvig
LUNGEN BLE PLUTSELIG PUNKTERT: John Helge Bakken (34) var 28 år da lungen hans plutselig kollapset. Bakken er 1,84 meter høy, slank og røykte på tidspunktet. Foto: Emma Fjeldvig Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Når en lunge punkterer kalles det på folkemunne for lungekollaps. Den medisinske termen er pneumothorax.

Det finnes flere årsaker til at pneumothorax kan oppstå:

  • Ved skade/ytre påkjenning mot brystet, enten stump eller penetrerende, kan det komme en liten rift i hinnene som kler yttersiden av lungen og innsiden av brysthulen. Les mer: Ribbeinsbrudd.
  • Ved en rift vil det komme luft mellom hinnene, hinnene vil gli fra hverandre, og lungen vil ikke lengre holde seg oppblåst mot brystveggen.

– Pneumothorax kan også oppstå uten skade eller ytre påkjenning, og kalles da for spontan pneumothorax, opplyser Odd-Magne Fjeldstad, lege i spesialisering i lungesykdommer.

John Helge opplevde lungekollaps

John Helge Bakken fikk plutselig vondt i brystet under en middag. Hendelsen skjedde for seks år siden, da han var 28 år gammel.

– Det var nesten som å få hold, bare på feil sted. Det var ekstra vondt når jeg pustet helt inn eller helt ut. Smertene tiltok, og ble etter ganske få minutter så store at ambulanse ble tilkalt, sier Bakken til Lommelegen.no.

Ambulansepersonellet trodde det var pneumatorax, men siden smertene avtok da han kom inn til legen, mente legen at han antakelig hadde panikkangst og sendte Bakken hjem.

– Smertene blusset opp i enda større skala enn tidligere da jeg kom hjem. Det tror jeg var fordi jeg gikk opp fem etasjer, og jeg hadde jo bare én lunge som fungerte. Etter et par timer tok vi taxi ned til legevakten igjen, forteller Bakken.

På dette tidspunktet hadde han så store smerter at han hverken kunne sitte eller stå. Røntgen ble tatt, pneumatorax konstatert og Bakken ble sendt på akutten.

LES OGSÅ: Alt om lungebetennelse

Store smerter

– På akutten stakk de inn en nål i brystet mitt, og de sugde ut luft mellom lungen og hinnen som er rundt. Jeg pustet bedre med en gang, sier Bakken.

Siden smertene var store, fikk han morfin og ble på sykehuset over natten.

– Dagen etter ble jeg skrevet ut, og fikk beskjed om å holde meg i ro en uke til såret var grodd. Legen sa det var 50 prosent sjanse for å få det igjen, men det har ikke skjedd enda, sier Bakken.

Han fikk beskjed om at høye, slanke menn mellom 20 og 40 år var mest utsatt.

– I tillegg røykte jeg på den tiden. Da er du visst ekstra utsatt, forteller Bakken.

Har du et spørsmål til våre leger? Send inn ditt spørsmål til almennlege eller spesialist.

LUNGEKOLLAPS: Røntgenbilde av brystet til en 22 år gammel mann med pneumothorax, hvor hans høyre lunge har kollapset.  Foto: Science Photo Library
LUNGEKOLLAPS: Røntgenbilde av brystet til en 22 år gammel mann med pneumothorax, hvor hans høyre lunge har kollapset. Foto: Science Photo Library Vis mer

Symptomer på lungekollaps

De vanligste symptomene er:

  • Plutselig tung pust og smerter på den ene siden av brystet
  • Smertene er ofte stikkende og tungpusten tiltakende
  • Symptomene oppstår gjerne i hvile eller under søvn

– I milde tilfeller er det ikke sikkert man har noen symptomer, sier Fjeldstad.

LES OGSÅ: Når bør du kontakte legevakten?

Rammer vanligst unge og høye, slanke menn

Spontan pneumothorax kan oppstå hos personer uten åpenbar risiko.

– Dette er vanligst hos høye og tynne menn i 20-40 årsalder. Hvorfor vet vi ikke helt sikkert, men det er teorier som går på at lange slanke lunger er mer utsatt grunnet trykkforskjellene i og rundt lungene, forteller Fjeldstad.

Cirka 10 av 100.000 innbyggere får denne tilstanden. Det er vanlig at pasienter opplever gjentatte episoder med pneumotoraks, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Røyking gir 20 ganger så høy risiko hos disse unge mennene, ifølge Fjeldstad.

– Sjansen for at spontan pneumothorax skjer igjen er 25-50 prosent det første året. For de med sekundær spontan pneumothorax, en type pneumothorax som kan oppstå sekundært til sykdom i lungevevet, er sjansen 50 prosent de første 3 år, sier Fjeldstad.

Med sekundær pneumothorax mener man de pneumothorax som oppstår sekundært til sykdommer som kols, emfysem, cystisk fibrose, lungekreft og aids. 50-70 prosent av sekundære pneumothorax skyldes kols.

LES OGSÅ: Klamydia lungebetennelse

Kan være farlig

Pneumothorax kan være farlig, men hos de fleste er dette en mild og forbigående tilstand.

– Små pneumothorax merker man ikke alltid, og vil gå tilbake av seg selv. Større pneumothorax vil kunne kreve behandling, sier Fjeldstad.

Tensjonspneumothorax, også kalt trykkpneumothorax, er en alvorlig komplikasjon som kan oppstå som krever umiddelbar behandling.

– Hvis en lomme med innestengt luft mellom lungehinnene ikke får tømt seg, men fortsetter å vokse, kan det økte trykket rundt lungen skyve på hjerte og blodkar og gi en livstruende situasjon, forklarer Fjeldstad.

LES OGSÅ: Lungesykdommen KOLS

Slik stilles diagnosen

Den typiske sykehistorien er plutselig tung pust og smerter på ene siden av brystet.

– Ved mistanke om pneumothorax vil legen se etter høy pustefrekvens, redusert respirasjonslyd fra den aktuelle lunge og hul lyd ved fingerbanking på den aktuelle side på brystet. Ved større pneumothorax vil det også kunne være asymmetrisk bevegelse av brystkassen, opplyser Fjeldstad.

Røntgenundersøkelse bekrefter diagnosen.

– Trykkpneumothorax krever umiddelbar behandling før man får tatt røntgenbilde og legen må da basere diagnosen og behandlingen på symptomer, tegn og funn ved undersøkelse der og da, sier Fjeldstad.

LES OGSÅ: Symptomer på lungekreft

Behandling av pneumothorax

Små pneumothorax behøver nødvendigvis ikke noen behandling for å bli bra.

– Enkelte hevder at oksygentilskudd speeder opp tilhelingsprosessen. Ved større pneumothorax vil det være nødvendig å legg inn en dren. Et dren er enkelt sagt et rør som skal få luften mellom lungehinnene til å sive ut, sier Fjeldstad.

Dersom dette ikke nytter, og også ved tilbakevendende pneumothorax, kan det være nødvendig å enten sy, lime eller ved hjelp av en kjemisk prosess få lungehinnene inntil hverandre.

De fleste pasienter som innlegges for spontan pneumothorax skrives ut etter 2-3 dager og har gode prognoser.

For å unngå tilbakefall bør pasienten:

LES OGSÅ: Når du hoster så du ikke får sove om natten

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer