Hva hjelper mot tørrhoste?

Tørrhoste kan være utrolig irriterende, heldigvis finnes det både tiltak du kan gjøre selv, samt medisiner, som kan hjelpe mot den plagsomme hosten.

TIPS VED TØRRHOSTE: Hjelper hostesaft eller tabletter? Foto: Pheelings media / Shutterstock / NTB
TIPS VED TØRRHOSTE: Hjelper hostesaft eller tabletter? Foto: Pheelings media / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er tørrhoste?

Tørrhoste er hoste uten slim eller oppspytt. Når du hoster kommer det altså ingenting opp, hosten er helt «tørr».

Hvorfor får jeg tørrhoste?

Hoste er en mekanisme som kroppen bruker for å forsøke å klarere luftveiene for irritanter, dette kan være partikler som støv, røyk, virus, bakterier med mer.

Ved tørrhoste er det ikke noe slim som ligger i luftveiene, men hosten kommer av andre irritasjoner. Dette kan være støvpartikler, røykhoste, virus, syre fra sure oppstøt med mer (1, 2, 3).

Du kan lese mer om årsaker til tørrhoste i denne artikkelen.

Behandling av tørrhoste

Tørrhoste er som regel et symptom på en annen tilstand eller sykdom. Og den beste behandlingen er derfor ofte behandling av underliggende sykdom, eksempelvis som korrekt behandling av astma eller sure oppstøt. Det er derfor viktig å finne ut av hvorfor man hoster, og ikke bare behandle symptomet.

For behandling av selve symptomet tørrhoste kan man grovt dele behandlingen inn i egenbehandling, altså tiltak du kan gjøre selv, og medisiner. (1, 2, 3)

HOSTEDEMPENDE MEDISINER: Hostedempende hjelper ofte godt på tørrhoste, men skal brukes med forsiktighet. Foto: Ground Picture / Shutterstock / NTB
HOSTEDEMPENDE MEDISINER: Hostedempende hjelper ofte godt på tørrhoste, men skal brukes med forsiktighet. Foto: Ground Picture / Shutterstock / NTB Vis mer

Egenbehandling

Egenbehandling er tiltak man kan forsøke selv for å se om det hjelper på tørrhosten.

  • Tilstrekkelig med hvile og væske er viktig, særlig når hosten kommer som et resultat av en infeksjon.
  • Honning: Honning kan lindre hoste, men husk at barn under 1 år skal ikke ha honning.
  • Andre tiltak som kan forsøkes er blant annet drops/halspastiller, og varm drikke.
  • Unngå andre stoffer som kan gi luftveisirritasjon og hoste. Eksempelvis unngå røyk, mugg, støv, kjemikalier og lignende som kan forverre irritasjonen i luftveiene. (2, 3)

Medisiner

Det å gå rundt med vedvarende tørrhoste kan være svært plagsomt. Hostedempende medisiner vil, som navnet tilsier, dempe hosten. Hostedempende medisiner finnes i forskjellige varianter der noen krever resept fra legen, mens andre kjøpes reseptfritt på apotek.

Men det er viktig å huske på at hoste er kroppens måte å rense luftveiene på. Derfor kan hostedempende medisiner virke mot sin hensikt. Og medisiner er derfor ikke nødvendigvis alltid en god løsning. Hostedempende medisiner skal derfor, slik som alle andre legemidler, brukes med forsiktighet og som beskrevet på pakningsvedlegget eller som avtalt med lege. (2, 3)

Når bør man oppsøke lege?

Hoste som vedvarer utover 2–3 uker bør undersøkes av lege. Men tørrhoste sammen med andre symptomer kan gjøre at det er behov for å ta kontakt mye tidligere. Dette kan eksempelvis være tørrhoste i kombinasjon med nedsatt allmenntilstand eller høy feber, brystsmerter og/eller tungpust.

Det er viktig å huske at hoste som er blodtilblandet skal alltid utredes hos lege. (2, 3)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer