Hva hjelper mot hoste?

Enkelte legemidler har ingen dokumentert effekt.

HOSTE: Det er mange årsaker til hoste. Dette er rådene som kan hjelpe. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
HOSTE: Det er mange årsaker til hoste. Dette er rådene som kan hjelpe. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hoste er en viktig forsvarsmekanisme for å hindre at slim og fremmedlegemer kommer ned i de nedre luftveiene. Hoste er også en normal respons utløst av reseptorer som har blitt stimulert eller irritert.

En rekke tilstander kan gi hoste som symptom. Blant annet infeksjoner og obstruktive lungesykdommer eller hjerte og karsykdommer, opplyste Lommelegen tidligere.

- Hoste kan ha mange årsaker. Det er vanlig å hoste mange uker etter en virusinfeksjon i luftveiene, og noen ganger er det en bakterielle infeksjon i lungene, eller annen alvorlig sykdom som er grunnen, sier allemennlege Marte Kvittum Tangen.

ALLMENNLEGE: Marte Kvittum Tangen. Foto: Legeforeningen.
ALLMENNLEGE: Marte Kvittum Tangen. Foto: Legeforeningen. Vis mer

Slim og tørrhoste

Hoste kan arte seg som tørrhoste eller slimhoste. Ved en vanlig luftveisinfeksjon er tørrhoste det vanligste, og da kommer det ikke opp slim når man hoster.

Ved slimhoste derimot, hoster man opp slim. Dette er kroppens måte å få slimet opp, og man bør derfor ikke bruke hostedempende midler, opplyste Lommelegen tidligere.

Reseptfri hostesaft gir ingen effekt

Ifølge Tangen har hostesaft som reseptfrie legemidler ingen effekt. Hun får støtte fra norsk legemiddelhåndbok som skriver at de fleste legemidler innen gruppen hostemiksturer har liten, eller ingen dokumentert terapeutisk effekt.

- Det finnes derfor ingen grunnlag som kan rettferdiggjøre den utbredte bruk av kamfer, mentol, ammoniumklorid, sorbimakrogoler og guaifenesin. Det er motstridende data om nytten av slimløsende preparater, men man kan ikke utelukke en eventuell beskjeden effekt, opplyser nettsiden.

Sterke hostedempende opioider

Ved tørr og smertefull hoste, særlig når hosten hindrer søvn, kan opioider benyttes. Opioider virker hostestillende ved å bryte hosterefleksen sentralt, men har også narkotiske egenskaper som gir døsighet, forstoppelse, med fare for avhengighet og hemmelse av pusten.

Noskapin er et unntak, men har en relativt svak hostedempende effekt, ifølge norsk legemiddelhåndbok. De anbefaler likevel at dette legemiddelet forsøkes før sterke hostestillenende som kodein, etylmorfin og hydrokodon. Bruken bør innskrenkes til under en uke ved akutte tilstander med plagsom irritasjonshoste. Noskapin kan kjøpes på apotek uten respept som tabeletter eller mikstur.

Unngå irritanter

Røyking er ifølge Felleskatalogen den mest alminnelige årsaken til kronisk hoste, derfor er røykeslutt å anbefale. Man bør også unngå støv, røyk og skadelig damp.

Drikk honning

Honning er et gammel «kjerringråd» mot hoste. En kunnskapsoppsummering av all tidligere forskning på området, fra anerkjente Cochrane Collaboration, konkluderer med at honning kan ha moderat effekt mot hoste.

Etter samlet analyse konkluderte forskerne med at ved en øvre luftveisinfeksjon er honning trolig er mer effektivt mot hoste enn ingen medisin eller narremedisin.

Det medisinske oppslagsverket Uptodate anbefaler, på bakgrunn av den nye forskningen, honning som behandling til barn med hoste og øvre luftveisinfeksjon. De skriver at en halv til en teskje honning kan gis direkte eller løst i drikke, skrev Lommelegen tidligere.

OBS! Honning skal ikke gis til barn under 1 år, på grunn av risiko for spedbarnsbotulisme

Oppdatert 21.12.2021, av Elisabeth Lofthus, sykepleier

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer