Pustefrekvens heter respirasjonsfrekvens på det medisinske fagspråket, og betyr antall innåndinger per minutt.

Respirasjonsfrekvensen for en voksen person i hvile vil vanligvis være i området 12–16 per minutt, mens en baby har en høyere respirasjonsfrekvens som ligger på 30-60 per minutt.

– Grunnen til at spedbarn og barn har høyere pustefrekvens enn voksne er fordi de har høyere forbrenning, det vil si at de trenger mer oksygen per kilo kroppsvekt enn voksne. Dessuten har de mindre lunger, og må puste fortere for å få i seg like mye luft, sier Marianne Aanerud, overlege ved lungeavdelingen på Haukeland sykehus.

Pustefrekvensen synker etter cirka 12-årsalderen.

LES OGSÅ: Hva er normal puls?

Slik måles pustefrekvens

– Respirasjonsfrekvens kan gi nyttig informasjon om sykdom. På sykehuset bruker vi det når vi ser på lungepasienter og vurderer hvor fort de puster. Vi måler pustefrekvens på pasienter som har blodforgiftning eller ved andre alvorlige infeksjoner, opplyser Aanerud.

For å vite respirasjonsfrekvensens må man telle antall pust per minutt.

– Hvis du legger hånden på brystet er det lettere å føle antall pust. Eventuelt kan du se på at brystkassen beveger seg. Du kan enten telle et halvt minutt og gange med to, eller telle et helt minutt. Vi anbefaler å telle et helt minutt, sier Aanerud.

Små barn

Unormalt pustemønster er et viktig faresignal hos et nyfødt barn. En norsk studie, publisert i tidsskriftet Pediatrics (mars 2016), har undersøkt hva som er normal pustefrekvens hos friske nyfødte.

– Pustefrekvensen er lett å telle, og når man kjenner til hva som er normalt, kan dette være en nyttig måte å overvåke nyfødte barn på. Å telle pusten ved å holde stetoskopet foran nese og munn er en god metode, ettersom man da unngår å uroe barnet ved å kle av det. I tillegg er det enkelt og krever ikke kostbart utstyr, har barnelege Lars Tveiten ved Sykehuset innlandet Elverum, førsteforfatter for studien, uttalt til Tidsskriftet.

Prematurt fødte barn blir overvåket nøye fordi de har høy risiko for sykdom.

LES OGSÅ: Blodforgiftning (sepsis)

Dette påvirker pusten

Vi mennesker tenker ikke over at vi puster. Det er noe som skjer helt naturlig - heldigvis. Pusten vil automatisk og ubevisst bli påvirket av en eventuell måling. Dette vil kunne påvirke målingen og gi feil resultat. Pusten styres nemlig også av forventet aktivitet.

– Vi kan styre pusten med vilje og kan puste fortere med vilje. Hvis du for eksempel tenker på at du skal jogge, vil du raskt begynne å puste litt fortere, forklarer Aanerud.

Å telle pustefrekvens på et våkent og aktivt barn vil gi mange varierende tall avhengig av aktivitetsnivået.

– Man skal telle respirasjonsfrekvens når barnet er helt i ro, og i praksis vil dette si når barnet sover. Tell et helt minutt, for å få et riktigst mulig tall, råder Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefssvarlege på Lommelegen.no:

– Det er greit å vite hvordan dette gjøres, for ikke sjeldent vil man bli spurt av lege eller legevaktssentral om hva pustefrekvensen er, for det er noe lege og legevaktsentral ofte trenger å vite for å avgjøre alvorlighets- og hastegrad ved sykdom.

LEGEN SVARER: Les hva allmennlegen sier om barn og hvilepuls.

Sykdom kan gjøre at du puster fortere eller saktere

– Hvilke tilstander kan medføre for rask eller sakte frekvens?

– Pusten styres av kjemoreseptorer i blodet, i hjernestammen og i muskulatur. Det reagerer på karbondiksid, oksygen og hydrogenioner, som er med på å regulere pusten. Ved lavt oksygen, vil man puste raskere. Ved høy CO2 vil man puste raskere, mens tilstander som gir høyt nivå av syre i blodet (nyresvikt, forverring av diabetes eller andre tilstander) vil gi økt pusting, sier Aanerud.

Tisltander hvor du mangler syre i blodet, som for eksempel ved oppkast, vil gjøre at du puster mindre enn vanlig.

– Pusten styres fra respirasjonssenteret i hjernestammen. Den får beskjed fra reseptorer i lunge, i blodårer og i muskulatur og i hjernebarken. Strekkreseptorer i lunge påvirker pusten, mens kjemiske stoffer i forurensning som irriterer lungene kan være med å øke pustefrekvensen, forteller hun.

Andre tilstander som kan gjøre at vi får økt pustefrekvens:

• Angst
• Smerte
• Stress
• Ved infeksjoner

En del legemidler eller kjemiske substanser kan sløve pustesenteret. Det kan være narkotiske midler, sovetabletter, beroligende medisiner og smertestillende.

– Med dette menes det ikke smertestillende som paracet, men medisiner med trekantvarsel på, som for eksempel paralgin forte og morfinpreparater, sier Aanerud.

LES OGSÅ: Astma

Andre tilstander som kan gi problemer med pusten:

• Hjerneskade
• Hjerneblødning
• Noe som rammer pustesenteret mekanisk

LES OGSÅ: Punktert lunge (spontan pneumothorax)

Når bør du oppsøke lege?

«Puster jeg fort? Ja, jeg puster litt fort!»

– Hvis du bare fokuserer på pustefrekvens, er det ikke grunn nok til å oppsøke lege. Hvis du derimot opplever deg tungpustet kan du kontakte lege. Hvis du har en kjent lungesykdom eller en annen sykdom i tillegg til endret pust, kan det også være grunn nok, sier Aanerud.

For å kontakte lege for pustefrekvens, er det ofte vesentlig med et annet symptom i tillegg.

– De færreste kommer til legen og sier at «jeg puster så fort». De aller fleste tenker ikke på pusten sin, forteller hun.