Hoster opp blod: Hva kan være årsaken?

Hvis man hoster opp slim med blod eller har blod i spytt, blir man naturlig nok bekymret. Blodtilblandet oppspytt kan ha mange forskjellige årsaker, noen alvorlige og andre mer uskyldige.

BLODTILBLANDET OPPSPYTT: Oftest finner man årsaken i lungene, men det kan også være andre steder blodet kommer fra. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BLODTILBLANDET OPPSPYTT: Oftest finner man årsaken i lungene, men det kan også være andre steder blodet kommer fra. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Blodig oppspytt er som oftest helt uskyldig, men kan også være tegn på en alvorlig sykdom i luftveiene, og hos personer over 40 år skal lungekreft alltid mistenkes til det motsatte er bevist.

På det medisinske fagspråket er blodig oppspytt kjent som hemoptyse.

Større blødninger i luftveiene vil kunne være akutt farlig siden blodet kan tette luftveiene og også grunnet blodtap. Videre følger noen mulige årsaker til blodtilblandet oppspytt.

Årsaker til blodtilblandet oppspytt:

Hoste

Kraftig hoste kan få små overfladiske blodårer i luftveiene til å sprekke, noe som kan medføre mindre eller større mengder blod i oppspyttet. En viktig årsak til dette er bronkitt, enten akutt eller kronisk.

Lungebetennelse

Ved lungebetennelse kan man noen ganger se blodig oppspytt, eventuelt rustfarget sekret, som tegn på betennelse i de nedre luftveiene.

Les mer om lungebetennelse

Lungekreft

De fleste former for kreft i lungene vil kunne gi blodig oppspytt som et potensielt symptom, selv om mange med lungekreft ikke får det. Lungekreft skal alltid mistenkes til det motsatte er bevist hos de over 40 år med blodtilblandet oppspytt, og er hovedgrunnen til at dette tegnet alltid må tas alvorlig og utredes videre, om det ikke foreligger en annen, helt åpenbar årsak.

Les mer om lungekreft

Andre årsaker:

  • Bronkiektasier - lokale utvidelser av luftveiene.
  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).
  • Blodpropp i lungen (lungeemboli). En blodpropp i lungene kan gi blodtilblandet oppspytt, ofte ledsaget av tungpust og respirasjonsavhengig hoste.
  • Vann i lungene (lungeødem). Lungeødem gir typisk hvitlig, skummende oppspytt, som kan bli rosafarget eller rødlig ved blodtilblanding.
  • Tuberkulose.
  • Soppinfeksjoner i lungene.
  • Blodfortynnende medikamenter eller tilstander som øker blødningsrisiko.
  • Prosedyrer i relasjon til luftveiene, som intubasjon (sikring av luftveiene ved at det føres et rør ned i luftrøret), eller bronkoskopi (prosedyre der et instrument føres ned i luftveiene for å inspisere innsiden av disse, og eventuelt ta prøver).
  • Fremmedlegemer. Et fremmedlegeme i luftveiene kan gi blodig oppspytt grunnet direkte skade av slimhinnene eller som følge av betennelsen som etter hvert oppstår.

Hva kan forveksles med blodtilblandet oppspytt fra luftveiene?

Når bør man søke lege?

Blodig oppspytt kan være helt uskyldig, men det kan også være et tegn på mer alvorlig sykdom i luftveiene, særlig hos godt voksne. Ved blodig oppspytt bør man søke lege for videre undersøkelse og utredning.

Undersøkelser

Dersom det ikke foreligger en annen åpenbar årsak vil bildediagnostikk av lungene være et naturlig neste steg, for å kunne hjelpe utelukke kreftsykdom i lungene som en årsak. Ved store, akutte blødninger fra luftveiene vil annen akuttbehandling bli aktuelt, som inkluderer stabilisering av pasientens vitale funksjoner (oksygentilførsel, blodtrykk, puls, med mer), samt beskyttelse av den ikke-blødende lungen inntil man får stoppet den pågående blødningen.

Kilder

Revisjon og utvidelse av Rune Erlandsen 29.11.2018. Kilder ved revisjon: BMJ
Artikkelen ble opprinnelig, og i kortere form skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger. 22.09.2003

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer