Hva er atelektase
Atelektase er en tilstand i lungene der hele, eller deler av lungen er sammenfalt, og dermed ikke inneholder luft. Dette medfører at man mister lungevolum og den normale gassutvekslingen i lungene blir hemmet. Dette gjør det tyngre å puste. Vanligvis blir bare enkelte områder av lungene affisert. (1, 2, 3)
Årsak
Det er mange tilstander som kan gi atelektase. Årsaken til atelektase kan inndeles i to hovedgrupper - om det foreligger blokkering av luftveiene eller om det er ingen blokkering av luftveiene.
Blokkering av luftveiene: Blokkering av luftveiene kalles også obstruktiv atelektase. Det er flere grunnet til at luftveiene kan bli blokkert, eksempler på noen av de vanligste er:
- Slimstagnasjon: Slimstagnasjon i luftveiene er en vanlig årsak til atelektase. Slimstagnasjon kan hindre luftstrømmen til deler av lungene, og disse delene vil da kunne klappe sammen.
- Fremmedlegeme: Hvis man får et fremmedlegeme i luftveiene er det vanlig med påfølgende atelektase fordi luftstrømmen blir blokkert.
- Svulst: En svulst i luftveiene vil kunne hindre luftstrømmen og dermed gi atelektase.
- Etter operasjon: Operasjon med narkose er en vanlig årsak til atelektase. Det er flere grunner til at operasjon gir risiko for atelektase. Narkosen i seg selv påvirker gassutvekslingen i lungene, samt pustemønsteret. I tillegg vil hosterefleksen bli nedsatt, som kan føre til økt slimdannelse. Operasjon kan også føre til at både hosting og dyp pusting blir smertefullt. Inadekvat hosting og pustemønster øker risikoen for atelektase.
LES OGSÅ: Lungekreft
Ingen blokkering av luftveiene: Kalles også non-obstruktiv atelektase. Det er flere årsaker som kan gi atelektase uten at luftveiene er blokkert, eksempler på årsaker er:
- Arrvev: Arrvev i lungene kan gi atelektase. Arrvev kan oppstå etter skade mot lungene, kirurgi og lungesykdommer.
- Væske i pleurarommet, også kalt pleuravæske.
- Lungebetennelse.
- Skade mot brystet og lungene.
- Svulst: En stor svulst kan gi atelektase hvis den fører til at lungevevet blir presset sammen. Dette er en ikke-blokkerende atelektase, til forskjell fra en svulst i luftveiene som blokkerer luftstrømmen.
- Mangel og svikt i surfaktant: Surfaktant er et protein som produseres i lungene og er avgjørende for at lungene skal kunne utvide seg. Barn som er født for tidlig kan noen ganger mangle produksjonen av surfaktant, og de kan utvikle en alvorlig lungetilstand. Voksne kan utvikle akutt lungesviktsyndrom – ARDS, der surfaktanten ikke fungerer slik den skal. (1, 2, 3, 4).
LES OGSÅ: Gravid uke for uke
Slik vet du om du har lungebetennelse
Utbredelse
Atelektase er en relativt vanlig tilstand. Særlig etter større operasjoner er atelektase et vanlig fenomen. (1, 3).
Risikofaktorer
- Kirurgi og narkose.
- Skade mot brystet og lungene.
- Smerter ved pusting.
- Svelgvansker og nedsatt hosterefleks uansett årsak.
- Medisiner som påvirker pustemønsteret negativt. (1, 3)
LES OGSÅ: Hva skjer egentlig under en narkose?
Lungekreft
Symptomer
Symptomer som ses ved atelektase er blant annet:
- Hoste.
- Tungpust.
- Rask, overfladisk pusting.
- Hvesende pust.
- Når legen lytter på lungene kan pustelydene høres svakt, eller ikke høres i det hele tatt. Det kan også høres såkalte fremmedlyder – altså lyder over lungene som normalt ikke skal være der. (1, 3)
LES MER OM: Kortpustet eller tungpustet: Hva kan årsaken være?
Andre diagnoser
Andre sykdommer og tilstander kan ha lignende symptomer som atelektase, eksempler på slike sykdommer og tilstander er:
- Lungekreft.
- Punktert lunge.
- Blodpropp i lungene.
- Lungebetennelse.
- Væske i pleurarommet, også kalt pleuravæske. (1, 3)
LES MER OM: Er lungebetennelse smittsomt?
Diagnostikk
I utgangspunktet kan en vanlig røntgenundersøkelse av lungene være tilstrekkelig for å sette diagnosen. Noen ganger gjør man ytterligere undersøkelser for å se hvor utbredt og hvor alvorlig tilstanden er, samt for å finne underliggende årsak.
- CT undersøkelse og ultralyd: CT undersøkelse og ultralyd kan gi tilleggsinformasjon om tilstanden og underliggende årsak.
- Bronkoskopi: Hvis man mistenker at en blokkering slik som en svulst, fremmedlegeme eller slimstagnasjon, er årsaken til atelektasen, kan man gjøre en bronkoskopi. Bronkoskopi gjøres ved at en skop med kamera føres ned i luftveiene, man får da visuelt fremstilt luftveiene samtidig som man kan fjerne eventuelle blokkeringer.
- Blodgass: Blodgass er en blodprøve som tas fra det arterielle blodet – altså blodet som kommer ut fra hjertet. Blodgass viser blodets innhold av de forskjellige gassene. (1, 3, 5)
Behandling
Behandlingen avhenger av hva årsaken er. Ofte vil milde former for atelektase gå over av seg selv innen tre måneder.
Hvis årsaken er slim som er vanskelig å få hostet opp, kan det forsøkes med slimløsende midler. Ved smerter som gjør at man ikke klarer å hoste ordentlig kan det gis smertestillende.
Puste- og hosteteknikker som hjelper til å puste dypt og derav utvider lungen kan også hjelpe, ofte vil fysioterapeut hjelpe til med slike pusteteknikker.
Hvis det er en blokkering som er årsak til atelektasen vil det gis spesifikk behandling mot dette. Eksempler er at fremmedlegeme i luftveiene fjernes. Ved kreftsvulst som blokkerer gis det behandling mot kreften. (1, 3)
Komplikasjoner
Ved mild atelektase er det god prognose. Men ved mer alvorlige tilfeller, ofte hos syke pasienter, kan det oppstå komplikasjoner slik som lungebetennelse, for lite oksygen i blodet eller respirasjonssvikt. (1, 3)
Prognose
Prognosen avhenger av hvor alvorlig atelektasen er og hva som er underliggende årsak. Som regel går atelektase over av seg selv etter en stund, gjerne innen 3 mnd. Innleggelse på sykehus grunnet atelektase alene er sjeldent. (1, 3)
Kilder
2) Store medisinske leksikon, Atelektase
3) Grott K, Dunlap JD. Atelectasis. [Updated 2019 Aug 22]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2020 Jan-.