Atelektase

Atelektase er når hele, eller deler, av lungen er sammenfalt, og derfor ikke inneholder luft. Tilstanden gjør det tyngre å puste.

ATELEKTASE: Atelektase er en tilstand som rammer lungene. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
ATELEKTASE: Atelektase er en tilstand som rammer lungene. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er atelektase

Atelektase er en tilstand i lungene der hele, eller deler av lungen er sammenfalt, og dermed ikke inneholder luft. Dette medfører at man mister lungevolum og den normale gassutvekslingen i lungene blir hemmet. Dette gjør det tyngre å puste. Vanligvis blir bare enkelte områder av lungene affisert. (1, 2, 3)

Årsak

Det er mange tilstander som kan gi atelektase. Årsaken til atelektase kan inndeles i to hovedgrupper - om det foreligger blokkering av luftveiene eller om det er ingen blokkering av luftveiene.

Blokkering av luftveiene: Blokkering av luftveiene kalles også obstruktiv atelektase. Det er flere grunnet til at luftveiene kan bli blokkert, eksempler på noen av de vanligste er:

  • Slimstagnasjon: Slimstagnasjon i luftveiene er en vanlig årsak til atelektase. Slimstagnasjon kan hindre luftstrømmen til deler av lungene, og disse delene vil da kunne klappe sammen.
  • Fremmedlegeme: Hvis man får et fremmedlegeme i luftveiene er det vanlig med påfølgende atelektase fordi luftstrømmen blir blokkert.
  • Svulst: En svulst i luftveiene vil kunne hindre luftstrømmen og dermed gi atelektase.
  • Etter operasjon: Operasjon med narkose er en vanlig årsak til atelektase. Det er flere grunner til at operasjon gir risiko for atelektase. Narkosen i seg selv påvirker gassutvekslingen i lungene, samt pustemønsteret. I tillegg vil hosterefleksen bli nedsatt, som kan føre til økt slimdannelse. Operasjon kan også føre til at både hosting og dyp pusting blir smertefullt. Inadekvat hosting og pustemønster øker risikoen for atelektase.

LES OGSÅ: Lungekreft

SLIMSTAGNASJON: Bildet illustrerer en gren av luftrøret som kalles bronkie. Den ene bronkien er frisk med åpent luftrør, og luften kan da strømme uhemmet til lungen. Den andre bronkien inneholder mye slim, det er dermed mindre plass i luftrøret og luftstrømmen kan derfor bli hindret. Dette kan føre til atelektase. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SLIMSTAGNASJON: Bildet illustrerer en gren av luftrøret som kalles bronkie. Den ene bronkien er frisk med åpent luftrør, og luften kan da strømme uhemmet til lungen. Den andre bronkien inneholder mye slim, det er dermed mindre plass i luftrøret og luftstrømmen kan derfor bli hindret. Dette kan føre til atelektase. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Ingen blokkering av luftveiene: Kalles også non-obstruktiv atelektase. Det er flere årsaker som kan gi atelektase uten at luftveiene er blokkert, eksempler på årsaker er:

  • Arrvev: Arrvev i lungene kan gi atelektase. Arrvev kan oppstå etter skade mot lungene, kirurgi og lungesykdommer.
  • Væske i pleurarommet, også kalt pleuravæske.
  • Lungebetennelse.
  • Skade mot brystet og lungene.
  • Svulst: En stor svulst kan gi atelektase hvis den fører til at lungevevet blir presset sammen. Dette er en ikke-blokkerende atelektase, til forskjell fra en svulst i luftveiene som blokkerer luftstrømmen.
  • Mangel og svikt i surfaktant: Surfaktant er et protein som produseres i lungene og er avgjørende for at lungene skal kunne utvide seg. Barn som er født for tidlig kan noen ganger mangle produksjonen av surfaktant, og de kan utvikle en alvorlig lungetilstand. Voksne kan utvikle akutt lungesviktsyndrom – ARDS, der surfaktanten ikke fungerer slik den skal. (1, 2, 3, 4).

LES OGSÅ: Gravid uke for uke

Utbredelse

Atelektase er en relativt vanlig tilstand. Særlig etter større operasjoner er atelektase et vanlig fenomen. (1, 3).

Risikofaktorer

  • Kirurgi og narkose.
  • Skade mot brystet og lungene.
  • Smerter ved pusting.
  • Svelgvansker og nedsatt hosterefleks uansett årsak.
  • Medisiner som påvirker pustemønsteret negativt. (1, 3)

LES OGSÅ: Hva skjer egentlig under en narkose?

Symptomer

Symptomer som ses ved atelektase er blant annet:

  • Hoste.
  • Tungpust.
  • Rask, overfladisk pusting.
  • Hvesende pust.
  • Når legen lytter på lungene kan pustelydene høres svakt, eller ikke høres i det hele tatt. Det kan også høres såkalte fremmedlyder – altså lyder over lungene som normalt ikke skal være der. (1, 3)
LYTTE PÅ LUNGENE: Ved mistanke om atelektase er det naturlig at legen lytter over lungene. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
LYTTE PÅ LUNGENE: Ved mistanke om atelektase er det naturlig at legen lytter over lungene. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

LES MER OM: Kortpustet eller tungpustet: Hva kan årsaken være?

Andre diagnoser

Andre sykdommer og tilstander kan ha lignende symptomer som atelektase, eksempler på slike sykdommer og tilstander er:

LES MER OM: Er lungebetennelse smittsomt?

Diagnostikk

I utgangspunktet kan en vanlig røntgenundersøkelse av lungene være tilstrekkelig for å sette diagnosen. Noen ganger gjør man ytterligere undersøkelser for å se hvor utbredt og hvor alvorlig tilstanden er, samt for å finne underliggende årsak.

ATELEKTASE PÅ RØNTGEN: Røntgenbildet viser atelektase i nedre del av høyre lunge (til venstre på bildet). Luft blir svart på røntgenbilder. I nedre del av høyre lunge er det hvitt, altså inneholder den del av lungen svært lite luft. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
ATELEKTASE PÅ RØNTGEN: Røntgenbildet viser atelektase i nedre del av høyre lunge (til venstre på bildet). Luft blir svart på røntgenbilder. I nedre del av høyre lunge er det hvitt, altså inneholder den del av lungen svært lite luft. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
  • CT undersøkelse og ultralyd: CT undersøkelse og ultralyd kan gi tilleggsinformasjon om tilstanden og underliggende årsak.
  • Bronkoskopi: Hvis man mistenker at en blokkering slik som en svulst, fremmedlegeme eller slimstagnasjon, er årsaken til atelektasen, kan man gjøre en bronkoskopi. Bronkoskopi gjøres ved at en skop med kamera føres ned i luftveiene, man får da visuelt fremstilt luftveiene samtidig som man kan fjerne eventuelle blokkeringer.
  • Blodgass: Blodgass er en blodprøve som tas fra det arterielle blodet – altså blodet som kommer ut fra hjertet. Blodgass viser blodets innhold av de forskjellige gassene. (1, 3, 5)

Behandling

Behandlingen avhenger av hva årsaken er. Ofte vil milde former for atelektase gå over av seg selv innen tre måneder.

Hvis årsaken er slim som er vanskelig å få hostet opp, kan det forsøkes med slimløsende midler. Ved smerter som gjør at man ikke klarer å hoste ordentlig kan det gis smertestillende.

Puste- og hosteteknikker som hjelper til å puste dypt og derav utvider lungen kan også hjelpe, ofte vil fysioterapeut hjelpe til med slike pusteteknikker.

Hvis det er en blokkering som er årsak til atelektasen vil det gis spesifikk behandling mot dette. Eksempler er at fremmedlegeme i luftveiene fjernes. Ved kreftsvulst som blokkerer gis det behandling mot kreften. (1, 3)

Komplikasjoner

Ved mild atelektase er det god prognose. Men ved mer alvorlige tilfeller, ofte hos syke pasienter, kan det oppstå komplikasjoner slik som lungebetennelse, for lite oksygen i blodet eller respirasjonssvikt. (1, 3)

Prognose

Prognosen avhenger av hvor alvorlig atelektasen er og hva som er underliggende årsak. Som regel går atelektase over av seg selv etter en stund, gjerne innen 3 mnd. Innleggelse på sykehus grunnet atelektase alene er sjeldent. (1, 3)

Kilder

1) Mayo Clinic, Atelectasis

2) Store medisinske leksikon, Atelektase

3) Grott K, Dunlap JD. Atelectasis. [Updated 2019 Aug 22]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2020 Jan-.

4) Store medisinske leksikon, Surfaktant

5) Store medisinske leksikon, blodgasser

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer