Lynch syndrom

Hvis du er bærer av et bestemt gen har du en markant høyere risiko for å bli rammet av tarmkreft og noen andre kreftformer i løpet av livet.

LYNCHS SYNDROM: Tarmkreft i tidlig alder kan gi mistanke om at du er bærer av et gen som gir økt risiko for noen kreftformer, blant annet tarmkreft som du ser på bildet. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
LYNCHS SYNDROM: Tarmkreft i tidlig alder kan gi mistanke om at du er bærer av et gen som gir økt risiko for noen kreftformer, blant annet tarmkreft som du ser på bildet. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Sykepleier
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Lynch syndrom er hvis du bærer et bestemt gen som gir risiko for å utvikle noen ulike former for kreft. Lynch syndrom ble tidligere kalt hereditær non-polypose colorectal cancer (HNPCC).

Lynch syndrom er ansvarlig for omtrent to til fem prosent av alle tilfeller av kolorektal kreft, altså kreft i tykktarm og kreft i endetarm. Men det gir også riksiko for andre typer kreft.

Du trenger bare arve genet fra en av foreldrene dine, og syndromet rammer både kvinner og menn.

Risiko for å utvikle kreft

Familier med Lynchs syndrom har en betydelig økt livstidsrisiko for tykk- og endetarmskreft og andre kreftsvulster. Tarmkreft oppstår i yngre alder enn ellers vanlig. (1)

Litt avhengig av hvilket gen som er affisert kan man også ha risiko for kreft i andre organsystemer, for kvinner spesielt livmorkreft og eggstokkreft.

En nyere studie fra USA viser at Lynch syndrom kan knyttes til flere kreftformer enn det man tidligere har trodd, og viser dermed at syndromet medfører høyere risiko for å utvikle også andre krefttyper. (2)

Ifølge Canser.net vil pasienter med Lynch syndrom også ha noe øket risiko for disse kreftformene: Kreft i magesekken, brystkreft, kreft i nyre og urinveier, tynntarmskreft, bukspyttkjertelkreft, lever og galleblærekreft. (3)

Diagnosen stilles med gentest

Hvis sykehistorien viser lignende sykdommer hos nære slektninger, kan legen din vurdere om du bør gjennomføre gentester.

Det finnes flere genetiske sykdommer kan forårsake kolorektal kreft relativt tidlig i voksenlivet. Familiær adenomatøs polypose (FAP)og Peutz Jeghers syndrom er eksempel på andre arvelige sykdommer som også gir økt risiko for tarmkreft.

Undersøkelser og behandling

Hvis det er påvist Lynch syndrom vil man bli henvist til legespesialist i medisinsk genetikk som gir anbefaling om de ulike helsetiltakene i familier med påvist eller sannsynlig mutasjon. Genetikeren henviser pasienten til oppfølging hos relevant spesialist eller fastlege, som har ansvar for videre oppfølging.

Har man først fått stilt diagnosen Lynch syndrom skal man screenes med blant annet kolonoskopi annethvert år fra man er 25 år gammel. Regelmessig koloskopi av Lynch syndrom-familier har vist å redusere forekomsten av tykk- og endetarmskreft. Litt avhengig av hvilket gen som er affisert skal man også overvåkes for kreft i andre organsystemer, for kvinner er det spesielt endometriekreft (i livmoren) og eggstokkreft.

Behandlingen kan i enkelte tilfeller være helt eller delvis fjerning av tykktarm, på grunn av fare for nye svulster. Noen velger også å fjerne eggstokker og livmor som et forebyggende tiltak.

Kilder:

Full revisjon og utvidelse 08.03.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved revisjon: Helsebiblioteket – retningslinjer Lynchs Syndrom 2) Dagens Medisin: Flere nye kreftformer tilknyttes Lynch Syndrom 3) Canser.net: Lynchs Syndrome

Artikkelen er delvis basert på eldre artikkel på Lommelegen: HNPCC (arvelig kolorektal kreft) Opprinnelig skrevet av Eyolf Klæboe Faleide, 31.08.2009. Kilde: Tidsskriftet for Lege

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer