Tarmkreft, eller kolorektal kreft, er en samlebetegnelse på disse typene kreft:
- Kolonkreft: Kkreft som oppstår i tykktarmen
- Rektalkreft eller analkreft: Kreft som oppstår i endetarmen (rektum)
De beskrives ofte sammen fordi de er like typer kreft og oppfører seg likt. Det er noen forskjeller i behandling av de to, og det er også litt forskjellig prognose og respons på behandling.
Hvor vanlig er tarmkreft?
Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tykk- og endetarmskreft. Hver dag får ti nordmenn påvist denne kreftformen, som ofte ikke gir symptomer før sent i sykdomsforløpet.
Kvinner får oftere tykktarmskreft og menn oftere endetarmskreft. Det er ca. 3600 nye tilfeller av disse typene kreft i Norge hvert år.
Kolorektal kreft – heretter kalt tarmkreft – begynner som regel som en polypp i tarmen eller endetarmen. Noen typer polypper har en høyere sjanse for å utvikle seg til kreft, særlig adenomatøse polypper, polypper som starter i kjertelceller i tarmslimhinnen.
Nå får alle 55-åringer tilbud om krefttest
Årsaker til kreft i tykktarm og endetarm
De fleste typer kreft skyldes en geneforandring innvendig i en celle eller en gruppe celler. Visse gener hjelper celler til å vokse og andre holder vekst under kontroll. Hvis disse genene muteres, det vil si forandres fra å gjøre sin normale jobb, kan vi se at celler enten begynner å vokse for fort eller at de ikke stopper å vokse.
Når celler begynner å dele seg ukontrollert inne i tarmen, danner de en svulst. En slik svulst kalles en tumor på fagspråket. En svulst trenger ikke å være farlig, den kan være både godartet og ondartet. En ondartet svulst er det samme som en kreftsvulst. (3)
Noen ganger vil cellene løsrive seg fra svulsten, ta seg inn i blodårer eller lymfeårer, slå seg ned andre steder i kroppen og danne nye svulster. Det er dette som kalles spredning (metastaser) (3)
Arvelighet
Mellom fem og ti prosent av krefttilfellene skyldes arv; det betyr at de fleste krefttilfeller ikke er arvelige. (2)
Man kan ha arvelige genforandringer som kan lede til tykktarm- eller endetarmskreft, eller det som er vanligst, en tilegnet genforandring/mutasjon som skjer mens vi lever.
Det finnes risikofaktorer for å utvikle disse genforandringene, men vi vet ikke veldig mye enda om hvem som har hvilken risiko for å utvikle kreft basert på disse risikofaktorene.
Det finnes flere arvelige sykdommer som gir høy risiko for tarmkreft relativt tidlig i voksenlivet:
Ved mistanke om arvelig kreft, skal du og din familie tilbys genetisk veiledning og utredning i regi av spesialavdelinger for medisinsk genetikk. I Norge er det slike avdelinger ved disse sykehusene: St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge. (2)
Symptomer på cøliaki
Disse kreftsymptomene bør du ta på alvor
Screening
Det er anbefalt å foreta en koloskopi undersøkelse av tarmen som en masseundersøkelse av befolkningen for å forebygge tarmkreft og behandle tarmkreft i tidlige stadier. Mange tilfeller av tarmkreft utvikler seg via forstadier via polypper i tarmen. Ved å finne og fjerne de mest alvorlige forstadiene kan en redusere risiko for at alvorlig kreftsykdom kan utvikle seg. (1)
Det er besluttet å innføre screening mot tarmkreft i Norge. I det nasjonale screeningsprogrammet vil deltakerne tilbys en test på usynlig blod i avføringen. Programmet skal rulles gradvis ut fra 2019 og en del av programmet skal gjennomføres som en randomisert studie med sammenligning av avføringstest mot koloskopi.
LES OGSÅ: Reflukssykdom gir sure oppstøt
Risikofaktorer
Disse faktorene gir større risiko for å utvikle tarmkreft:
- Overvekt
- Lite fysisk utfoldelse
- Visse dietter, særlig hvis man spiser mye rødt kjøtt. Motsatt set det ut til at et kosthold med mye frukt, grønnsaker og høyt fiberinnhold ser ut til å forebygge kolorektal kreft.
- Røyking
- Høyt alkoholforbruk
- Alder
- Kolorektal kreft hos andre familiemedlemmer
- Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
- Tarmpolypper hos en selv eller hos familiemedlemmer
- Arvelige syndromer
Symptomer på tarmkreft
Mange som har kolorektal kreft har ingen symptomer i tidlige stadier, men man kan få symptomer etter hvert som kreften blir større. Vanlige forandringer er:
- Forandring i avføringsmønster, størrelse, konsistens
- Blod i endetarm eller i avføring
- Slim i avføring
- Langvarig ubehag i magen, smerter, gass eller magekramper
- En følelse av å ikke tømme seg etter avføring
- Utmattethet, tretthet
- Vekttap uten synlig grunn
- Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)
Blod i avføring: Når skal man gå til lege?
Er du redd for tarmkreft?
Hvis du har noen av symptomene listet ovenfor, betyr det ikke at du har tarmkreft. Disse symptomene kan være tegn på mange andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Se liste lenger ned.
Når oppsøke lege?
Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.
Kan det være noe annet?
Symptomene man kan ha ved tarmkreft kan være like som ved andre diagnoser. Og sannsynligheten for at det er noe annet enn tarmkreft er mest sannsynlig, da plager fra tarmkanalen opptrer hyppig hos mennesker flest.
- Hemoroider: Uskyldig tilstand som kan forårsake frisk blod i avføring
- Matintoleranse
- Cøliaki
- Irritabel tarmsyndrom (IBS)
- Inflammatorisk tarmsykdom (Ulcerøs kollitt, Crohns sykdom)
- IBS
- Divertikulose
- Skader på tarm etter strålebehandling
- Annen kreft i mage-tarm-kanalen
(5)
Lynch syndrom: Arvelig tarmkreft
6 matvaner som kan forebygge kreft
Diagnose
Diagnose foretas vanligvis via koloskopi, røntgen og blodprøver.
Etter diagnose tas videre prøver for å se hvilket stadium kreften er i, og vanligvis må man gjennomgå kirurgi for å fjerne svulsten og eventuelt deler av tarmen for endelig diagnose.
LES OGSÅ: Lungekreft
Fire stadium ved tarmkreft
Tarmkreft inndeles i fire stadium, ut fra svulstens gjennomtrengning av tarmen og spredning.
- Stadium I: Kreften har vokst inn i tarmslimhinnen, men ikke gjennom veggen av tarmen
- Stadium II: Kreften har vokst gjennom veggen av tarmen, men har ikke spredd seg til lymfeknuter
- Stadium III: Kreften har spread seg til lymfeknuter, men har ikke spredd seg til andre organer
- Stadium IV: Tarmkreft med spredning (metastaser). Kreften har spredd seg til andre organer som lunger og lever.
LES OGSÅ: Kreft i magesekken
Behandling av tarmkreft
Behandling avhenger av stadium, og kan inkludere kirurgi, cellegift, stråling, immunterapi og eventuelt lindrende behandling hvis kreften ikke kan behandles på annen måte.
Forskjellen på godartet og ondartet svulster
Kirurgi
Kirurgi ved tarmkreft har de siste tiårene blitt mye forbedret, og fører til at stadig flere blir fullt helbredet av termkreft.
Et lite inngrep kan være nok hvis svulsten er liten. Da kan man bruke et koloskop og fjerne svulsten(e). Instrument føres opp i endetarmen og tarmkanalen. På dette instrumentet har legen et kamera, en lyskilde og operasjonsinstrumenter.
Det som er fint med dette inngrepet er at du slipper du å få et operasjonssår på magen. (3)
Hvis svulsten er større, må du sannsynligvis fjerne deler av tykktarmen og/eller endetarmen. I enkelte tilfeller må man også legge ut tarmen og skape en såkalt stomi, en åpning i huden hvor avføringen kommer ut i en pose man så skifter daglig. Denne stomien kan være permanent eller midlertidig.
Torunn fikk kreftdiagnosen én av 10 overlever
15 spørsmål og svar om screening for tarmkreft
Cellegift
Cellegifter bremser cellevekst eller tar livet av celler. Dette gjør de egnet til kreftbehandling da all kreft er forskjellige former for ukontrollert cellevekst. Cellegiftbehandling (kjemoterapi) kan brukes både før operasjonen for å gjøre kreftsvulsten mindre, eller dersom operasjon ikke er mulig. Cellegift gis som regel intravenøst gjennom en blodåre. Forskning viser at cellegift øker overlevelsen, men kan ha alvorlige bivirkninger. Diaré, opphovning i munn og svelg og sterk tretthetsfølelse er vanlig. Kvalme er også vanlig, men du kan få kvalmestillende legemidler. (3)
Stråling
Stråling har blitt brukt til behandling av kreft i over 100 år og er i dag en del av moderne behandlingsregimer til en rekke kreftformer. Strålebehandling før operasjonen kan øke sjansen for å overleve ved visse sykdomsstadier. Strålebehandling kan også brukes sammen med cellegift etter operasjonen. Da er målet å drepe kreftceller som eventuelt ikke ble fjernet. En kreftspesialist kan forklare deg fordelene og ulempene slik at du kan avgjøre om du skal takke ja til slik behandling.
Pakkeforløp ved tarmkreft
I Norge har det offentlige helsevesenet vedtatt et pakkeforløpet for tykk- og endetarmskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.
Forebygge tarmkreft
Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent, og det er faktorer som øker risikoen for kreft, uten at det er noe du kan gjøre for å påvirke dette. Men forskning viser likevel at det er noen valg som kan minske risikoen for tarmkreft – selv om det ikke er noen garanti mot kreft. Å være i god form er også viktig hvis du skulle få kreft, da vil du tåle behandlingen bedre og har mindre risiko for senskader. (2)
Det er imidlertid også indikasjoner på at tykk- og endetarmskreft skyldes livsstil og at noe forekomst kan forebygges ved:
- Redusert alkoholforbruk
- Sunnere kosthold
- Økt fysisk aktivitet.
- Bruk kondom for å unngå HPV-smitte. HPV-infeksjon øker risikoen for endetarmskreft.
Prognose og dødelighet
Ny og bedre kirurgisk behandling de siste 10 årene har gitt bedre prognose. Dette har ført til at antallet som får tilbakefall til bekkenet er redusert fra rundt 30 prosent til under 10 prosent. (4)
Prognose avhenger av stadium av kreft.
- Hvis kreft oppdages på stadium I har en 92 % overlevelse 5 år etter diagnose.
- Hvis kreften oppdages på stadium IV er 5-års overlevelsesprosenten rundt 11 %.
LES OGSÅ: Leverkreft
Har du spørsmål om kreft?
Kreftforeningen har en egen tjeneste hvor du som har spørsmål om kreft kan kontakte sykepleier: Kreftlinjen. Tjenesten er gratis, åpen for alle og du kan være anonym.
Kilder:
Revisjon 23.05.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved revisjon 1) Kreftregisteret: screening 2) Kreftforeningen 3) Helsebiblioteket/BMJ: Kreft i tykktarm og endetarm 4) Kreftregisteret – behandling 5) Oncolex: Tykktarmskreft differensialdiagnoser
Opprinnelig skrevet av indremedisiner Nina Bryhn, 30.11.2016. Kilder: PubMed, MC NCI, NHI, SML
