Kreft i tykktarm og endetarm

Kolorektal kreft er kreft som oppstår enten i tykktarmen eller endetarmen, de to siste delene av fordøyelsessystemet.

KREFT i TYKKTARM: Kreftsvulster kan oppstå på et eller flere steder i tykktarmen eller endetarmen. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
KREFT i TYKKTARM: Kreftsvulster kan oppstå på et eller flere steder i tykktarmen eller endetarmen. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tarmkreft, eller kolorektal kreft, er en samlebetegnelse på disse typene kreft:

De beskrives ofte sammen fordi de er like typer kreft og oppfører seg likt. Det er noen forskjeller i behandling av de to, og det er også litt forskjellig prognose og respons på behandling.

Hvor vanlig er tarmkreft?

Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tykk- og endetarmskreft. Hver dag får ti nordmenn påvist denne kreftformen, som ofte ikke gir symptomer før sent i sykdomsforløpet.

Kvinner får oftere tykktarmskreft og menn oftere endetarmskreft. Det er ca. 3600 nye tilfeller av disse typene kreft i Norge hvert år.
Kolorektal kreft – heretter kalt tarmkreft – begynner som regel som en polypp i tarmen eller endetarmen. Noen typer polypper har en høyere sjanse for å utvikle seg til kreft, særlig adenomatøse polypper, polypper som starter i kjertelceller i tarmslimhinnen.

Årsaker til kreft i tykktarm og endetarm

De fleste typer kreft skyldes en geneforandring innvendig i en celle eller en gruppe celler. Visse gener hjelper celler til å vokse og andre holder vekst under kontroll. Hvis disse genene muteres, det vil si forandres fra å gjøre sin normale jobb, kan vi se at celler enten begynner å vokse for fort eller at de ikke stopper å vokse.

Når celler begynner å dele seg ukontrollert inne i tarmen, danner de en svulst. En slik svulst kalles en tumor på fagspråket. En svulst trenger ikke å være farlig, den kan være både godartet og ondartet. En ondartet svulst er det samme som en kreftsvulst. (3)

Noen ganger vil cellene løsrive seg fra svulsten, ta seg inn i blodårer eller lymfeårer, slå seg ned andre steder i kroppen og danne nye svulster. Det er dette som kalles spredning (metastaser) (3)

TARMKREFT: begynner som regel som en polypp i tarmen eller endetarmen, som senere utvikler seg til en ondartet svulst. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
TARMKREFT: begynner som regel som en polypp i tarmen eller endetarmen, som senere utvikler seg til en ondartet svulst. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Arvelighet

Mellom fem og ti prosent av krefttilfellene skyldes arv; det betyr at de fleste krefttilfeller ikke er arvelige. (2)

Man kan ha arvelige genforandringer som kan lede til tykktarm- eller endetarmskreft, eller det som er vanligst, en tilegnet genforandring/mutasjon som skjer mens vi lever.
Det finnes risikofaktorer for å utvikle disse genforandringene, men vi vet ikke veldig mye enda om hvem som har hvilken risiko for å utvikle kreft basert på disse risikofaktorene.

Det finnes flere arvelige sykdommer som gir høy risiko for tarmkreft relativt tidlig i voksenlivet:

Ved mistanke om arvelig kreft, skal du og din familie tilbys genetisk veiledning og utredning i regi av spesialavdelinger for medisinsk genetikk. I Norge er det slike avdelinger ved disse sykehusene: St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge. (2)

Screening

Det er anbefalt å foreta en koloskopi undersøkelse av tarmen som en masseundersøkelse av befolkningen for å forebygge tarmkreft og behandle tarmkreft i tidlige stadier. Mange tilfeller av tarmkreft utvikler seg via forstadier via polypper i tarmen. Ved å finne og fjerne de mest alvorlige forstadiene kan en redusere risiko for at alvorlig kreftsykdom kan utvikle seg. (1)

Det er besluttet å innføre screening mot tarmkreft i Norge. I det nasjonale screeningsprogrammet vil deltakerne tilbys en test på usynlig blod i avføringen. Programmet skal rulles gradvis ut fra 2019 og en del av programmet skal gjennomføres som en randomisert studie med sammenligning av avføringstest mot koloskopi.

LES OGSÅ: Reflukssykdom gir sure oppstøt

KOLOSKOPI: En innvending undersøkelse av tarmen. Legen kan via skjerm se innsiden av tarmen din. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
KOLOSKOPI: En innvending undersøkelse av tarmen. Legen kan via skjerm se innsiden av tarmen din. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Risikofaktorer

Disse faktorene gir større risiko for å utvikle tarmkreft:

  • Overvekt
  • Lite fysisk utfoldelse
  • Visse dietter, særlig hvis man spiser mye rødt kjøtt. Motsatt set det ut til at et kosthold med mye frukt, grønnsaker og høyt fiberinnhold ser ut til å forebygge kolorektal kreft.
  • Røyking
  • Høyt alkoholforbruk
  • Alder
  • Kolorektal kreft hos andre familiemedlemmer
  • Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
  • Tarmpolypper hos en selv eller hos familiemedlemmer
  • Arvelige syndromer
TYKKTARMKREFT - HVOR? Illustrasjon hvor tykktarmkreft oftest oppstår - de svarte prikkene viser frekvens og lokalisering. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
TYKKTARMKREFT - HVOR? Illustrasjon hvor tykktarmkreft oftest oppstår - de svarte prikkene viser frekvens og lokalisering. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Symptomer på tarmkreft

Mange som har kolorektal kreft har ingen symptomer i tidlige stadier, men man kan få symptomer etter hvert som kreften blir større. Vanlige forandringer er:

Er du redd for tarmkreft?

Hvis du har noen av symptomene listet ovenfor, betyr det ikke at du har tarmkreft. Disse symptomene kan være tegn på mange andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Se liste lenger ned.

Når oppsøke lege?

Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Kan det være noe annet?

Symptomene man kan ha ved tarmkreft kan være like som ved andre diagnoser. Og sannsynligheten for at det er noe annet enn tarmkreft er mest sannsynlig, da plager fra tarmkanalen opptrer hyppig hos mennesker flest.

(5)

Diagnose

Diagnose foretas vanligvis via koloskopi, røntgen og blodprøver.

Etter diagnose tas videre prøver for å se hvilket stadium kreften er i, og vanligvis må man gjennomgå kirurgi for å fjerne svulsten og eventuelt deler av tarmen for endelig diagnose.

LES OGSÅ: Lungekreft

Fire stadium ved tarmkreft

Tarmkreft inndeles i fire stadium, ut fra svulstens gjennomtrengning av tarmen og spredning.

  • Stadium I: Kreften har vokst inn i tarmslimhinnen, men ikke gjennom veggen av tarmen
  • Stadium II: Kreften har vokst gjennom veggen av tarmen, men har ikke spredd seg til lymfeknuter
  • Stadium III: Kreften har spread seg til lymfeknuter, men har ikke spredd seg til andre organer
  • Stadium IV: Tarmkreft med spredning (metastaser). Kreften har spredd seg til andre organer som lunger og lever.

LES OGSÅ: Kreft i magesekken

TARMKREFT FIRE STADIUM: Beregnes ut fra svulstens gjennomtrenging av tarmen og spredning. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
TARMKREFT FIRE STADIUM: Beregnes ut fra svulstens gjennomtrenging av tarmen og spredning. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer


Behandling av tarmkreft

Behandling avhenger av stadium, og kan inkludere kirurgi, cellegift, stråling, immunterapi og eventuelt lindrende behandling hvis kreften ikke kan behandles på annen måte.

Forskjellen på godartet og ondartet svulster

Kirurgi

Kirurgi ved tarmkreft har de siste tiårene blitt mye forbedret, og fører til at stadig flere blir fullt helbredet av termkreft.

Et lite inngrep kan være nok hvis svulsten er liten. Da kan man bruke et koloskop og fjerne svulsten(e). Instrument føres opp i endetarmen og tarmkanalen. På dette instrumentet har legen et kamera, en lyskilde og operasjonsinstrumenter.
Det som er fint med dette inngrepet er at du slipper du å få et operasjonssår på magen. (3)

Hvis svulsten er større, må du sannsynligvis fjerne deler av tykktarmen og/eller endetarmen. I enkelte tilfeller må man også legge ut tarmen og skape en såkalt stomi, en åpning i huden hvor avføringen kommer ut i en pose man så skifter daglig. Denne stomien kan være permanent eller midlertidig.

Cellegift

Cellegifter bremser cellevekst eller tar livet av celler. Dette gjør de egnet til kreftbehandling da all kreft er forskjellige former for ukontrollert cellevekst. Cellegiftbehandling (kjemoterapi) kan brukes både før operasjonen for å gjøre kreftsvulsten mindre, eller dersom operasjon ikke er mulig. Cellegift gis som regel intravenøst gjennom en blodåre. Forskning viser at cellegift øker overlevelsen, men kan ha alvorlige bivirkninger. Diaré, opphovning i munn og svelg og sterk tretthetsfølelse er vanlig. Kvalme er også vanlig, men du kan få kvalmestillende legemidler. (3)

Les mer om cellegift

Stråling

Stråling har blitt brukt til behandling av kreft i over 100 år og er i dag en del av moderne behandlingsregimer til en rekke kreftformer. Strålebehandling før operasjonen kan øke sjansen for å overleve ved visse sykdomsstadier. Strålebehandling kan også brukes sammen med cellegift etter operasjonen. Da er målet å drepe kreftceller som eventuelt ikke ble fjernet. En kreftspesialist kan forklare deg fordelene og ulempene slik at du kan avgjøre om du skal takke ja til slik behandling.

Les mer om strålebehandling

Pakkeforløp ved tarmkreft

I Norge har det offentlige helsevesenet vedtatt et pakkeforløpet for tykk- og endetarmskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Forebygge tarmkreft

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent, og det er faktorer som øker risikoen for kreft, uten at det er noe du kan gjøre for å påvirke dette. Men forskning viser likevel at det er noen valg som kan minske risikoen for tarmkreft – selv om det ikke er noen garanti mot kreft. Å være i god form er også viktig hvis du skulle få kreft, da vil du tåle behandlingen bedre og har mindre risiko for senskader. (2)

Det er imidlertid også indikasjoner på at tykk- og endetarmskreft skyldes livsstil og at noe forekomst kan forebygges ved:

  • Redusert alkoholforbruk
  • Sunnere kosthold
  • Økt fysisk aktivitet.
  • Bruk kondom for å unngå HPV-smitte. HPV-infeksjon øker risikoen for endetarmskreft.

Prognose og dødelighet

Ny og bedre kirurgisk behandling de siste 10 årene har gitt bedre prognose. Dette har ført til at antallet som får tilbakefall til bekkenet er redusert fra rundt 30 prosent til under 10 prosent. (4)

Prognose avhenger av stadium av kreft.

  • Hvis kreft oppdages på stadium I har en 92 % overlevelse 5 år etter diagnose.
  • Hvis kreften oppdages på stadium IV er 5-års overlevelsesprosenten rundt 11 %.

LES OGSÅ: Leverkreft

STOMI: I enkelte tilfeller består behnalingen av å legge ut tarmen, midlertidig eller permanent. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
STOMI: I enkelte tilfeller består behnalingen av å legge ut tarmen, midlertidig eller permanent. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Har du spørsmål om kreft?

Kreftforeningen har en egen tjeneste hvor du som har spørsmål om kreft kan kontakte sykepleier: Kreftlinjen. Tjenesten er gratis, åpen for alle og du kan være anonym.

Kilder:

Revisjon 23.05.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved revisjon 1) Kreftregisteret: screening 2) Kreftforeningen 3) Helsebiblioteket/BMJ: Kreft i tykktarm og endetarm 4) Kreftregisteret – behandling 5) Oncolex: Tykktarmskreft differensialdiagnoser

Opprinnelig skrevet av indremedisiner Nina Bryhn, 30.11.2016. Kilder: PubMed, MC NCI, NHI, SML

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer