Alle 55-åringer får nå tilbud om screening for tarmkreft

En avføringsprøve kan avsløre tarmkreft. Tidlig oppdagelse gir bedre odds for overlevelse.

PRØVESETT: Slik ser prøvesettet du får tilsendt i posten ut, hvis du får tilbud om å være med i tarmscreeningprogrammet. Bilde: Kreftregisteret
PRØVESETT: Slik ser prøvesettet du får tilsendt i posten ut, hvis du får tilbud om å være med i tarmscreeningprogrammet. Bilde: Kreftregisteret Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvert år dør 1600 nordmenn av tarmkreft. Det er 1600 for mange.

Tarmkreft er en av de vanligste krefttypene, og hvert år får 4500 nordmenn diagnosen. Overlevelsen henger sammen med hvor tidlig sykdommen blir oppdaget.

Tall fra Kreftregisteret har vist at mer enn 95 prosent overlever dersom tarmkreften oppdages tidlig. Dette er årsaken til at det nå er igangsatt et tarmscreeningprogram, som har som mål å oppdage tarmkreft tidlig.

Derfor er tarmscreening viktig

Kreftregisteret kan nå melde om at det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft er i gang.

Kristin R. Randel er leder for Tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret. Hun understreker viktigheten av å ta i mot tilbudet selv om man ikke har noen symptomer eller plager.

KRISTIN R. RANDEL: Leder for Tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret. Bilde: Kreftregisteret.
KRISTIN R. RANDEL: Leder for Tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret. Bilde: Kreftregisteret. Vis mer

– Tarmkreft gir ofte få og diffuse symptomer i starten av forløpet, forklarer hun. Tarmscreening kan oppdage tarmkreft før det har gitt symptomer, og tidlig oppdagelse gjør at flere kan overleve sykdommen.

Hun forteller videre at kreft som blir oppdaget tidlig kan behandles enklere enn en langt framskreden kreft kan.

– Samtidig er det ikke alle som behøver å være med i screeningen, påpeker hun. Dersom du er i et kontrollopplegg med koloskopi for kreft, polypper eller inflammatorisk tarmsykdom behøver du ikke delta. For personer med alvorlig kronisk sykdom kan dessuten ulempene være større enn nytten av å delta. Dette er en gruppe vi anbefaler å snakke med fastlegen sin før de bestemmer seg for å delta i programmet.

Deltakelse i tarmscreeningen er frivillig, og det er når som helst mulig å stoppe invitasjonene fra Kreftregisteret.

Når og hvordan blir jeg invitert til å delta?

De fleste som får tarmkreft er over 55 år. Randel forteller at de som fyller 55 år i 2022 får invitasjon til Tarmscreeningprogrammet først.

– Men det vil ta litt tid før vi har rullet ut tilbudet i hele landet, og det betyr at noen vil ha fylt 56 år før de mottar første invitasjon, sier hun.

De som er aktive brukere på helsenorge.no vil få invitasjon til Tarmscreeningprogrammet der.

De som ikke er brukere på helsenorge.no får invitasjon i digital postkasse eller eventuelt som fysisk brev i postkassa.

Slik gjennomfører du prøven

– Prøven er ganske enkel, forteller Randel. Det er en liten avføringsprøve man tar hjemme hos seg selv, og sender inn til analyse.

Omkring to uker etter første invitasjon blir det sendt et prøvesett med bruksanvisning hjem i posten til de som inviteres. Avføringsprøven tar du altså i ro og mak hjemme på eget toalett. Deretter sender du den tilbake i vedlagt konvolutt, hvor portoen allerede er betalt.

– Etter fire uker får alle svar. Det gjelder også de som har et negativt prøveresultat, påpeker Randel.

Negativ vil si at det ikke er påvist blod over terskelverdi i prøven.

I dette tilfellet får du tilsendt en ny avføringsprøve hvert 2. år, i opptil 10 år. Du får ikke flere invitasjoner etter fylte 65 år.

Hva skjer hvis prøven inneholder blod?

– Hvis det blir funnet blod i avføringen får deltaker et brev om dette fra Kreftregisteret. Deretter blir vedkommende kalt inn til koloskopi på sykehuset, forklarer Randel.

Koloskopi er en undersøkelse hvor tykktarmen blir undersøkt ved hjelp av en tynn bevegelig slange som føres inn via endetarmen. Slangen har et kamera på tuppen slik at tarmens innside kan granskes. Under koloskopien kan man få fjernet polypper i tarmen. Slike kan nemlig over tid utvikle seg til kreft.

– Selve undersøkelsen tar rundt 45 minutter. På Kreftregisterets nettsider er det mulig å se en video av hvordan en koloskopi foregår, sier Randel.

Ifølge Kreftregisteret opplever en av fire personer smerte eller ubehag ved undersøkelsen.

– Hvis det er behov for det kan man få smertestillende eller beroligende medisiner, forteller Randel.

Les mer om koloskopi her.

Dette skal du vite før du gjennomfører prøven

Randel understreker at det er svært sjeldent det er brukerfeil med prøvene.

– Men om man venter for lenge med å ta prøven kan selve prøverøret ha gått ut på dato, forklarer hun. Det er også viktig at man leser bruksanvisningen nøye, samt at man kontrollerer at prøveglasset har rett navn.

Hvis det skulle skje en feil som gjør at prøven din ikke kan bli analysert kan Randel berolige deg.

– Dersom prøven ikke kan analyseres, vil deltakeren få nytt prøvesett tilsendt, og beskjed om hva som var feil sist gang, slik at feilen ikke gjentar seg, forteller hun.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer