Prostatakreft utgjør rundt 30 prosent av all kreft blant menn, og rammer omtrent 5000 menn hvert år.
I mange tilfeller vokser kreften langsomt, og er en sykdom man dør med og ikke av. Noen krefttyper er derimot aggressive, vokser raskt og kan føre til et alvorlig forløp.
Tidlige symptomer på prostatakreft
Prostatakreft i tidlig stadium gir ingen symptomer. En liten kreftsvulst kan faktisk være til stede i mange år uten å gi symptomer.
En del menn får derfor påvist prostatakreft på bakgrunn av forhøyet PSA-blodprøve, uten at de har symptomer på sykdom.
Senere symptomer
Etter hvert som kreftsvulsten vokser vil det komme symptomer som for eksempel:
- Svak stråle og hyppig vannlating. Dette skyldes oftest godartet forstørret prostata, som er veldig vanlig hos eldre menn, men kan også være et tegn på kreft.
- Vansker med å tømme urinblæra, fordi kreftsvulsten gjør urinrøret trangt. Dette symptomet ses også hos menn med godartet forstørret prostata, urinveisinfeksjon eller betennelse i prostata, og behøver ikke bety at du har kreft.
- Blod i urinen kan være et symptom på prostatakreft i tidlig fase. Blodet kan enten være synlig for det blotte øye, eller oppdages på en urinprøve. Blod i urinen kan også skyldes nyresten, infeksjon eller blærekreft.
- Smerter ved vannlating
- Blod i sæden er et sjeldent symptom ved prostatakreft, men kan forekomme. Ofte ser man blod i sæden etter det er tatt vevsprøver fra prostata.

Spørsmålene menn ikke tør stille legen
Symptomer på spredning
Hvis kreftsykdommen er kommet langt, kan kreften ha spredt seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet. Symptomer på spredning kan være:
- Smerter i bekkenet og nedre del av ryggen. Raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter som ikke gir seg etter et par uker, bør undersøkes hos lege.
- Nevrologiske symptomer på grunn av svulst som trykker mot nerver og nerverøtter i ryggraden.
- Generelle symptomer på uttalt kreftsykdom, som tretthet, appetittmangel, vekttap, blodmangel, nattesvette og nedsatt allmenntilstand.
- Tegn på at urinen ikke kan komme ut av kroppen som normalt. Da vil det oppstå utvidelse av urinlederen, og væskeansamling av urin i nyrevev- og bekken. Nyresvikt kan også opptre, hvis kreften vokser inn i blærebunnen.

Dette er de vanligste krefttypene i Norge
Hvordan undersøker legen for prostatakreft?
Klinisk undersøkelse
Legen vil starte med en klinisk undersøkelse av prostatakjertelen ved å føre en finger opp i endetarmen for å kjenne på størrelsen og formen på prostatakjertelen.
Mange menn synes dette er flaut, og kvier seg for å dra til legen på grunn av dette, men det er viktig å huske på at dette er ren rutine for fastlegen.
PSA-blodprøve
Hvis legen har mistanke om kreft vil det bli tatt en blodprøve som måler PSA-konsentrasjonen i blodet. Den øker som regel ved kreft, men kan også øke ved godartede prostataplager. PSA-verdien alene er derfor ikke en sikker pekepinn om det er prostatakreft, da den kan gi falske svar.
Transrektal ultralydundersøkelse
Ved mistanke om kreft vil det også utføres en transrektal ultralydundersøkelse. Da føres et instrument inn i endetarmen, og det brukes ultralyd for å se etter mistenkelige områder som ligner kreft.
Prostatabiopsi
Prostatabiopsi er vevsprøver av prostata, og utføres ved at en tynn, hul nål føres inn i prostatakjertelen via endetarmen eller mellomkjøttet. Normalt blir det tatt mellom ti og tolv vevsprøver systematisk fra ulike områder av prostata. I tillegg blir det tatt målrettede biopsier fra mistenkelige områder, hvor det ligner kreft på ultralyd eller MR.

PET-scan undersøker kreft, men også andre sykdommer
Andre bildeundersøkelser
I tillegg til ovenstående, kan det være relevant med andre bildeundersøkelser, for eksempel MR av prostata, eller PET/CT.
Når skal du søke lege?
Ved symptomer på prostatakreft bør du søke lege. Hvis legen mistenker at du har kreft i prostata blir du henvist videre til et pakkeforløp.
Pakkeforløpet er laget for at utredningen og behandlingen skal gå så raskt som mulig, og være den samme uansett hvor i landet du bor.
Les om behandling av prostatakreft her.